der gikk mitt siste tog tror jeg...

[Anonym bruker]

jeg er 30 år, har hatt samboer i mange år som jeg har levd lykkeli med!! han er den eneste mann jeg har ønsket meg barn med..

 

hadde en liten krangel i går, og der raste hele mitt liv sammen som ett korthus i tornado.. etter lang vente tid på at han skal bli klar til å bli pappa sier han no at han ikke ønsker det, kanskje om noen år men mest sansyndlig ikke i det hele tatt.. han ber meg derfor om å gå fra han slik at jeg skal finne meg en ny man som kan gi meg det jeg ønsker.... for han hadde sett at jeg ønsker det utrolig mye... han ønsker ikke ødelegge mine drømmer, så no må jeg leve helt alene, tror ikke jeg klarer det......

hvordan kan jeg, en gammel og kjedlig jente på 30 år finne ny mann, bli sikker på han nok til å sette barn til verden... er så fortvilt, sliter sann med meg selv no, at jeg vet ikke hva jeg skal finne på...

[Anonym bruker]

det var ikke hyggelig det da.

[Anonym bruker]

Uffda, dette var jo ikke bra. Men denne mannen du er/har vært sammen med, er må jo være verdens største egoist? Eller har du klamret deg til et håp om at han skulle forandre mening? Men så lenge du er frisk og rask, så kan du fint få deg barn etter de fylte 30. Jeg var 34 da jeg begynte på nytt med ny mann (traff han da jeg var 30), og venter nr 2 med han nå (snart 36 år gammel).

 

Du må jo bare tenke igjennom hva du virkelig vil. Dersom du treffer en ny mann må du gå inn i et nytt forhold med disse premissene avtalt på forhånd. For du har ikke tid til å brenne av mer tid nå. Uff, jeg føler virkelig med deg. Lykke til.

[Anonym bruker]

Kjære, kjære deg

Jeg skjønner godt hvor trist du er, tror jeg, fordi jeg har vært i lignende situasjon selv. Bare at jeg ikke ble klar for barn før etter fyllte 32, og da sto jeg der uten den mannen jeg hadde sett meg ut...

Fatt mot, om mulig! Jeg forteller dette i håp om å gi deg litt mot (ta dette frem når du blir skikkelig mismodig, hvis du synes det jeg skriver hjelper litt da...):

Jeg har i dag flere barn og en topp mann! Og dette etter å ha vært "på bunnen" i årevis, jepp, mht mulighetene å stifte familie! Den rette dukket bare ikke opp. Jeg ble en moden mor før jeg fikk satt i gang, men det ER håp! Og jeg holder på å produsere barn ennå, og jeg er forbi 40! Aldri hadde jeg trodd det!

Noe som kan være av verdi er også å øve seg gradvis på å tenke litt alternativt: venne seg til at ting ikke MÅ være akkurat sånn eller sånn for at det skal være bra for deg. Denne omstruktureringen av hvordan du ser på ting kan ta litt tid, men det åpner faktisk dine muligheter både mht hva slags mann du kan treffe og hvordan det evt stiftes familie. Jeg hadde begynt å tenke på å adoptere. Og når endelig tanken ble familiær for meg, så dukket det helt plutselig opp en flott fyr som er en kjempefin pappa for barna! Og da vi først møtte hverandre så gikk ting fort. Vi stiftet familie gangske raskt, og det var rett for oss

 

Til slutt: Jeg forbyr deg å kalle deg gammel i en alder av 30!!! Og kjedelig er du slettes ikke, du er bare veldig nedfor akkurat nå. Når man er det, så føler man seg hverken spennende eller super. Om litt klarer du kanskje å finne nye ting ved deg selv og føler deg langt fra kjedelig! Håper du etterhvert øver deg på å se ting litt annerledes slik at du ser at du har mange muligheter i livet! Og husk: fler og fler er i din båt, antallet modne mødre stiger hele tiden! Ikke stress deg selv ved å tenke så negativt om alder etc. Du er IKKE gammel!

 

[Anonym bruker]

tusen takk for svar... ikke så mange menn som tenker barn så tili i ett forhold tror jeg, og jeg er IKKE flink til å date/flørte heller... så er ikke opptimistisk:(

 

ja, han sa selv at han var egoistisk... problemet er at jeg forsatt elsker han så utrolig høyt også.... ønsker nesten å gi opp barn no. kanskje vi kan få forholdet til å fungere igjen. men det kommer til å ødlegge meg...... men hva er valget nå da, ser ikke ut som jeg har noe valg.......

[Anonym bruker]

tusen takk! sitter bare å gråter og gråter... ser ingen håp, men håper jeg ser der etter hvert..............

[Anonym bruker]

Jeg syns ofte jeg ser par hvor samlivet hangler, de tør ikke satse på barn og familieliv, men de fortsetter samlivet og håper "noe" skal skje.

Nå har "noe" skjedd deg, men dette "noe" var ikke det du håpet på!

Men det er nettopp nå du har sjansen din!

Tretti år er ingen alder!

En jeg kjenner har fem søsken og moren var 35 da hun giftet seg!

Märtha Louice var tretti da hun giftet seg, og nå er hun mor til tre!

Det kryr av eksempler.

Så det at du er fri fra han som ikke vil bli far, er din store sjanse!

Kjære deg, det er nå det skjer!!!

[Anonym bruker]

tusen takk.....håper at jeg bak alle tusenvis av tårene kan klare å se så klart jeg også en vakker dag... men det gjør så fryktlig vondt akkurat no!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!

[Anonym bruker]

Ja, det gjør nok veldig voondt nå, det skjønner jeg. Men det vil bli bedre selv om det ikke virker sånn nå!

Hilsen hun som har vært i lignende situasjon

[Anonym bruker]

tusen takk....jeg er bare så langt nede. det vanskligste steget er å skulle bo for meg selv igjen.. er vant med å styre å stelle i huset "for hans del" klarer på ingen måte å se for meg at jeg takkler det å sove å bo alene..

 

Men det vondeste å grusomste er å skulle se hvordan stedatteren min kommer til å klare dette, vi har hatt veldig god kontakt, og ingen har vært mer glad og lykkelig etter at jeg kom inn i hennes og pappaen sitt liv for mange år siden, som hun er.

[Anonym bruker]

Vet ikke om det er noen trøst men mammaen min fikk meg når hun var 30 og mine to yngre søsken da hun var 36 og 38 :-) Du er slettes ikke gammel!! Kjære søte deg!! Skjønner at det kjennes tungt nå, men det kommer nye dager og nye muligheter. Og verden bugner av søte menn (vi må bare luke vekk ugraset først ;-)

[Anonym bruker]

bare for å trøste deg litt

jeg er en "urgamel, kjedelig jente" på 35 som har funnet meg en ny mann som jeg elsker over at i hele verden og vi vil ha barn sammen.... om naturen fortsatt er villig da

du er ikke gammel når du er 30

det er mange år forran deg, ikke gi opp "livet" enda

ha tro på at du er verd å bli glad i så ordner det seg!

[Anonym bruker]

30 år er ikke mye i denne sammenhengen.

 

Da jeg var 35 var jeg singel og barnløs. Ante ikke hvordan jeg skulle ordne det. Jeg begynte derfor å date via nettet. Leste profilene til mennene nøye og datet bare de som sa de ønsket seg barn og ellers stod for verdier jeg likte. Jeg ville ikke risikere å forelske meg i en som ikke egentlig oppfylte "minimummskravene" mine.

I Dag er jeg pasert 40, har to barn og mann som jeg elsker. Alderen min har i hvertfal ikke vært noe problem til nå, selv om jeg var nesten 40 da siste barnet ble født

 

Du har mange år på deg før løpet er kjørt..

[Anonym bruker]

Ååå, kjære, kjære HI, jeg føler med deg. Skal ikke legge ut i detalje, men jeg kan si at det finnes lys i tunellen!

Jeg har også vært i en lignende situasjon. Tror kanskje mange rundt den alderen har opplevd dette, for å runde 30 er jo gjerne en milepæl i forhold til dette med å starte familie.

Jeg har tre venninner som også ble facet med dette i nå en femårsperiode. To av de og meg har i dag familie. Jeg med en annen mann, de to andre med de mennene som ikke egentlig ville ha. Den tredje leter fortsatt og har noen runder meg seg selv i forhold til hva hun vil.

Bare husk at du setter DEG og DINE ønsker i høysetet! Ikke ta valg basert på annet enn det!

Lykke til og håper inderlig det ordner seg for deg!!

Klem