Gå til innhold

Hvor er Gud nå?


Anbefalte innlegg

Skrevet

Det elskede lille barnet i magen min er ikke levedyktig. Dette barnet som vi har ønsket oss og drømt om lenge. Den lille jenta som aldri har gjort noe galt. Om Gud har bestemt seg for å la henne dø er han ikke god, det nekter jeg for.

Samtidig så håper jeg at han er det, så hun kan få leve videre og at vi kan få møtes en dag igjen.

Vi har fått snart seks fine måneder med lille Oda, og det er alt vi får.

Hvordan kan vi tro på noe godt når sånt skjer?

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Hei kjære deg!!

 

Dette spørsmålet har så mange mennesker stilt seg. Og det er ofte i slike situasjoner at troen får seg en hard prøvelse.

 

Jeg er overbevist om at Guds vilje er at datteren din skulle få leve!!! MEN: det er sykdom og død i vår verden. Menneskeheten har overlatt mer og mer av jorden i den ondes hånd, konsekvensene er grusomme.

 

Jeg har ofte lurt på hva i all verden som skjer når folk jeg kjenner dør, blir syke, etc.. Jeg har selv hatt en tidlig spontabort, og det var faktisk helt grusomt (jeg kan ikke forestille meg hvor vondt du må ha det!). MEN jeg opplevde så utrolig konkret at Gud var der og holdt meg i hånden hele tiden. Jeg var ikke forlatt!!! Jeg ble båret!

 

Og jeg VET at dersom du roper til Gud, vil han bære deg gjennom dette også. Ja, han ER mektig til å helbrede din lille, men også om han ikke skulle gjøre det, så elsker han deg og vil deg alt godt!!!!

 

Sender deg en varm, god klem med ønsker om alt godt! <3

Skrevet

Ja, det er vanskeleg. Like vel så må me ikkje gløyma at i denne verda er det både godt og vondt. Det vonde kom inn i verda i og med syndefallet.Med syndefallet kom óg døden inn i verda. Det betyr ikkje at Gud ikkje er god. Han er berre god.

Det er det mest grusomme eit menneske kan oppleva, å mista sitt litle barn. Eg forstår GODT tanken om at Gud kan ikkje vera god. LIKE VEL så VEIT eg at Gud er BARE god!!! Me veit at livsalvorlege sjukdomar kan ramma kven som helst og når som helst. Når det skjer så er det naturleg for mennesket å "nekta" på at Gud kan vera god som let dette skje med meg.....endå meir når det gjeld eit lite barn!!!!

Eg vil snu litt på det....midt i smerten og fortvilinga de no går med.....fortel Gud ALT det de går og tenker på. Han kjenner tankane dine uansett. Han VIL at de skal koma til han med dei. Guds tankar og vegar er høgare enn våre. Difor er det umogleg for oss å forstå Gud. Det er ei trøyst for meg, for då veit eg at eg slepp å ha oversikten og alt ligg i Guds hender. Då kan uforståelege ting skje og eg kan lura på "kvifor?" (Har sjølv nettop abortert etter å ha venta lenge på å verta gravid. Er så pass gamal at det kanskje var min einaste sjans for å verta gravid).

Eg trur at dersom de ber Oda fram for Gud og ber Han passa på henne både i det livet ho har att og ikkje minst i døden så VIL han ta seg av henne! Han vil óg ta seg av dykk som foreldre om de let han. Det er ikkje galt å gå med desse tankane som du har dersom du går til Gud med dei og fortel om dei til han.

Så veit eg ikkje meir eg kan sei om dette anna enn at eg syns det er frykteleg trist det de må oppleva no! Det er ikkje noko menneske som skal fortelja dette at det er Guds vilje. Det er det ikkje. Å forklara det vonde i verda er umogleg. Me må akseptera at det er der, gjennom krig, smerte, sjukdom og til og med død. At det er ei meining med alt som skjer? Nei, det trur eg ikkje, men at Gud kan gjera gode ting og visa seg som god gjennom alt det vonde.... JA det VEIT eg! Gud vil at alle menneske skal verta frelst. Dersom det gjennom smerte og tap kan føra eit menneske til Jesus så det vert frelst, så veit ein at Gud er god. Ikkje at han let barnet dø for å få deg til Han, men at du kan koma til han med di sorg og di smerte. Jesus seier: "Kom til meg alle de som slit og har tungt å bera! Eg vil gje dykk kvile" Joh.11.28

Lukke til. Du kan vita at eg skal be for dykk foreldre og for Oda.

Skrevet

så trist å lese. må være helt grusomt. men livet på denne jorda skal ikke være lett. men vær så snill å si ikke at Gud ikke er god. for han ser dere i den sitausjonen dere er i og gråter sammen med dere. men husk på en ting, at om dattra di dør i magen, skal hun til himmelen!:) hun skal leke sammen med Jesus og englene og de andre barna helt til dere en dag sees igjen.

Skrevet

Hei

Det var meg som la ut tråden om en hærlig drøm som jeg hadde natt til i går.Det var veldig virkelig og jeg våknet med en vidunderlig følelse av Guds nærvær .Jeg er fullstendig overbevist om at det lille barnet ditt er der dersom det er dødt inni magen.Hun er i denne herligheten i Himmelen ,et sted full av kjærlighet og Guds kraft.Jeg hadde ikke lyst til å komme tilbake til jorden i den drømmen fordi det var så godt å være i Himmelen.

 

Dessuten sa Jesus : "Himlenes rike hører barna til"

 

Jeg føler dypt med dere.

Skrevet

Tusen takk for alle de gode ordene.

Jeg er glad for at dere ber for den lille engelen vår. Jeg er også overbevist om at hun kommer til himmelen. Ellers hadde jeg ikke overlevd dette.

Det er i slike situasjoner man oppdager hvor viktig barnetroen er.

 

En varm hilsen går ut til dere alle.

 

Skrevet

Lille Oda døde i magen og kom til verden natt til i går.

Hun var ei nydelig lita jente og liknet pappaen sin på en prikk. Fødselen var en kjempefin opplevelse, med verdens beste jordmødre.

Den behandlingen vi fikk på St. Olavs vil vi aldri glemme. Før vi reiste hjem hadde vi en nydelig minnestund med sykehuspresten, som gav oss den beste avslutningen vi kunne ha fått. Vi valgte musikk selv og tok farvel med Oda med den nærmeste familien sammen med oss.

Vi takker for alle de fine minnene og for all den støtten vi har fått igjennom dette.

Det blir en tung tid framover, men Oda har det bra- det vet vi.

 

Hvil i fred lille venn. Mamma og Pappa elsker deg for alltid og du vil alltid være i hjertene våre.

 

 

Skrevet

Det var veldig trist å høre. Kan ikke skjønne hvordan dere må ha følt det under fødselen og hvordan dere har det nå. Men det er veldig godt å høre at du ikkem er alene om dette. Jeg ønsker deg all lykke og god bedring i tiden framover. Og husk det at Gud ser deg og hører alle dine bønner. *klem*

Skrevet

Så UTRULEG trist!!! Måtte grina ein skvett no!

Bare vit at eg har bedd for dykk og litle Oda. Jes 41.10 Gud velsigne dykk!!!

Skrevet

Takk for at dere delte lille Oda med oss.Leser dette og tårene renner hos meg også.Ord blir så fattige....

Gud velsigne dere.

  • 2 måneder senere...
Skrevet

Hei alle sammen.

Takker igjen for støtten og for at dere ba for meg når jeg hadde det som verst.

Nå er det over to måneder siden Oda døde. Den første måneden var kun preget av et fryktelig mørke. Jeg hadde ingen livsvilje i det hele tatt, jeg ba til og med om å få dø så jeg kunne få møte jenta mi igjen.

Så begynte dagene å bli gradvis lysere. Jeg begynte å håpe på et barn til, ganske snart. Alt i kroppen skrek jo etter en liten baby. Ikke naturlig i det hele tatt å reise hjem tomhendt etter en 17 timer lang fødsel..

Vi begynte å prøve igjen så fort det var mulig, og i følge syklusen min skulle jeg få mensen på nyttårsaften.

Den kom aldri.

Endelig et mirakel! :0)

Nå trenger jeg dere litt igjen damer.

Vær så snill og be for oss om at det skal gå bra denne gangen!

 

Jeg ønsker så sårt et lite søsken til Oda. En sprell levende baby som jeg kan få ta med hjem.

 

Klem fra meg

Skrevet

Et barns bønn har stor kraft i sin virkning, for barna er rene og uskyldige, og himmelens rike er deres. Barnas bønner rører ved hjertet til vår himmelske far og får hans hender til å gripe inn. Jeg har sett dette hos mine egne barn. Jeg står i evig gjeld til deres og de helliges bønner, for de har hjulpet med å redde livet til vår lille jentebaby.

 

Tidlig i svangerskapet fikk vi beskjed om at fosterets tilstand var så livstruende at det ikke ville overleve til terminen. Våre sønner hadde et sterkt ønske om at deres lillesøster skulle leve, og ba hver kveld før de skulle legge seg, samt flere ganger om dagen. «Kjære Gud, gjør babyen vår frisk!» Når de ba begynte de å få tro på at Gud skulle helbrede lillesøsteren deres.

 

Vi spurte også vennene i menigheten om de ville be for henne, og et under skjedde midt i svangerskapet. Vi hadde i en 90-årsfest til en veldig kjær venn. Like før hadde legene sagt at jeg måtte forberede meg på en spontanabort i løpet av uken. Da jeg snakket med jubilanten, fortalte hun meg at hun ofte ble minnet om å be for babyen, og at hun hadde tro på at vår datter ville overleve. Hun trodde på at Gud ville fullføre det som står i Matteus 19:26: «For Gud er alt mulig».

 

Underets Gud griper inn

Da jeg kom hjem igjen, fortalte legene at fosteret hadde kommet seg dramatisk. De sa til og med at hun var et under! Datteren vår ble født frisk og uten komplikasjoner, med unntak av en hjertefeil som lett kunne behandles grunnet tidlig diagnose. Det var enda en bekreftelse på Guds godhet mot oss. Den lille jenta vår var virkelig sterk og frisk, akkurat slik småguttene hadde bedt om, og hun ble utskrevet fra sykehuset etter bare fire dager. Dette må ha vært på grunn av alle bønnene og nåden som var over hennes liv. «Et rettferdig menneskes bønn har stor kraft og virkning.» (Jakob 5:16)

 

Nå har mine barn stor tro på underets Gud. En gang på skolen ble eldstemann spurt om hvordan han visste at Gud fantes. Sønnen vår svarte frimodig: «Fordi han reddet livet til søsteren min!» Han hadde sett hvordan Gud svarte på bønnene hans og var ikke i tvil om at Gud fantes.

 

Vår datter bringer stor glede i livene våre, og hun er en glad og herlig liten jente. All takk og ære og pris til underets Gud!

 

En takknemlig mor

 

 

Skrevet

Så koselig! Da vil jeg ønske deg masse lykke til, skal be for dere:)

Ble så rørt av den historien til askepott.. GUD ER GOD =)

Skrevet

Da gikk det galt igjen.

Har vanskelig for å tro på noe som helst jeg nå.

Dette føles bare håpløst.

Takker igjen for all støtte.

Skrevet

Så forferdelig trist! Jeg har selv mistet to ganger, og vet at det er grusomt. Men kan ikke forestille meg hvor ille det må være etter en sånn opplevelse som dere har hatt.

 

Jeg ber til Gud at Han må gi deg styrke til å kommer gjennom det!

 

Matt 11,28: "Kom til meg, alle dere som strever og bærer tunge byrder, så vil jeg gi dere hvile."

 

 

Skrevet

Hvordan går det med deg?

 

Jeg tror på Gud, av diverse grunner jeg ikke gidder å lange ut om her vet jeg at Gud finnes! Men hadde jeg vært i din situasjon hadde jeg også lurt på hvorfor han ikke griper inn! Jeg hadde også stilt meg spørsmålet hvorfor Gud tillot dette skje meg som han elsker?

 

Jeg har dessverre ikke noe svar, men den som leter/søker skal finne står det gjentatte ganger i bibelen. Om du orker syns jeg at du skal ta å spørre Gud, spør hvorfor han tillot dette skje? Han må jo kunne gi et svar. Jeg har selv vært desberat og ønsket svar på ting, og har opplevd flere ganger å få svar.

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...