Undervektig og sliter med å bli gravid.

[Anonym bruker]

Hei

Jeg har BMI som viser at jeg er undervektig (ikke så mye, da) og strever med å bli gravid. Noen som har noen erfaring med dette? Hva har dere fått av råd fra leger/ jordmor osv?

 

Takk for svar!

 

Fortvilet og lei!!

[Anonym bruker]

Jeg svarer med anonym knappen fordi jeg ikke er over 35.

 

Det første jeg lurer på er om du ønsker å være i den vektklassen du er?? Dersom problemet ditt er at du ømnsker å komme opp i vekt men ikke får det til (slik er det hos meg), så anbefaler jeg dg kalori drikker.

man kan få kjøpt dette på helsekosten. den ene typen er jordbær smak, den er den eneste som er 400 kalorier pr. stk. Det er det meste du får. dersom du drikker mange slike til dagen for en god perioder samtidig som du spiser det du pleier, da vil du kunne gå opp i vekt.

 

Å være undervektig og overvektig kan begge skape problem med å bli gravid

[Anonym bruker]

Jeg ønsker å være i den vektklassen jeg er - ønsker ikke å legge på meg. Det jeg lurer på er bare om jeg er nødt til det - om det da vil være lettere for meg å bli gravid. Da kan jeg jo legge litt på meg og heller ta det av siden, men jeg ønsker det egentlig ikke.....

 

Er du blitt rådet til å gå opp i vekt for å bli gravid?

 

HI

[Anonym bruker]

jeg er i normal vekt nå, men jeg sliter med å holde meg der. Jeg er av den som ikke ønsker å være for tynn. kan jeg spørre deg hvorfor du ønsker å være undervektig??

 

det jeg vet er at dersom det kommer noen til en lege som er for tynn eller for tykk så vil de ofte råde deg til endten å legge på deg eller ta av noen kilo. dette er fordi det ofte gjør det vanskeligere å bli gravid når man ikke er i normal vektklassse. selvfølgelig har det ikke alltid noe å si, men det hjelper klart på å kommer i normal vektklasse.

 

Jeg ville nok hadde jeg vert deg, lagt på meg. Om du skulle bli gravid så legger du nok på deg under graviditeten uansett

[fått attpåklatt]

Forrige gang jeg ble gravid, så var jeg nok etter barometerne undervektig. Jeg spiste sunt og variert, men det var den gangen normalt for meg å veie så lite. Hvis du har det på samme måten, vil jeg si at det ikke er noe i veien for å bli gravid.

 

Hvis du derimot har et unormalt forhold til mat, ville jeg oppsøkt lege for å få bukt med dette. Hvis ønsket ditt om å bli gravid er stort, så er det kanskje en gyllen anledning til å få hjelp med et evnt. spiseproblem.

 

Da jeg ble gravid ordnet kroppen det slik at jeg la på meg mye mer enn normalt de første 3 mnd, slik at jeg hadde litt å gå på. Mnd etter det la jeg på meg helt normalt.

 

Håper det lykkes for deg! :-)

[Anonym bruker]

Nei, nei, det er ikke som dere tror! Det er egentlig en lang historie. Skal prøve å fatte meg i korthet.

 

Jeg fødte mitt første barn i 2007. Vekten før jeg bel gravid var så vidt normal. I løpet av svangerskapet la jeg på meg "bare" ca 7,5 kg. I løpet av det neste året raste jeg så ned pga amming og relaterte problemer. Endte meg å veie ca 7 kg mindre enn da jeg ble gravid. Har så etter det gått opp litt, men veier fremdeles noen kg mindre enn før første graviditet (nå ca 45 kg). Nå ønsker jeg meg en til - men har problemer med å bli gravid. Så lurte jeg på om noen andre har blitt rådet til å gå opp litt i vekt dersom man f eks etter BMI-skalaen blir klassifisert som undervektig.

 

Håper dette forklarte litt mer for dere. Har ikke spiseproblermer, selv om jeg ikke isolert har noe ønske om å legge på meg.o)

 

HI

[fått attpåklatt]

Ok, skjønner :-)

 

Jeg ble gravid med en gang selv om jeg ikke veide så mye (55 kg og 179 høy). Ingen lege fortalte meg at jeg burede legge på meg. Så hvis du er sunn og frisk bør det vel ikke være noe problem. Hvis du er i tvil, så kan du jo ta en prat med legen!

 

Hvor lenge har dere prøvd å bli gravide?

[Anonym bruker]

Vi har prøvd sånn 8-9 måneder. Jeg er 35, så det kan jo ha vel så mye med saken å gjøre, men forrige gang gikk det raskere.

 

Skal ta det opp med lege ved neste anledning.

 

HI

[fått attpåklatt]

Skjønner at du synes det er lenge, men etter det jeg har skjønt av å lese her inne så er ikke det noe unormalt! Vi skal inn i vår 7 pp, og jeg synes det er veldig også er veldig lenge, men jeg har nettopp fått sjekket meg og mannen min har sjekket sædkvalitet. Alt er bra, det er bare å smøre seg med tålmodighet.....grrrrrrrr!

Det er nok bare det at alderen gjør at ting tar litt lenger tid! Ta en tur til legen uansett, du, så blir du nok beroliget :-)

[Anonym bruker]

Oj, oj. Nesten en "tråd" her nå)

Jeg tror du har rett i at det med alderen stresser meg litt, jeg er snart 36. Hva med deg? Egentlig hater jeg å prøve. Man blir litt ødelagt av det. Det føles som man aldri kommer til å greie det.....

Men det har jo skjedd før for oss begge, så det kan jo skje igjen. Tar en tur til legen som du anbefaler. Kan ikke skade. Vi bør vel sikkert snart undersøkes også. Det er så undelig hvordan vi går gjennom så stor del av livet og er redde for å bli gravide, mens når endlig forholdene ligger til rette og vi ønsker det så sterkt, da synes det nesten umulig.... Uff: Lykke til! Vi får være tålmodige og så positive vi klarer - og kose oss med de barna vi allerede er blitt velsignet med!

 

HI

[fått attpåklatt]

Helt enig, man blir stresset, og det er nesten umulig å ikke bli det! Det blir et enormt fokus på det hele tiden! Jeg er 39, så man kjenner jo litt stress i forhold til alderen også! Jeg har akkurat begynt hos en homeopat/akupunktør, og da føler jeg at det skjer noe ihvertfall. Hun har foret meg med homeopatpiller, satt nåler i ørene og gitt fotsoneterapi (det er kjempebehagelig). Jeg har kun vært der 2 ganger, men jeg har litt trua på at det skal gi litt svung på hormonene! Blir spennende de neste pp - kanskje det funker :-)

 

Lykke til, håper spira sitter snart!