zone05 Skrevet 24. oktober 2008 #1 Skrevet 24. oktober 2008 Jeg føler meg helt utrøstelig til tider, sint, og bare trist.. Det værste er vel og kjenne symtomene ennå og da kommer tårene også.,(Var 5 uker med lav HcG) Tok det langt til før syntomtomene blir borte. Hvordan taklete dere dere det og når begynne dere og komme videre? Når kunne dere begynne på nytt forsøk, går på AIH. Takker for svar...
Tryne_ nr.3 på vei Skrevet 24. oktober 2008 #2 Skrevet 24. oktober 2008 jeg har mistet t ganger. Mistet i april 07 og juni 07. var ca 8 og 5 uker på vei. Jeg takkler det vel egentlig ikke så bra. Terminene ligger alltid på kur i hode, de var svært vondt å gå i møte med disse dagene:( Jeg føler jeg har mistet noe svært dyrebart, de skulle jo bli mine barn. i tillegg har min svigerinne fått en gutt rett etter at jeg skulle hatt termin sist gang jeg mistet. jeg vil alltid se på han å vite at jeg skulle hatt en like gammel gutt eller jente. Så jeg er vel ikke til stor hjelp. kan ikke si at du må slutte å tenke på det, for det er umulig. en man må berre jobbe videre med det, er ikke godt å sitte på samme sted livet ut
Søskenhåp adopterer Skrevet 24. oktober 2008 #3 Skrevet 24. oktober 2008 Jeg mistet første forsøk uke 6 - kom da en sterk blødning så visste jo hva som hadde skjedd. Det var selvsagt trist men jeg dvela ikke så lenge ved det, fordi det skjedde såpass tidlig og at det faktisk er nokså vanlig. Hadde jeg ikke tatt IVF hadde jeg ikke engang visst at jeg var gravid og bare trodd det var en forsinket mens. Det er nok mange som har vært gravide uten å vite det engang. Første søskenforsøk hadde jeg sett et hjerte banke i uke 7 og skulle på en ekstra UL uke 12 fordi jeg var så urolig. Da viste det seg at fosteret hadde sluttet utvikle seg ved uke 10, så min uro var det en grunn til. Det var da en MA og jeg måtte ta en utskraping. Dette var MYE værre, fordi jeg da hadde kommet et stykke på vei. Men jeg kom meg ganske fort over dette også. Det en må tenke på er at man aborterer som regel av en grunn, det er noe med fosteret, det har oftest da en kromosomfeil eller slutter utvikle seg av andre grunner. Så det blir litt feil å tenke "jeg hadde termin da og da og skulle egentlig hatt en unge som var så og så gammel" da dette faktisk ikke var liv laga. For meg hjelper det å se kynisk på det og ikke legge så mye følelser ned i det - det er jo uansett bortkasta om du skjønner hva jeg mener. Nå har jeg heldig vis et barn og synes veldig synd på de som mister, mister og mister... Blir jeg gravid igjen så vil jeg nok ikke juble over meg før det har gått 3 mnd. fordi jeg vet at det er en lang vei fram. Lykke til neste forsøk, du vet i alle fall at du kan bli gravid og det er og en start.
Tryne_ nr.3 på vei Skrevet 24. oktober 2008 #4 Skrevet 24. oktober 2008 Jeg sjønner hva du mener med at det som oftest er en kromosom feil osv... Men, for min del hjelper det ikke, dette er fordi grunnen til at jeg mistet er feks mest sannsynlig en lege tabbe. jeg gikk med ubehandlet lavt stoffskifte. jeg visste ikke da at det hadde noe å si for graviditet. Nå i etterkant vet jeg at det kan skade fosterets hjerne slik at det dør og kommer ut. Når det gjelder dette med utskrapning så er jeg enig i at det er en svært stor påkjenning. men det faktumet at man har mistet har for meg vert like stort sår begge gangene, uhavhengig av hvor langt jeg har kommt. jeg tror selv det er fordi jeg vet at sannsynligheten min for å klare det nå er nesten lik 0. Vi er alle ulike, noen takkler det bedre enn andre. Noen klarer å se på det som bare en liten ting som ikke ble noe mer av, mens andre ser på det som om de har mistet ett barn. Det viktigste er at man prøver å ikek drukkne i sorgene, men det er MYE lettere sagt enn gjort.. ønsker dere begge to lykke til nå
zone05 Skrevet 24. oktober 2008 Forfatter #5 Skrevet 24. oktober 2008 Takk for svar, forstår at vi reagerer forskjelig og ingen feil med det... Tror det viktigste er prøve og se frammover og tenke på neste forsøk...går til tider, men ikke lett...
