Anonym bruker Skrevet 23. oktober 2008 #1 Skrevet 23. oktober 2008 Jeg begynner å tenke at jeg rett og slett er en dårlig mor, som ikke greier å holde styr på en liten unge. Han er rampete, hører ALDRI etter, og kan også finne på å slå. Han har en liten baby-bror, som stadig lever farlig. Men han kan også være kosete og gi klemmer, det er bare så sjelden.... Jeg mister ofte tålmodigheten med ham og kjefter og smeller masse, det hjelper jo ikke. Han liksom går inn for å irritere og plage, maser og styrer mye. Det føles som om noen dager bare går med til kjefting og krangling. Blir bare negativitet. Jeg er fryktelig lei av dette, men vet ikke hva jeg kan gjøre for å snu om på situasjonen. Er dette helt normal toårstrass? Uansett hva det er, så syns jeg det er fælt. Har ikke fått noe beskjed fra barnehagen hans (han er på 60% plass) om at han er vanskelig, så der er han sikkert grei og snill. Vi pleide jo være perlevenner, nå er alt bare tull, og jeg er blitt "banka" av en toåring.....
Huldretuss Skrevet 23. oktober 2008 #2 Skrevet 23. oktober 2008 Kan dette ha noe med lille baby-bror å gjøre?
Anonym bruker Skrevet 23. oktober 2008 #3 Skrevet 23. oktober 2008 Ofte kan slike ting ha sammenkobling med oppmerksomhet. Han har allerede en liten lillebror, så kanskje han trasser litt på den måten for å få oppmerksomhet. Husk at negativ oppmerksomhet er også oppmerksomhet, men det er vondt for begge parter i etterkant. Hva med å prøve å ha egene tider til bare deg og 2 åringen? Der dere kan finne på gøye ting sammen, og han kan få ha mammaen litt for seg selv? Er somregel ikke så mye som skal til! Lykke til;o)
fumlis og skrikerungene Skrevet 23. oktober 2008 #4 Skrevet 23. oktober 2008 Høres litt ut som situasjonen her i huset.. Lillegutt er litt mindre da. 16 mnd. Han er veldig fysisk, slår,klorer,biter, skaller til oss... You name it!! Han gjør bare "faenskap". Leker er IKKE interessant. Men oppvaskmaskin,komfyr,do etc. er veeeldig gøy. Jeg gjør ikke noe annet enn å si nei, og ta han vekk fra situasjoner.. Men innimellom kan han være verdens nydligste. Jeg lever for de stundene;-) Jeg går til BUP med han da.. Veldig greit å få oppfølging, for jeg sliter meg omtrent helt ut! Har sønnen din vært sånn lenge?
Tarantellamora Skrevet 23. oktober 2008 #5 Skrevet 23. oktober 2008 Ja, to-åringer kan virkelig drive en fra vettet innimellom, men de er bare to år, og tester ut det meste her i verden. Sett deg mest mulig inn i dette med positiv grensesetting. Helsestasjon kan sikkert hjelpe. Jeg har lest at det arrangeres kurs ulike steder. Det finnes bøker om dette emnet også.. Tilbringer du tid sammen med to åringen alene innimellom? Slik at det bare er deg og han?? Kanskje han bare reagerer på at det er en annen som tar oppmerksomheten nå? Og trenger mer av mammaen sin... Jeg vet ikke.. Bare noen tanker.. Lykke til i hvert fall...
Anonym bruker Skrevet 23. oktober 2008 #6 Skrevet 23. oktober 2008 Fumlis: Det høres ut som du beskriver min sønn, han var også slik i den perioden. Varte til han var ca 17 mnd, men da snudde det helt! Han tok bl.a begge hårbørstene mine ned i do, har knust alt jeg har av pynteting, slo/klorte/bet meg hele tiden (skjeldent pappaen), trykket på alt han ikke skulle røre, og skulle gjøre ALT vi sa nei til. Ting som var lov var absolutt ikke av interesse.. Men som sagt, dette ga seg, og han er nå en helt annen unge! Selvfølgelig trasser han litt av og til på samme måte, men likevel helt annerledes. Så håper dere kommer over den tiden snart, er rimelig slitsomt! Men dette er min første da, så jeg hadde ikke andre barn å holde øye med samtidig. Nå er det ikke lenge før nr 2 melder sin annkomst, og er litt spent på ting og tang, men regner med det går seg til;o) Hilsen anonym lengre oppe her.
Anonym bruker Skrevet 23. oktober 2008 #7 Skrevet 23. oktober 2008 Kjefting funker aldri. Virker mot sin hensikt. Glad jeg skjønte det med en gang. Aldri noe tull nå lenger. Hjelper å være tålmodig, rolig og saklig omtrent samme hva.
fumlis og skrikerungene Skrevet 23. oktober 2008 #8 Skrevet 23. oktober 2008 Godt å høre at det kan gå over!! Det du skriver her er akkurat som om å lese om min hverdag + at jeg har en 5 åring som også krever mye. Er alenemor, så dette går på helsa løs kan man si!!
Anonym bruker Skrevet 23. oktober 2008 #9 Skrevet 23. oktober 2008 Har tilgode å bli banka men her er det også veldig mye krangling og mas i perioder:=( Forstår hvordan det føles men er nok helt normalt etter jeg har forstått det på andre også.
Anonym bruker Skrevet 23. oktober 2008 #10 Skrevet 23. oktober 2008 Takk for alle svar, godt å høre at flere har hatt det slik:) Nei, kjefting funker ikke, det vet jeg jo, men har veeeeldig lett for å bli sånn når han holder på hele dagen.... Jeg bare mister tålmodigheten og energien fullstendig, og blir nei-dama. Nei nei nei, hele dagen lang! Det er ikke ofte at han har meg for seg selv, jeg er mye alene med barna, så lillebror må være med. Skal prøve å finne tid til å være sammen, bare vi to. Og pappaen har nå lovet å finne tid til oss også, kryss i taket. Må vel bare jobbe med tålmodigheten, ikke enkelt, men han kan være en morsom liten sjarmør også, når vi har "gode dager". Denne dagen har bare vært ekkel, og nok en gang sitter jeg med dårlig samvittighet for at jeg ikke var flink nok. hi
Anonym bruker Skrevet 23. oktober 2008 #11 Skrevet 23. oktober 2008 Uff, det må være veldig slitsomt når du har en 5åring som krever sitt, + at man er alene med barna! I de fleste tilfeller går det over, så lenge det ikke er andre ting involvert, men i så fall finner de det ut på bup om du går dit for hjelp? Håper i alle fall det kommer seg snart, slik at du får hente deg inn igjen litt, og at det ikke går på helsa løs! Får du litt avlastning fra familie en gang i blandt, eventuelt barnefar når du trenger det da? Det håper jeg:) Klem Anonym over.
fumlis og skrikerungene Skrevet 23. oktober 2008 #12 Skrevet 23. oktober 2008 Foreløpig går jeg bare med minsten, men skal begynne med eldste og;-) Allerede etter to ganger hos bup merker jeg at dette er noe jeg VIRKELIG trenger. Hun vi går til er bare helt fantastisk;-) Får avlastning innimellom;-)
Anonym bruker Skrevet 23. oktober 2008 #13 Skrevet 23. oktober 2008 Åå, så godt å høre at det hjelper!! Syns det er bra du har kommet så langt at du får hjelp, mange som sitter der å prøver å klare alt selv, selv om det er umulig når ting er som de er. Du virker tøff du, og er sikkert en fantastisk mor!;o)
fumlis og skrikerungene Skrevet 23. oktober 2008 #14 Skrevet 23. oktober 2008 Det er ikke rart at tålmodigheten ikke strekker til. Med små barn blir det jo gjerne underskudd på det meste.. Søvn, mat, voksentid.. Jeg kjenner meg veldig igjen i det du skriver altså. Forferdelig å sitte på kveldstid å ha dårlig samvittighet over alle de tinga man skulle gjort annerledes..
fumlis og skrikerungene Skrevet 23. oktober 2008 #15 Skrevet 23. oktober 2008 åhh.. Takk;-) Sånt varmer!! Jeg har alltid vært en person som har taklet alt selv. Har vel blitt sett på som en sterk person. Men nå kom jeg til det punktet hvor jeg innså at situasjonen var ikke ok. Jeg ønsker jo kun det beste for barna. Den onde sirkelen vi har viklet oss inn i makter jeg rett og slett ikke å komme meg ut av uten litt hjelp utenfra. Klem til deg
Anonym bruker Skrevet 23. oktober 2008 #16 Skrevet 23. oktober 2008 Hei fumlis Ikke for å kritisere altså, men blir det ikke bare verre når du sitter oppe så seint som nå?.... Tenkte at som alenemor hadde jeg trengt å legge meg senest 9 hver kveld i årevis, jeg. Ikke ta det ille opp da! Jeg skjønner jo at du vil ha voksentid og surfetid på nettet også. Bare at da blir det jo for lite søvn...
Anonym bruker Skrevet 23. oktober 2008 #17 Skrevet 23. oktober 2008 Jeg mener en person er sterk om personen kan se situasjonen utenfra og innser at det trengs hjelp fra andre! Man klarer ikke alt selv, og kan ikke alltid være "superwoman". Det er aldri nederlag å be om hjelp når situasjonen er som den er, og man trenger det. Selvfølgelig ønsker du kun det beste for barna:) Det lyser jo lang vei i innleggene dine (har lest et par tidligere). Må være tøft nok å være alene mamma for 2 stk! Klem tilbake:o)
Anonym bruker Skrevet 23. oktober 2008 #18 Skrevet 23. oktober 2008 Går det an å kjefte på en 2-åring? Jeg har en gutt på litt over 2 år men har aldri kjeftet på han ennå, han er jo mammas "baby" da, sikkert annerledes når man hat babysøsken, for da blir plutselig 2-åringen så stor og man forventer mye mer. Gutten min gjør jo ting som å kaste maten/drikka på gulvet, dytter andre barn innimellom(som er naturlig i denne alderen) Jeg tar jo han vekk og sier at sånn må han ikke gjøre, han er jo liten og mye skal lærest. Har derimot en 8 åring og hun driver meg til vanvidd til tider,phu! Ikke ment som kritikk altså, skjønner godt det må være slistomt med to så små. Men kanskje lurt å slakke litt på kravene til 2-åringen
Anonym bruker Skrevet 23. oktober 2008 #19 Skrevet 23. oktober 2008 Enig. En toåring er et veldig lite barn. Man bør ikke kjefte på toåringen.
fumlis og skrikerungene Skrevet 23. oktober 2008 #21 Skrevet 23. oktober 2008 Igjen, takk:-) Ble bare litt nysgjerrig på hvem du er nå. Hehe;-)
;)Renate&Gabriel+lillesøster;) Skrevet 23. oktober 2008 #22 Skrevet 23. oktober 2008 Hehe. Er egentlig ingen hemmelighet, vet ikke helt hvorfor jeg er anonym nå. Er vel bare vant til at det er så mye snakk her inne, og de som signerer med nick ofte kan få mye tilbakeslengt. ;o)
fumlis og skrikerungene Skrevet 23. oktober 2008 #23 Skrevet 23. oktober 2008 Jepp!! Jeg har erfart det et par ganger!! Men bryr meg gudskjelov ikke så mye om det;-) Men det er alltid mest koselig med hyggelige tilbakemeldinger da;-)
;)Renate&Gabriel+lillesøster;) Skrevet 23. oktober 2008 #24 Skrevet 23. oktober 2008 Nei, kan tåle det meste jeg også, men det er jo folk her inne som trekker inn det som står i profilen din (eventuelt bilder av barna osv), og det har jeg ikke lyst til. Men slik er det vel av og til på en nettside som dette:) Klart det, alltid koselig med hyggelige tilbakemeldigner Tror jeg får prøve å legge meg å få litt søvn før jordmor timen i morgen! Håper du får en god natt
fumlis og skrikerungene Skrevet 23. oktober 2008 #25 Skrevet 23. oktober 2008 Det skal man klart ikke tåle! Det er virkelig lavmål at folk gjør sånt... Du får selv ha en god natt. Lykke til i morgen;-)
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå