Dere som har 4 åringer eller har hatt...

[Anonym bruker]

Lurer på om jeg kan få noen synspunkter/råd.

 

Mannen min er mediafrelst. Han elsker tv-spill og filmer . Det har så lenge jeg har kjent ham vært hans STORE hobby.Han har bortimot 1500 filmer og er rimelig barnslig sånn sett. Likevell er han en respektabel mann med god jobb hvor han tjener stort. Han ser det som ytterst nødvendig å ha tv i nesten alle rom. Dvs vi har tv på stua, loftstua, soverommet og... gutten vår har en 32 tommer flatskjerm på sitt rom. Og han er knapt fylt 4 år! Tv har han hatt lenge, men tidligere var det en sånn barne-tv sak fra toys'r us.

 

Jeg har aldri skrytt noe av dette. Synes tvert imot det ikke er noe å skryte av. Han er pga sin far blitt veldig filminteressert og har de fleste barnefilmer som er på markedet nå også. Likvell er han ikke enda blitt en bortskjemt gutt, selv om faren kjøper det meste til ham. Jeg liker det overhodet ikke, så jeg håper jeg ikke blir misforstått i dette innlegget.

 

Saken er egentlig ikke tv-en. Jeg har forsøkt å begrense film-tittingen til 1 time pr dag, men det hender det går litt over det når det er barne-tv i tillegg, men ofte ser han film fremfor barne-tv. Jeg liker å la ham se albert åberg, små einsteins eller hyggelige disneyfilmer. Pappa kom fort med både spiderman og batman, men jeg satte kjapt foten ned. Var det riktig av meg? Spillemaskinene er vel egentlig det jeg er mest engstelig for. De finnes også overalt hvor det finnes tv, bortsett fra på vårt soverom, der er det uaktuelt. Jeg ser egentlig ikke vitsen i å ha tv hvor man skal sove uansett. Gutten vår har en nintendo wii på sitt rom, samt den spillemaskinen fra toys'r us med ole brum spill. Den liker han godt, men jeg begrenser også dette så godt jeg kan. I helgene blir det litt mer både av film og spill, men greia er at pappaen blir så sinna på meg når jeg sier hva jeg mener om aktivisering av gutten. Såklart blir han aktivisert på andre vis, men jeg føler at all tid fra etter barnehagen dreier seg om spill eller MAS om spill. Det er jo helt harmløse spill han spiller, men likevell liker jeg det ikke.

 

Jeg vil gjerne ha råd om hvordan jeg kan begrense( hva som er "normalt") både film og spill, hvordan forklare ham forskjellen på spill og fantasi, da dette er noe som har dukket opp etter lego star wars og tidligere spiderman tegnefilm. Ønsker gjerne også alternativer til noe hyggelig jeg kan aktivisere ham med, slik at fokuset går bort fra spill og film. I tillegg er jeg også takknemmelig for deres syn på det å ha spillemaskin og tv på rommet til en 4 åring. Jeg synes selv det ikke er helt som det skal være, selv om det ikke er noe galt med gutten vår. Enda!... Til nå virker det som han har et normalt forhold til det( om man legger til grunn at han er et barn og barn elsker jo både spill og film)....

 

Håper på mange svar og konstruktiv kritikk. Spydigheter overser jeg, for jeg er ikke ute etter å skryte av at ungen min har tv på rommet. Her inne er det jo janteloven som gjelder vet jeg, men vil bare gjøre det klart med en gang at jeg ikke er stolt over at han som er så liten har så mye han ikke trenger.

 

Hilsen frustrert mamma som vil det beste for barnet sitt, men ikke helt vet hvordan akkurat nå......

[Anonym bruker]

MIn 4-åring spiller ikke noen typer spill på pc/tv, nå er jeg i overkant restriktiv og mannenmin vil veldig gjerne ha tvspill og denslags.

Siden mannen din er såpass interessert, så er det vel naturlig å spille litt. Men synes det er litt synd at det spillemaset skal starte så tidlig, kanskje du burde snakke alvorlig med far om understimulering etc.sett det på spissen, menn skjønner ote ting best da.

 

Lykke til:-)!

[Anonym bruker]

Takk for svar..

 

Vel det er ikke snakk om det at ingen orker å leke med gutten her hjemme. Er vel heller det at begge gleder seg som noen galinger til de kommer hjem fra jobb og barnehage for da kan de spille sammen, men jeg synes det blir litt vel mye. Han er jo bare 4 år. Og egen tv og spill på rommet? Hvorfor?

 

Ofte sitter de jo og er irritert sammen også. Mannen min blir irritert når gutten spiller alene og maser om hjelp og ikke skjønner hva mannen min som er en god del eldre(!!!!) forklarer ham. Og mannen min banner ivei når ikke han får det til... sukk...

 

Jeg er overbevist om at det er usunt men hva skal jeg gjøre da? Kaste allting ut vindueT? jeg forsøkte jo å gjemme den ene spillemaskina og det resulterte ikke i noe koselig. Han ble pottesur og jeg måtte finne den frem sporenstreks.

[Anonym bruker]

her i familien har vi også en pappa som er veldig glad i å spille playstation. før gikk det mye i skumle og litt overdrevne voldelige spill. så før vi fikk barn så begynte jeg å samle litt mer barnevennlige spill og prøve meg på de. nå spiller han også disse da og har sluttet med de andre tøffere spillene. vi har også en 4 åring i hus, han får ikke spille overhode spill på playstation eller pc. det er han alt for liten til. han får sitte litt på nettet og søke litt på ting han liker sammen med en voksen. han og søsteren får bare se barne tv hverdager og barne tv morgen fra 7- 0830 eller fram til 10 alt etter når de står opp og barne tv på kvelden. de kan velge bort barne tv og ha en halv times ekstra lek på kvelden. eller er de i barnehagen og i helgene skal de være ute sammen med oss uansett hver. jo finere vær jo lengre blir vi ute, og er det helt for j..... vær så finner vi på noe annet, drar å bader eller annet spennende. mannen min må fint finne seg i å spille litt på kvelden etter ungene har lagt seg og ikke voldelige spill som er helt forferdellige.... aldersgrensen på spillene er vell 4 år tror jeg. er veldig streng der og gruer meg litt til ungene blir større og kan sitte hos venner og spille. men før den tid vil jeg gi barna en mulighet til å kunne være ute og ha det morro med jevnaldrende og foreldrene sine så lenge så mulig. eller får det bli mye kompromis. foreløpig er de ikke intresert i spill på tv og pc så det kan hende de blir mer fysisk i interessene sine. mannen min må akkurat i denne situasjonen bare ha forståelse og støtte meg ellers så kaster jeg fort playstationen og spill i søpla. greit at det kan spilles sammen, men da skal hele familien spille sammen og det skal være et sånt eye toy spill eller noe som er ufarlig å spille. ingen av ungene har tv på rommet heller. vil ha kontroll over hva de ser og se det sammen med de når de er så unge. 4 åringer har mye fantasi og vanskelig å skille fantasi og virkelighet, så jeg vil ikke forvirre de mer.

[Anonym bruker]

glemte å skrive at det er i helgene de kan se litt på morgenen også. men så er det rett ut å finne på noe når de har sittet litt. men de elsker å se på tv også og kunne nok ha sittet hele dagen, men får de velge det mot å gå ut og leke eller dra på oppdagelses ferd så slår de begge av tv frivillig...

[Anonym bruker]

Hi her.

 

Takk for fine svar

 

Lego star wars har aldersgrense 3 år og er på xbox. Jeg synes det er litt på kanten, men det er jo 3 år? Ellers vet jeg at hos onkel får han spille spiderman. Aldersgrensen der er nok endel høyere, men ikke så voldelig at det gjør noe tror jeg? Hvordan skal jeg unngå at han får med seg ting han ikke skal, eller glemmer det han eventuelt har "fått inn"?

 

Så utrolig fint det høres ut at dere er så aktive. Føler ikke at jeg har så mye energi til å være ute hver eneste dag etter barnehagen, men i helgene gjør vi jo det....Likevell mener min mann at det er godt for barn å slippe å bli presset til å dra ut. Barn vil gjerne helst være inne en hel dag nå og da, mener han. Jeg vet ikke? Min sier at han heller vil være inne når jeg spør. Han elsker å leke andre leker og han skrur av som regel når jeg ber ham, både tv og spill og pakker vekk på egen hånd.

 

Bør jeg kaste ut tv'en?

[Anonym bruker]

jeg ville nok tatt ut tv'n fra rommet hans iallefall, men ser jo at dette kan bli litt vanskelig når den allerede har vært der.

 

Vi har også en sønn på fire, og pappa'n hans er en filmentusiast. Han var en spillentusiast tidligere, men det har begrenset seg betraktelig etter vi har fått barn. Han har rett og slett ikke tid.

Jeg så "farene" ved dette ganske tidlig i forholdet, så jeg sa klart i fra at tv på soverommet, barnerommet er helt uaktuelt. Jeg er ikke en veldig tvv-fan selv, selvom jeg jo også liker å se litt innimellom innenfor rimelighetens grenser.

 

Vår sønn har også "alle" barnefilmer man kan oppdrive, men vi har vært heldige sånn, for han er ikke så interessert selv. Jeg har bevisst ikke spilt oppunder denne interessen og dette har vel også farget min mann noe.

 

I det siste har han fått spille litt på pc'n (playhouse disney.no), men hadde det blitt forslag om spillekonsoller kun til han, hadde jeg satt ned foten.

Jeg tenker at det fort nok kommer mas etter nintedoer og playstationer, så jeg vil begrense det så lenge vi kan.

Mannen min er delvis enig, eller han gjør ihvertfall som jeg sier foreløpig, hehe.

Vi har noen nevøer og nieser som har det sånn som du beskriver, så han har sett hvor mye mas og styr det kan bli ut av det. Det er vel kanskje også derfor han er litt mer ettergivende enn han kanskje egentlig har lyst til.

Jeg syntes tiden hvor de bare er barn, utvikler fantasien sin mest og kan det å leke uten stimuli er hellig, og duppedittenes tid kommer altfor raskt inn i livene våres. Vår nevø er 8 nå, og maser etter større flatskjerm på rommet sitt, og det nyeste av alt. Han er også en flink gutt, kan leke og alt det der, men når alt dette elektroniske står der, blir fort legoen satt på hylla,

 

Jeg ser problemet ditt veldig klart, men er redd du har tatt tak i det litt for sent. Det er nok litt vanskelig å gå tilbake på det når alle disse tingene allerede er innført er jeg redd, men du kan jo prøve å ta tak i det litt og litt?

Ommøblere på rommet til sønnen din, slik at det ikke "blir plass" til tv'n f.eks, hehe, finne noen unnskyldniger her og der, så alt blir begrenset naturlig? Prøv å ta en prat med mannen din, for å få han til å forstå at du ikke er en gledesdreper, mne at du bare vil det beste for sønnen deres osv. Kanskje ikke mye til gode råd dette, men alt jeg kan tenke ut i farta.

Lykke til -du har min fulle forståelse:)!

[Anonym bruker]

Jeg ser ikke noe grunn til at så små skal ha tv på rommet sitt. Når de er på rommet så er det en fri sone fra tv og kan leke med leker. Er det tv i nærheten så ser jeg jo fort at tulla her vil heller se på det.

 

Tulla her har ganske mange filmer, men går mest i disney filmer. Ikke Batman eller Spiderman, men kan jo være fordi ho er jente?!?!? Ikke vet jeg. Kan fort se på tv ca 1-2 timer på morningen og det kan bli en del på ettermiddagen og. VI har en dårlig uvane at den tv'en står på når vi er hjemme. Prøver virkelig og gjøre noe med det ja.

 

Ho har 2 ganske så uskyldig pc'spill som det hender ho spiller. Men det er ikke mye.

 

Sånn er det her, vet ikke om det hjelper noe da. Men personlig så synes jeg tv ikke har noe og gjøre på rommet til barn.

 

 

[Anonym bruker]

Før jeg fikk barn tenkte jeg at dette med tv-spill kunne vente til de ble gamle nok til å spørre etter det selv, ikke være noe vi introduserte før de visste hva det var. Det gikk greit med eldstemann, selv om det kom på ønskelista lenge før jeg hadde forventet, allerede i barenhagen begynte guttene å snakke sammen omhva slags spill de hadde hjemme... Så til jul året før han begynte på skolen fikk han sin første spillmaskin, nå som han går i 2.klasse er det virkelig en nødvendighet, han hadde blitt helt utenfor i guttegjengen om han ikke ante hva de andre snakket om, alle har jo tv-spill og sammligner resultater, hvem som har rundet hvilket spill osv. Likevel er vi heldige for han er ikke vannvittig intressert, han liker bedre å leke f.eks ute.

 

Men så er det lillebror da, han er 4,5 år. Han ble nødvendigvis introdusert for spill mye tidligere enn storebror ble, og han har en helt annen personlighet, han blir helt oppslukt og kunne sikkert sitte i timesvis uten stans, særlig med den lille DS'en. Så der har vi en helt annen utfordring...

 

Vi har rett og slett innført to spillefrie dager i uka, da er det overhodet ikke lov å spille hverken på TV, data eller DS. I tillegg har de ikke fri tilgang, de må spørre først. Så her spør de alltid om lov før de setter seg til med spill. Det samme gjelder tv, de setter ikke på tv uten å spørre først.

 

Jeg tror ikke hverken tv eller spill er "farlig" for normalt aktive barn som er flinke til å leke ellers. Synes det begrenser seg greit selv med tv, de ser litt på morgenen, og setter gjerne på tv til barnetv-tid om kvelden og ser en liten time.

 

TV på rommene sine får ikke guttene her enda, men det vil selvfølgelig komme det også, men jeg vil utsette det så lenge det går. At ting blir litt anderledes hos dere med en så lidenskapelig pappa trenger ikke bety noe. Ungene vil alltid farges av foreldrenes interesser uten at det trenger være skadelig. Bare sønnen din også får frisk luft, leker med lego, leker med andre barn og utvikler seg som han skal tror jeg ikke den "kvalitetstiden" med pappa skader han, det blir en del av det far og sønn har sammen.

 

 

[Anonym bruker]

Når barnet har blitt 4 år, så går det jo faktisk an å se seg om etter en fritidsaktivitet også. Da får du jo i hvertfall en ettermiddag/kveld i uken hvor han gjør noe annet og omgås andre. Spør han hva han kunne tenke seg. (Ikke om han kunne tenke seg, men hva).

 

Men som nevnt av andre her, så tror jeg det er viktig at vi også følger med i utviklingen. Våre barn vokser opp i en annen tidsalder enn oss selv, og jeg er redd de vil fort falle utenfor dersom de ikke har kjennskap til det "alle de andre" snakker om. Det er faktisk vårt ansvar som foreldre og også kjenne til hva våre barn driver med. Sett deg ned sammen med far og sønn og lær deg spillene du også. (Sier ikke at du skal like dem, altså).

[Anonym bruker]

Dette var en interessant tråd! Fint hovedinnlegg, og seriøse svar.

 

Vi har en sjuåring i hus, og i tillegg nok en sjuåring og en fireåring som er her en god del. Sjuåringen vår fikk Nintendo DS til jul i førsteklassen. Dette er det eneste elektroniske spillet han har - men jeg var skeptisk da han fikk den. De to andre som er her mye har hver sin DS - også fireåringen. Det som har overrasket meg er at DS-spillingen kan være så sosialt! Det er egentlig overraskende sjelden at de sitter med hver sin DS og spiller. Oftere er det en av dem som spiller, og så henger de to andre over skuldra og følger med. Så snakker de seg gjennom "ruter" (bilspill), ler masse og koser seg. Andre ganger linker de DS-ene så de kan kjøre mot hverandre. Jeg er positivt overrasket over hvor mye kos de får utav disse små spillmaskinene. MEN: Vi er ganske restriktive på bruken. Sjuåringen vår får kun spille når han er ferdig med plikter og sånt - aldri før lekser, feks. Han får heller ikke sitte så lenge om gangen, unntaket er vel hvis han er syk, eller hvis vi har en veldig rolig helgedag (sjelden, egentlig).

 

Når det gjelder krangling/sinne knyttet til spilling: Vi har vært veldig klare på at hvis det blir kjefting eller surmuling (hvis de ikke får til det de vil i spillet osv) må de slå av DS-ene. De har fått spillene for å kose seg, og hvis spillingen fører til at de blir sure, sinte eller lei seg får de finne på noe annet. Dette har vi forklart dem grundig, og de vet at det er bare å slå av hvis de begynner med sånt.

 

Min erfaring er at fireåringen går mye raskere lei enn sjuåringene. Hun har behov for å røre på seg, leke rollelek osv. Men det er kanskje litt luksus at fireåringen selv går fort lei, ut fra det du forteller, HI.

 

 

 

Ang. å fjerne tv-en fra barnerommet: Jeg ville aldri ha satt den inn der i første omgang (her blir det leeeenge til sjuåringen får tv på rommet!) - men når den først står der hadde jeg nok nølt med å fjerne den. Kanskje heller bli enig med mannen din om å innføre striktere rutiner? Bedre å innføre klare regler for spilling/tv nå når han er fire enn når han blir eldre...

 

Andre ting å gjøre sammen med en fireåring: Høsten er høysesong for lommelyktturer! Kjempespennende å gå ut i mørket med lommelykt! Gå gjerne på jakt etter heffalomper eller noe sånt..hehe...her kan fantasien få fritt spillerom, og fantasi er fireåringene gode på! Ta gjerne med oppskåret frukt, en kjekspakke, kakao...alt etter hva dere liker. En slik tur gir jo gode rammer for spennende samtaler med gutten også - både om spill og om livet generelt...

 

Ellers kan man jo spille brettspill, kortspill (helt enkle), lese, bake, lage mat, tegne, lage julekort osv.

 

 

[Anonym bruker]

Jeg forstår godt din bekymring, for jeg har samme bekymring for min 4-åring, selv om målestokken en en helt annen hos oss. Vi har kun tv i stua, ingen spillkonsoller, ingen pc-spill. Spiller av og til barnespill på nettet, max 1/2-1 time i helgen. Ellers ser han barnetv/ filmer ca 1 time om dagen totalt, noen ganger lenger i helgene, men aldri mer enn 2 timer i løpet av en dag, totalt inkl spill på nettet. Jeg synes dette er for mye, og har diskutert dette med mannen min, som ikke er enig med meg. Men han er enig i at vi må være obs, og begrense dersom det blir mer. Når jeg er alene med gutten, begrenser jeg tiden, og det går helt fint. Sålenge jeg deltar i aktivitetene han holder på med, iallfall litt av tiden, er det meste gøy: tegning, klipping, maling, lego og andre byggesett, puslespill, bokstavlek, kortspill, andre brettspill, gjemsel, bake, lage mat, lese bøker, synge, danse, rollelek, henge opp tøy, støvsuge, osv. Ute er alt gøy uansett, så det er det morsomste. Det finnes mange undersøkelser som sier noe om hvor uheldig det er med mye film/ tv/ spill, vil tro barnevakten.no har noe om dette. Ville tatt utskrifter og vist mannen. Lykke til.

[Anonym bruker]

Jeg ville helt klart ha satt grenser for spilling/tv-titting. Jeg har også en mann som er veldig opptatt av spill og filmer - dog ikke slik som din mann som vil ha tv på alle rom.

