Aarrrgh, min mann manipulerer sà det suser etter....

[:-))))]

og jeg kommer ingen vei. Diskusjonen for tida er at han og min far ikke kommer overens i det hele tatt. Dvs de klarer det i perioder og sà braker det lös. Vi bor i nord, mine foreldre i sör og vi ser dem noen uker i àret (5). Nà vil ikke min mann komme pà julefeiring fordi sist dem sà hverandre ble det bare mas. Og i gàr ringte min far og skulle si hei, nevnte sàvidt at de hadde planlagt noe ferie neste àr men da jeg ikke hadde tid skulle vi ringes til helgen. Etter samtalen fikk jeg det kryssforhöret om hva han hadde sagt, nàr de skulle komme, de fikk ikke lov til à komme mer enn 7 dager osv. Han ville at jeg skulle si meg enig i det der og da, og ga seg ikke med masinga.

Hadde dere godtatt slike kryssforhör av mannen deres? Han gjör det fordi han TROR at vi planlegger ting bak hans rygg men sannheten er en helt annen. Vi snakker löst og fast om mye og nàr vi avtaler noe sà snakker jeg alltid med mannen min först (men venter selvfölgelig at han skjönner at det er viktig for meg og barna vàre at vi har kontakt med mine foreldre da vi bor langt unna hverandre). Men han er sà usikker pà dette og kan ikke annet enn kryssforhöre meg helt til jeg blir gal...og sur! Og sà mener han alltid at han har lov til det og finner alltid gode grunner til at han mà spörre.

Hvordan stoppe dette.....det har vart for lenge. Vi har gàtt i terapi og det gir seg i perioder, og sà er det tilbake til det gamle.

[Sjokoladekaka]

Han virkar jo litt paranoid og kontrollerande.

 

Kvifor vil han ikkje at du snakkar med dine foreldre? Og kva er det han trur dokke planlegg bak hans rygg? Ta livet av han? Høyres nesten sånn ut.

 

Han kan jo ikkje nekte deg å ha kontakt med dine foreldre, berre fordi han ikkje taklar å ha kontakt med dei.

 

Nei, eg hadde klikka i vinkel, og gitt han grei beskjed om kor skapet står.

[erteposen + 4]

Har igrunnen ingen gode råd. Lurte på om det er mulig at mannen din bare er med en kort periode når dere møtes? Et par dager (7) og så reiser han på fisketur eller at du tar barna med til dine foreldre uten han? Høres ut som du kunne trenge litt kvalitetstid med din familie uten stresset mellom din far og mann.

 

Kryssforhør hadde jeg ikke likt, men kan sikkert gjøre det selv. Er det et problem som vender tilbake og ødelegger deres forhold, måten dere håndterer konflikter på, kan det kanskje være greit å ta et par runder til med terapi og gjøre det langvarig?

 

Håpe det ordner seg.

[Gjest]

Er det sånn med mange ting, eller er det bare det med faren din? Jeg syns det hørtes merkelig ut, og uten å beskylde mannen din for å være psykopat hørtes det veldig ut som eks'en min, som hadde en psykisk lidelse. I beste fall har han en dårlig måte å håndtere konflikter på, jeg hadde ikke likt å ha det sånn.

[:-))))]

Han tar seg jo noen turer ut alene, men det er snakk om julefeiring og denne gangen vil han ikke vaere med i det hele tatt. Lei av denne barnslige oppförselen. Har vaert pà nippet til à dra fra han för og nà tenker jeg ikke annet. Fatter ikke at jeg skal holde ut med dette tövet i mange herrans àr til. Men han er blitt karakterisert som manipulerende hos terapeuten og jeg lurer jo faktisk pà om han er sà egosentrisk at han ikke fatter hvor mye problemer han lager.

[Tommage♀♂]

Jeg hadde blitt rasende om sambo hadde holdt på sånn, og aldri funnet meg i det..! Hadde reist på julefeiring uten han, så kunne han få feire jul uten meg og barna. Og gjerne blitt borte et år og to ekstra, om det var mulig.

 

Men hadde nok tatt dette opp med både mann og far, for det er i bunn og grunn de som må ordne opp seg i mellom, og om de ikke klarer det må de hvertfall kunne omgås uten å ødelegge for alle andre!

[:-))))]

Ja....min far roer seg nok fortest (sikker alderen som gjör vis..(?)). Men nàr disse problemene har vart i over 8 àr, sitter jeg igjen med fölelsen av at det er jeg som er et dumhue som blir. Og det gjör jo sitt med selvfölelsen over tid og derfor er jeg ogsà overbevist om at jeg er sà avhengig av han at jeg ikke klarer meg selv. Derfor den onde sirkelen som jeg ikke kommer ut av, og med den kommer depresjonene fordi jeg föler meg fanget. Er det noen utgang (vet jo at det er det, men föler at det kommer til à kreve sà mye krefter av meg som jeg ikke har)

[Anne-B.]

Han høres ut som ei skikkelig snurtete kjerring.

 

Jeg hadde gitt beskjed om at det tullet der fikk han gi seg med.

[Sjokoladekaka]

Har du krefter til å bli, då? Korleis vil du ha det nokre år fram i tid, om du velger å gå eller å bli? Kva blir forskjellen for deg og ungane, alt etter kva valg du tar?