Gå til innhold

Anbefalte innlegg

Skrevet

Jeg vurderer å flytte tilbake til Oslo etter å ha bodd i nesten 1,5 år i Bergen uten å trives og uten å ha noen andre enn foreldrene mine. Jeg har jo 3 brødre som alle har barn, men de er mye eldre enn min lille, og de er opptatt med sitt.

De vennene jeg hadde da jeg bodde her for over 10 år siden har jeg ikke kontakt med lenger, så dagene blir ganske ensomme.

 

Nå har jeg fått tilbud om å leie leiligheten til en kamerat midt på Grønland, men jeg er så i tvil om hva jeg skal gjøre... Da vil jeg jo ikke ha mamma og pappa i nærheten, men jeg vil ha masse gode venner. Jeg ser for meg at jeg kommer til å flytte tilbake til Bergen, kanskje allerede til sommeren. At Oslo bare blir en prøve, men jeg vet ikke...

 

Noen som har erfaring med ikke å ha familie, men bare venner? Noen som har flyttet fra det ene til det andre??

 

:)

Videoannonse
Annonse
Skrevet

hei. skjønner at dagene kan bli lange og ensomme. bor også i bergen og er aleine med tulla mi. har en del venner her, men ingen med barn, så de er jo opptatt med sitt. har derimot ikke familie i bergen, noe jeg savner veldig. så jeg vurderer det motsatte av deg, å flytte fra venner og nærmere familien :) dersom du har mulighet til å låne leiligheten for en perode kan du jo bare prøve det ut :)

Skrevet

Jeg har bodd langt unna foreldrene mine hele tia mens jeg har hadt barn og før det og da.. Men jeg savner foreldrene mine veldig....:-( Men har liksom slått "rot" her jeg bor nå,så da er det litt vanskelig og bare flytte på seg... Men jeg hadde nok tengte meg veldig godt om, venner er vel og bra,mn familien er der for deg uansett!!!! Uansett lykke til:-)

Skrevet

Familien min bor bare 2 timer unna men ser de sjeldent da. Flyttet fra hjemstedet mitt for 1,5 år siden, til Oslo. Her hadde jeg verken venner eller familie. Men har fått gode venner her da :)

Syns det er uvant å kun se familien i ferier, men det hender de kommer å besøker meg innimellom. Men var vant med å ha de i samme by så det er litt uvant.

 

Men for meg går det kjempefint. Fant meg kjæreste her, går på ny skole og blitt kjent med flere der, samt fått venner fra jobben og andre steder.

 

Men du har jo vennene dine her da. Jeg overlever fint uten å ha foreldre i nærheten. Men reiser hjem i sommerferien et par uker, pluss høsteferie, jul og påske da.

Skrevet

Hei!

 

Jeg bor i Oslo, men kommer fra langt nord i landet. Mine foreldre er døde, så det der ville jeg uansett ikke fått noe avlastning.. Jeg har søsken som bor ikke langt unna, men de er jo også opptatt med sine ting.

 

Så min familie er vennene mine. Vi er flinke til å støtte opp om hverandre. Lager middag sammen, henter hverandres barn i barnehage hvis nødvendig. Vi bor selvfølgelig på forskjellige steder i byen, men vi får det til. I tillegg har jeg fått meg venner blant naboene i nærmiljøet. Naboer som er i samme situasjon som meg (småbarn, alene med småbarn).

 

Venner skal man ikke kimse av :-)! Lykke til med valget ditt.

Skrevet

Jeg bare føler at ting uansett er litt lettere i Oslo... Jeg kjenner jo byen godt, og i min krets virker det iallefall som om folk tar mer vare på hverandre i Oslo enn i Bergen.

Samtidig får jeg helt panikk, for jeg vet ikke om jeg kommer til å takle å bo så langt unna mamma og pappa... De gir meg lite avlastning (fordi jeg ikke har behov for det), så det spiller for så vidt ingen rolle hvor jeg bor, men likevel...

 

Huff, vanskelig, men takker for svar :)

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...