 

Vår sønn fikk tidlig lære seg data, og i den alder av 2 - 3 år klarte han fint å spille Byggmester Bob-spill på pc'en, slå av og på pc, og taste inn sin egen kode på egen skjerm (vi hadde delt inn flere skjermer på samme skjerm, ja, fordi jeg ikke ville risikere at han gikk inn og gjorde endringer på min skjerm). De første årene var ikke det med overdrevent spilling noe problem. Han regulerte det selv, dvs gikk lei etter en stund og lekte med andre leker osv, slik at vi ikke trengte å sette noen grenser. I tillegg har han alltid vært veldig aktiv av seg.

 

Men i 4- 5 årsalderen endret dette seg. Og han begynte å mase på spilling, og spilte dessuten lengre av gangen, samt at han kviet seg for å få besøk/gå ut på besøk, fordi han holdt på med spilling. Da måtte vi sette grenser. I begynnelsen prøvde vi med maks 1 time hver dag, men dette fungerte ikke. For det endte med at han liksom ble "minnet på" spilling ved det faktum at han spilte, slik at det ble mye masing da også. Dessuten syntes jeg merke at han begynte å bli dårligere til å underholde seg selv. Han kjedet seg, klarte ikke å finne på noe selv osv.

 

Dermed innførte vi grense på maks 1 - 1,5 time hver på lørdag og søndag, og ikke noe spilling i ukedagene. Og spillingen måtte legges til morgenen (joda, vi har alltid hatt en morgenfrisk unge), eller kanskje til nød at han kunne spare noe til ettermiddagen dersom han ikke hadde brukt opp tiden sin tidligere på dagen. Samtidig satte vi som grense som vi sa klart og tydelig, at han uansett ikke fikk lov å spille dersom han fikk spørsmål om å bli med venner ut/få besøk. Da fikk han heller avslutte spillingen og heller ta det igjen senere på dagen. I tillegg var det uaktuelt med mas. Dersom dette ikke ble overholdt, gjorde jeg det klart at han mistet litt spilletid for hver gang det skjedde (mistet av spilletid som var den aktuelle helgedagen altså). Selvsagt må slike "trusler" utøves med skjønn (selv om det er viktig å være konsekvent også skal det ha noen effekt), men gutten vår skjønte fort tegninga.

 

I tillegg har jeg alltid satt "som krav" at vi alle, både jeg og mannen min og barna, sammen finner på noe i helgene, enten både lørdag og søndag, men iallfall en av dagene, der vi går på tur, bading enten ute eller i basseng, drar i parken, går på ski eller renner slalåm ol. Dette både fordi gutten vår alltid har vært særdeles aktiv av seg som trenger å få brukt energi, men også fordi han skal få positive opplevelser av det å bruke kroppen sin, at det er viktig å komme seg ut, bygge opp om fellesskapsfølelsen for han at vi er en enhetlig familie, samt ikke minst også få motvekt i forhold til spilling og passiv tv-titting.

 

Og jeg merket raskt forandring. Han sluttet å mase, og spurte han utenom de fastlagt tidene, så hørte jeg at han spurte mer for å ha spurt (fordi han visste at svaret ville bli negativt, men at han liksom bare måtte forsikre seg pånytt), ikke "mase-spørre", om du forstår forskjellen jeg mener. Og han ble god til å aktivisere seg selv igjen, dvs finne på ting på egen hånd, enten å leke med andre eller alene (lego, tegning, utkledning osv).

 

Så hadde jeg vært deg, ville jeg ha prøvd å få til et kompromiss med mannen din. La gutten få spille litt (hvor mye er opp til dere, jeg har bare skissert hvordan vi har valgt å løse det), men sett som krav tilbake at mannen din aktivt støtter opp om et aktivt familieliv der dere finner på en fysisk aktivitet i helgene, slik at gutten får litt motvekt (jmf alle grunnene jeg nevnte over her)

[Anonym bruker]

Hi her!

 

Jeg er virkelig positivt overrasket og veldig glad for de utrolig fine svarene jeg har fått på denne tråden. Det er så godt å se når folk virkelig ønsker å hjelpe og jeg har fått masse gode tips fra dere. Tusen tusen takk.