Gitte ♥tvillingmamma♥ Skrevet 24. oktober 2008 #6 Skrevet 24. oktober 2008 Uff og huff, det er bare sååå trist og egentlig ikke noe å si som kan trøste. Jeg hadde en MA i juni med utskraping. Kom til UL uke 10, og der var det ikke liv, kom som et sjokk. Hadde sluttet å utvikle seg ca uke 7. De første ukene var rett og slett grusomme, følte meg helt tom og gledesløs, og robbet for alle forhåpninger, planer og forventninger som ikke ble noe av... Ja, en kan være kynisk og si til seg selv at det var ikke liv laga, de fleste vet jo det med fornuften, men jeg har, som Tryne, vanskelig for å bare sette strek. har termindatoen min klart for meg og gruer meg til den dagen. ..Selv om det nå er 4 mndr siden min MA ligger det i bakhodet, men ting er selvfølgelig blitt bedre. Jeg ser fremover og gleder meg over forsøket jeg er igang med. Jeg holdt på med inseminasjon som deg (bruker donor da), og ventet en mens før jeg prøvde igjen. Du kan sikkert starte rett på sånn fysisk sett, siden aborten var såpass tidlig. Det er tøft dette akkurat nå, men det blir bedre !!!!! Egentlig tror jeg ikke jeg klarer å legge det skikkelig bak meg før jeg har gjennomført et vellykket svangerskap. Lykke til videre !!
Tryne_ nr.3 på vei Skrevet 24. oktober 2008 #7 Skrevet 24. oktober 2008 jeg føler det akkuratt som deg Gitte, kunne ikek blitt mer enig. det er noe med at hvis man klarer å få ett vellykket svangerskap etter at man har mistet så har man på en måte fått barnet (om du sjønner hva jeg mener). Om man ikek får det så er det vanskelig å sette en strek fordi man mangler "barnet" man mistet. Som du sier, man tenker på alle forventningene som det aldri ble noe av. den eneste trøsten er vel at det finnes andre som kan forstå deg som har gått gjennom det samme..
Søskenhåp adopterer Skrevet 24. oktober 2008 #8 Skrevet 24. oktober 2008 Når man mister i uke 5 og uke 8, du blir HELT sikkert veldig sur på meg nå - men du kaller følelsen "å miste et barn". Tenk på de som føder dødfødte barn eller mister dem tett opp til termin - jeg tror det er da en kan snakke om å miste et barn og det er nok så vanvittig vondt som jeg ikke kan forestille meg - at mine relativt tidlige aborter bare blir en bagatell i forhold. Ja, det er vondt og leit å abortere - jeg har også grått og vært fortvilet, men en må se det litt i perspektiv - sier det ikke for å være ekkel men for å hjelpe.
*anonymen* Skrevet 24. oktober 2008 #9 Skrevet 24. oktober 2008 Hei, Jeg er enig i perspektivet ditt, men det å miste tidlig fører kanskje en annen "sorg" med seg. For det første er det vel sjelden noe man snakker så høyt om (kanskje enda mindre om det er ved prøverør), dermed blir det jo kanskje vanskeligere å komme over også. Jeg vet ikke. Jeg tror heller ikke at det kan sammenlignes med å fysisk miste et barn, men det man mister (i alle fall som jeg tenker) er drømmen om hva som skulle ha blitt, hva man skulle ha gjort og hvilken familie man skulle ha blitt. Det kan jo også være tungt, og ikke minst ta lang tid å komme over. Tror dette er en reell sorg for mange (meg selv inkludert), selv om man ikke har blitt kjent med "barnet".
Søskenhåp adopterer Skrevet 24. oktober 2008 #10 Skrevet 24. oktober 2008 Klart dette kan være en sorg. Drømmer knust osv. men i innlegget som først ble postet ble det spurt etter hvordan man skulle komme seg gjennom - og over - dette. Jeg tror det er en hjelp å se litt "saklig" på det, er i alle fall det for meg, og ikke grave seg helt ned i dette noe man lett kan gjøre. Det er like ille for alle å miste, glem ikke det. Selv om noen takler det på en annen måte. Ja jeg er enig med deg i at dette sjelden snakkes høyt om. Og jeg må si at det værste for meg med abortene - spesiellt den siste - var at folk unnlot å ta kontakt etterpå. Dette skuffa meg enormt.
Gjest Skrevet 24. oktober 2008 #11 Skrevet 24. oktober 2008 Hei Zone05 Jeg skjønner veldig godt at det er tungt for deg nå. Det er en utrolig tom følelse når det plutselig er over. En ting vil jeg i alle fall si: Det er ikke noe galt i å reagere på den måten du gjør. Vi er alle forskjelligen, og reagerer ulikt. Syntes du det er tungt, så ikke prøv å lat som om det går så lett. Det får du bare igjen senere. Prøv å finne på noe kjekt, gjerne med mannen. Vi tok en hyttetur der vi fikk masse frisk luft og peiskos om kvelden. Det fikk det faktisk litt på avstand, og snart ønsket vi å prøve igjen. Selv har jeg hatt grått mange tårer de siste 8 årene (har mistet 9 stk) Men da vi fikk vår skjønne lille Thaigutt i armene første gang, var det så stort at det betalte for alle nedturene opp gjennom tiden. Da så vi at det vonde hadde ført til det beste for oss, og at livet var underlig. Han er adoptert ja, jeg har ikke født ham selv, jeg har ikke hatt han som baby, MEN han er HELT PERFEKT for oss. Jeg mener selvfølgelig ikke at du skal begynne å tenke på adopsjon, men ikke gi opp. Til slutt opplever de fleste å få drømmen oppfylt ! Og fordi vi har strevd så masse, blir vi ekstra glade og takknemlige for det lille underet vi får, på den ene eller andre måten. Selv er vi igang med nok et IVF forsøk (frysforsøk). Etter MA i september i uke 14, klarer jeg ikke helt å gå videre uten å ha gjort de forsøkene vi har igjen. Vet jeg kan bli skuffet og lei meg, men går det ikke, skal vi adoptere igjen. Håper virkelig det kommer seg sakte med sikkert for deg. Det tok noen uker for min del, men etterhvert kom det på avstand. En begynner å håpe og drømme igjen. Lykke til med neste forsøk. Klem fra en som skjønner hvordan du har det )
zone05 Skrevet 25. oktober 2008 Forfatter #12 Skrevet 25. oktober 2008 Hei Og takk til dere alle for mange innlegg med forskjelig syn. Hjelper og lese hvordan andre takler det og har det. Forstår at det er andeledels og miste et dødfødt barn enn og miste i sa, men det er helt forskjelig sak syns jeg. Jeg ble veldig lei meg for det jeg mistet. Var så mye glede, og alle symtomene ble tatt i mot med et smil og glede, til det plutselig ikke det var noe og bli glad for... ikke lett... MEN jeg gir ikke opp, vi prøver igjen. Går litt lettere nå... sårt men lettere. TAKK IGJEN OG ØNSKER ALLE LYKKE TIL VIDERE..
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå