Et lite hjertesukk - sikkert mange som er uenig...men men

[Glaglagla!!]

Jeg er gravid i 6 uke....Gleder meg over det som skjer i magen. Leser jo her inne nesten hver dag...Det jeg stusser over er fokuset på SA, MA og hvor livredde man er for å miste...blødninger etc. Det er jo nå fortsatt sånn at det går bra med de aller fleste... Jeg prøver å unngå å lese innleggene som er triste - men bare overskrifter som "hjelp jeg blør" eller "hjelp jeg mister" - får meg til å bli livredd selv. Tror nesten jeg bør ta en pause herfra inntil jeg er et godt stykke på vei... Lykke til alle sammen - DET GÅR BRA!!!!

[Hemmeline]

Skjønner godt man blir redd av slike innlegg... men skjønner veldig godt at den det gjelder også skriver om det. Begynner man å blø så blir man jo kjemperedd og da kan det hjelpe å få noen trøstende ord... og når man mister så er det jo forferdelig fortvilenes...

[håpogtro]

Hei. Jeg er litt enig med deg. Hvertfall at man kan bli bekymret av å lese her.

 

Men så er det jo sånn at dessverre noen mister, og de som gjør det har sikkert behov for å få snakket om det, og er dermed kanskje litt overrepresentert her hvis du skjønner hva jeg mener.

 

For de fleste går det jo bra, men her inne har jeg en følelse av at nettopp kanskje de som har litt problemer (sa, ma osv) søker hit.

Og da kan man få litt feil inntrykk av hvordan det er for de fleste.

 

Bare mine tanker rundt dette.....vet ikke om det stemmer.

[ojoj, NÅ er det liv i leiren!!]

for de som er engstelige, er det lurt å holde seg unna forumet første trimester, alle vet jo om de magiske 12 ukene og de fleste jubler når de kan "flytte inn" på andre trimester forumet. Og det er jo netopp fordi det er størst fare for å miste de 12 første ukene. Så jeg vil anbefale alle engstelige å henge på skravle siden eller andre forum her inne. Første trimester forumet handler mye om frykt, og preik om, sa og ma og alt annet man er redd for helt i starten. ¨Sånn er det bare, og majoriteten av de som må "melde seg ut av bim" er fra dette forumet, heldigvis meget sjeldent at man mister noen medsøstre fra forumene andre og tredje trimester. Og det er ganske trist synes jeg, å hele tiden lese om "ønsker" (uten at du sa det sånn, men lyden i dette inlegget og mange andre lignende) om at folk som mister skal liste sg stille ut herfra og ikke meddele at de har mistet for det skremmer andre gravide her inne. Ja, de fleste går det bra med, men noen mister, noen blør, og mister ikke, og dette er ofte den store snakkisen her inne. Klart det er! Så igjen, dette er kanskje ikke det rette stedet å være om man ikke klarer å se overskrifter som handler om det vi helst ikke vil tenke på.

 

dette mener jeg ikke som frekkt, men sånn er det faktisk bare. Man gjør lurt i å skåne seg om man trenger det, så det var lurt gjort av deg å holde deg unna dette forumet enn så lenge:)

[Ayka 09+13+14]

Jeg er en av dem som prøver å nyte svangerskapet og bekymrer meg minst mulig. For snart en uke siden hadde jeg en liten blødning-uten at jeg ble særlig skremt. Det er da vel like normalt å blø som det er å ikke blø... Og jeg hadde rett og slett ikke gidda å gå gravid om jeg skulle ha bekymret meg for alt...

 

Jeg skjønner at mange er engstelig,men det virker jo nesten som om at "alle" er det...

Vel,jeg er iallefall fast bestemt på at jeg skal bekymre meg minst mulig om dette svangerskapet-og heller Nyte det,og det i fra dag 1. Og om jeg mister,så er det naturens gang,og man får prøve igjen siden...

 

Slapp av,jenter! Og nyyyyyyyt "knøttet"!

[Svale <3]

Det er vel helt naturlig å være redd og engstelig første gang man er gravid. Alt er jo nytt.. Jeg var ganske avslappet helt til jeg begynte å lese her på forumet.. Ble mer og mere engstelig. Så prøver å ikke lese så mye.

Det fins jo faktisk en del forum her som er mer egnet til å ta opp sånne temaer, og ja, jeg vet at noen kommer til å si at det er så lite aktivitet der.. Men hvorfor er det det? Det er vel fordi de aller fleste bruker f.eks dette forumet istedet?

Bare min mening....

[Ayka 09+13+14]

Ja,det er helt naturlig å være redd og engstelig... Er selv 1.gangsfødende og var livredd da jeg oppdage at jeg var gravid Men var ikke livredd for selve svangerskapet.

Personlig så trodde jeg bare at 1.Tri var litt mere Glede og litt mindre om SA/MA,Bli Gravid-spørsmål o.l. Er vel derfor jeg ikke er sååå aktiv her inne,for jeg ønsker å glede meg mest mulig over "knøttet" istede for å bekymre meg... Men,det er nå meg og min mening

[Babylykke_09]

Jeg har selv mistet en gang, men hadde ikke store behovet for å si det til alle, de nærmeste visste om det, og jeg hadde noen flotte samtaler med dem om det!

 

Jeg er av de som tror og vet at kroppen ordner opp om noe er galt, og at du i underbevisstheten selv vet det helt fra begynnelsen hvis noe er galt med barnet... sist graviditet var jeg hele tiden lei meg og utrolig redd for at noe skulle gå galt, innerst inne visste jeg det nok... kroppen sender jo signaler til hjernen, det er bare ikke alltid du VIL ta dem innover deg!!

 

Jeg er nå i uke 11, fikk en liten smughøring på hjertelyden til et utrolig ønsket barn som bor inni meg... har ikke vært urolig i dette svangerskapet til nå, kjenner på meg at alt er fint med barnet mitt og at alt kommer til å gå fint, så orker ikke bekymre meg uten grunn,... har lite nok energi om dagen så det er ;P

 

ta det med ro jenter alt går fint skal dere se og gjør det ikke det, var det egentlig ikke meningen at det skulle bli noe av, og så er det som sagt kroppens måte å håndtere et avvik... Jeg må si det hadde vært utrolig mye tøffere å måtte gå 9 måneder og tro alt er fint der inne, og så plutselig føde et ikke levedyktig barn... så klart gikk sa'en inn på meg og gjorde meg lei og sint, men jeg er glad kroppen ordner opp selv... og så kommer det flere forsøk jenter; HELDIGVIS!!

[ojoj, NÅ er det liv i leiren!!]

jeg fårstår godt at mange forventer og håper at dette forumet skal være litt mer gledespreget enn hva det er, men det handler litt om hva man ser etter også da, det ER nemmelig mye glede og forventning inne på dette forumet også. Jeg er ikke enig i at noen kan "kreve" at de med sa, ma, blødning, smerte- osv osv- spørsmål skal finne seg "mere egnede" forum. DETTE forumet er egnet for slike spørsmål, lik det eller ei, sånne spørsmål florerer her inne. Det er en stor del av det å være nygravid, det er veldig veldig naturlig og de aller fleste har sånne bekymringer og spørsmål, de ferreste slipper unna disse bekymringene. Dere som ikke vil ha sånnt her inne, bommer desverre litt, og kanskje det skulle være en idè å lage et eget forum hvor slikt snakk var "forbudt". Det er jo kjempe synn om man ikke klarer å sile ut litt av bekymringene og at det spiser opp hele gleden.

 

I alle forumene her inne blir alvorlige temaer tatt opp, de som bare vil lese om fryd og gammen for å skåne seg selv, vil få det tøft om dere skal bruke bim sidene. Bare til eksempel, bryllup forumet, vel der inne kan man også lese om superfortvilte damer som kanskje blir dumpet ved alteret, mannen var utro med stripperen på utdrikkningslaget osv osv. selv om man skulle tro at de sidene var spekket med kjærlighet og romantikk... ikke sant?

 

Og på de "generelle sidene" som 1,2,3 trimester, skravlesiden og anonymsiden, her er det IALLEFALL masse alvorlige temaer som dukker opp, man kan ikke forvente at det skal være anderledes, man kan "ønske" det, men det vil ikke forandres av den grunn. Noen vil si desverre, men jeg syns det er bra at det er sånn.

[Storebror & Lillesøster]

Enig med deg,det er altfor mye av det her,det finnes et forum for slikt,eller skravlesiden,jeg ble selv helt galv av og være hær og lese om SA,MA,mister jeg,mistet symtomer,blør...osv,og mistet selv symtomene følte jeg og trodde jo da at jeg mistet,leste en plass at mor barnet merket når mor bekymret seg og ble enda reddere og bestemte meg for og ikke bimme på noen dager og da jeg gikk inn igjen her så leste jeg ikke de innleggene med slike overskrifter,og nå er jeg 11 uker i dag og symtomene er virkelig tilbake for fult.

 

 

[to_tette?]

Tror ikke det er noen som er uenig jeg

 

Sånn er det bare, det ville sikkert vært bedre å holde seg unna sånne forum, men jeg er nok HEKTA selv...

-Og noen ganger kan det være godt å bare få ting ut.

 

Når du er et godt stykke på vei, så kommer det nye ting å bekymre seg for, så hvis du klarer å gjøre pausen så lang som mulig er det sikkert best. Ikke bli hekta du og da

[♥ ♀06+♥♂10+spireimagen ♥]

*prøver å holde igjen hormonelt utbrudd her*

Men nei; jeg må bare få si at jeg blir egentlig litt provosert av dette innlegget! Jeg er av de "plagsomme" som har skrevet her inne om at jeg blør, er redd for å miste osv- dog er det flere år siden sist men jeg har vært her inne med bekymringene mine ja!

 

Jeg har til nå opplevd 3SAer . Først 1 SA, så tok det 9 mnd før jeg ble gravid igjen- som også endte i en SA. Så ble jeg gravid igjen like etterpå og da fikk jeg medisiner fordi det viser seg at jeg har for lite hormoner/progestron under svangerskap.Så den gangen ved hjelp av medisiner kunne jeg gå hele svangerskapet og fikk ei nydelig datter. Nå er hun snart 2 år og vi syns hun skal få bli storesøster. JEg ble gravid men mistet veldig tidlg- rakk ikke å begynne på medisiner. Så ble jeg gravid igjen mnd etterpå- og det er da nå! Nå går jeg på medisiner, daglig, frem til uke 12. Skal på ul neste fredag og får tett oppfølging av jm,lege og sykehus.

 

Å miste er forferdelig! Og det er vel nettopp derfor dere syns det er så ille å lese om alle de tragiske innleggene med slike skremmende overskrifter! Jeg skal innrømme at jeg også syns det er skummelt å se alle de overskriftene og forløpig går jeg ikke inn på de innleggene- før jeg er kommet litt lenger på vei selv, og slapper av selv. Men det ville ikke falt meg inn å lagd et innlegg der de skal få føle seg uvelkomne til dette forumet??!! I en sånn situasjon hvor du ikke vet om babyen din lever eller ei så er det faktisk veldig godt å få trøst og tips av andre!

 

Dere som er så heldige å har sluppet å oppleve dette kan ikke bare si til oss som har følt det på kroppen "slapp av , det går bra!"

NEI vi kan ikke automatisk slappe av for vi VET at det ikke alltid går bra!!

 

Nei fy søren, la nå forumet her være for alle! Reelt bekymret som ikke. Også for de av oss som ikke tåler alt dette enda bare holde oss unna! Eller lukke øynene for slike innlegg da.

 

Merkelig at man alltid skal prøve å sile ut de svake..

[♥ ♀06+♥♂10+spireimagen ♥]

også må jeg bare legge til at det var her inne, den andre gangen jeg mistet at noen her inne som hadde mistet selv, at det kanskje var mangel på progestron som gjorde at jeg mistet flere ganger og at ejg burde spørre legen om Crinone.

Gynekologen jeg kom til på sykehuset visste ikke noe om dette, så hun ringte overlegen som hadde veldig mye kunnskap om det og som sa at det var meget sannsynlig og dermed fikk jeg Crinone.

 

Så faktisk takket være disse sidene at jeg fikk de medisinene jeg trenger og dermed kan få gått hele svangerskapet.

[Hb31]

Ja desverre så e d mange så mista sin baby,alle e ikkje like heldie å få bær frem babyen sin!!

Æ har sjøl møsta i 5mnd,d va grusomt!

Den førferdelie følelsn! å få en sånn beskjed.....

Men,sånn e realitetn..

ka en skriv her inne så skjer me sæ sjøl treng nødvendivis ikkje å skje me akkurat dæ-heldivis..

E gravid me mitt 2 barn/3svangerskap)

heldivis ser alt fint å bra ut!!!!

[Mikkemafian]

Jeg er en av dem som har forsvunnet fra dette forumet... Har ennå ikke klart å bli gravid igjen, men er innom og smugtitter iblant. Og så kommer det noen sånne innlegg, at hvis du sliter, skal du holde det for deg selv. Jeg mener at 1. tri handler en del om angst for å miste. Det er jo så vanlig. Hvorfor skal de som har problemer måtte holde det inne, eller "gud forby" måtte gå inn på mer egnede forum?? Fordi du blir redd? Hva med disse sjelene som er livredd fordi de har grunn til å være redd?? (les meg) Skal ikke vi få bruke dette forumet like mye som de som klager over kvalme? Det er heller ikke fryd og glede innlegg!!! Nei, skjerp dere jenter og vær inkluderende. For the record: ufrivillig abort er et forum for de som har mistet. De svarene du får der inne er langt mindre hyggelige og oppmuntrende enn de du kan få her inne, av innlysende årsaker. De fleste flytter inn dit når det har gått galt. Men i overgangen må vi få lov til å være der vi hører til.

[Amia]

Jeg er også en av de som har forsvunnet fra dette forumet..hadde en SA tirsdag denne uken. Jeg føler også for å titte innom dette forumet innimellom, vil jo så gjerne fortsatt høre til her..

Jeg er en av de som ga utrykk for min skuffelse og tristhet på dette forumet, og fikk utrolig mye fin støtte og oppmuntring her, og er allerede ved godt mot igjen!! Det er ikke den samme oppløftende stemingen i forumet for ufrivillig abort, og som Trilletralle:) sier, så er det jo ganske innlysende hvorfor. Jeg synes det er trist at man ikke skal kunne gi utrykk for bekymringer på lik linje som glede - det er jo helt normalt og ha disse følelsene! Jeg tror alle som opplever å miste vet at det kan skje de fleste, men man trenger å få lov til å gi uttrykk for følelsene sine..og ikke få beskjed om å holde det for seg selv - eller ta det et annet sted.

 

Jeg hadde en fin tid på 1 tri forumet, og håper å gjøre et comeback om ikke lenge.. Jeg tror derimot ikke jeg vil være roligere ved neste svangerskap, nå når jeg har opplevd dette.

[ojoj, NÅ er det liv i leiren!!]

dere kan være her like mye som alle andre! personlig synes jeg det grenser til frekkhet og fjortisoppførsel å mene at sa/ ma innlegg kan finne seg andre steder å være. Hvorfor kan noen tillate seg å mene at "dette forumet er mitt" "dere andre bør skrive innlegg som ikke gjør meg redd" når disse innleggene skrives av folk i dyp fortvilelse og desperat frykt for at man mister banet sitt. Hjerterått og egentlig utrolig "stupid"- naivt you name it, å faktisk skrive sånne innlegg, referer til maaange slike innlegg, ikke bare dette.

 

sånn, nå sa jeg det litt mere rett ut enn hva jeg har gjort lengre oppe

[Svale <3]

Dette blir bare for dumt...

[ojoj, NÅ er det liv i leiren!!]

ja helt enig, blir rett og lett for dumt!!!

[Thessa og Bebbis]

Er fler grunner til at det er lite aktivitet i abortforumene.

For det første: er man redd for noe som er galt har man en tendens til å få betryggende ord fra noen som kanskje har vært igjennom det samme, men som det har gått bra med. De/vi som skriver på abortforumene har det gjerne gått galt med. Snakker av egen erfaring. Har selv mistet, og jeg var ikke veldig interessert i å høre hvordan en spontan abort startet for de som akkurat hadde mistet. Ville heller høre om de som fortsatt var gravide som hadde opplevd en blødning i begynnelsen av sv.skapet.

Klart begynner man å tenke litt kjipe tanker når man leser om så mange som mister hele tiden. Men det er desverre en realitet at endel mister. Og de som går igjennom det skriver her inne for støtte, ikke for å bekymre andre.

Er ihvertfall mer opptatt av å komme med beroligende svar til vedkommende, enn å bli redd og litt "snurt" fordi ikke alle har det rosenrødt. Det er nå bare min mening :-)

[to_tette?]

her flyr det mange hormoner og misitolkninger tror jeg...

eller så har debatten gått helt inn i et annet spor?

 

stakkaren skrev jo bare at hun blir engstelig av å lese slike innlegg, sa ingen ting om at "sa/ ma innlegg kan finne seg andre steder å være." eller at dette forumet er mitt.

og det jeg skrev, eller ihvertfall mente, var at HUN SELV burde holde seg unna forumene hvis hun ble veldig engstelig av å lese slike innlegg og engstet seg syk av det.

[ojoj, NÅ er det liv i leiren!!]

da jeg skrev "dette forumet er mitt" skrev jeg det i anførselstegn for å vise at jeg ikke siterer noen, men at det er sånn jeg tolker lyden i SLIKE innlegg og som jeg også skrev, ikke nødvendigvis DETTE innlegget. Jeg er enig i at hovedinnlegger uttaler seg mildt og at mitt angrep på "slike innlegg" kanskje kommer urettferdig mor henne, men jeg får prøve å uttrykke meg bedre da, dette er ikke et personangrep på hva hun skriver her, men på egentlig alle slike innlegg samlet sett da det provoserer meg at noen kan være så lite følsomme ovenfor mennesker som gjennomgår sitt verste mareritt, ufølsomme nettopp fordi, at man selv er livredd for å oppleve det samme, da skurrer det i rettferdighetssansen min vertfall.

 

Ellers ønsker jeg alle , ALLE, her inne et godt og langt svangerskap uten komplikasjoner og med velskapede barn som sluttresultat!!! hehe:))

[Thessa og Bebbis]

HI's innlegg har jeg ikke så mye å si på. Hun bekymrer seg over å høre om andre som mister. Det er jo greit nok. Det er de andre som har svart nedover her jeg ikke fikser! Skjønner ikke hva som skurrer når folk blir sure fordi andre går igjennom noe vanskelig og vender seg til folk på 1. trimester... Og hvordan de klarer å lirke ut av seg noe så enkelt som at det finnes jo abortforum.

 

Gidder ikke legge meg mer oppi denne diskusjonen, kjenner jeg bare blir irritert!

Vil også ønske ALLE på 1. trimester lykke til :-)