 

Ellers er jeg mottagelig for tips om hvordan jeg kan få med en mann som ikke er glad i å "finne på ting" utenfor huset, til å gjøre det. Han mener det ikke er så nødvendig og blir ofte sur dersom jeg maser. Så aktiviseringen utomhus er det alltid jeg som har stått får. Er sjelden jeg får lurt han med noe sted egentlig.

 

 

[Anonym bruker]

Jeg har 3 barn på 4,7 og 8 år.De to eldste får nå lov å spille.Men yngstemann synes jeg er for liten ennå.Han på 8 har tv på rommet,men kun for å spille playstation når han har kammerater på besøk.Jeg ville ha satt foten ned.

Kom dere ut og lek i steden.

[-Hengebuksvinet-]

Kan kanskje prøve litt når storebrødrene spiller, 5 minutt en gang eller to i måneden. Er mer opptatt av togbaner, lego, plastelina, biler, dukker, sandkassa, huska og trampolinen. Ser også lite tv, kanskje en halvtime om dagen. Enkelte dager ingenting.

 

Mine varsellamper blinker når en fireåring maser om å få spille hele ettermiddagene. Da virker det som tv og tvspill har fått et for stort fokus hjemme hos dere. Her bruker vi å ta en tur ut, etter å ha spist middag. Styre litt i hagen, eller sykle en tur f.eks. Har en grense på de større barna om tv maks en time om dagen, noe jeg har inntrykk av at er ganske vanlig.

 

Hadde en eks som var helt dataavhengig/tvavhengig, og det er ingen god egenskap. Jeg er tilhenger å la barna få prøve mye forskjellig av aktiviteter, og synes mange har en litt slapp holdning på dette området. Virker som mange i litt for stor grad bruker spill/tv som en sovepute.

 

Jeg er altså absolutt enig med deg. Håper du får mannen til å ta til fornuft. Selv hadde vi en kort stund tv på rommene til guttene, men har kastet dem ut. Har lest flere steder at det ikke anbefales, siden det ødelegger den avslappede atmosfæren et soverom skal ha.

[Anonym bruker]

Samboeren min har en gutt på 5 år, som tydeligvis ser veldig mye på tv hos mora, siden man maser om dette hele tiden. Maser om å spille på mobiltelefon osv.

Han får lov til å se på film når han står opp på morningen, så vi får sove litt ekstra i helgene. Så ser han barne-tv. Og noe mer enn det synes jeg egentlig ikke at en 5-åring trenger. Det er jo selvfølgelig dager han får se litt ekstra, men prøver å begrense det mest mulig, rett og slett fordi jeg ikke synes det er sunt å sitte foran tv'en dagen lang.

Han har IKKE spiderman og sånt, er ikke den filmen for voksne? Eller finnes det tegnefilm?

Slår bestandig av tv'en hvis ingen ser på den, så det ikke skal surre og gå hele tiden, hater det selv. Og han sitter gjerne å ser på om tven står på. Han har ikke tv på rommet sitt, og jeg kommer helt garantert ikke til å kjøpe det før han er myyye større. Han har et bilspill på dataen som han liker veldig godt, men han får ikke sitte her så lenge i slengen.

Og så lenge unger er vant til det, så er det ingen problem! Han vet at han ikke får se på tv hele dagen. Jeg ser jo heller ikke på tv dagen lang, så hvorfor skal han det. Han er jo veldig liten enda, 5 år er ikke så mye. Han kommer helt garanter til å bli både spill og filmfrelst senere i livet, så trenger IKKE at han blir det allerede nå!

Jeg er en av dem som vokste opp uten tv-titting hver dag, så jeg har så sinnsykt mange gode minner fra alt det andre vi gjorde. Jeg er glad for at jeg selv ikke opplevde det mediakjøret.

Det du kan gjøre i forhold til pappaen er å bare si at gutten er såpass liten enda at han trenger sunne interesser mest. Han får nok av tid til å spille og se på film senere. Og du kan jo få han bort fra tv og spill ved å sette i gang andre aktiviteter, f.eks bollebaking, maling, tegning osv, så slipper pappaen å føle seg nedstemt..