Sinna og frustrert!

[MillaMed2]

Jeg vet ikke innen hvilken kategori jeg skal skrive dette innlegget,men jeg er bare så sinna,frustert og lei meg.

 

Jeg er gravid i 9.uke, og burde egentlig være glad. Innerst inne er jeg nok det, for jeg og min samboer har ønska oss dette barnet lenge.

Men jeg er sykmeldt fra jobb pga voldsom svangerskapskvalme, og sitter bare hjemme og ser på alt støvet og rotet som samler seg opp, og jeg ikke får gjort noe med pga formen min. Min samboer jobber 12 timers dager annen hver uke, og han er sliten og trøtt når han kommer hjem. Såklart gjør han litt her i leiligheten, men langt fra så mye som jeg synes han burde gjøre. Men jeg orker ikke å mase på ham, vet han sliter seg ut på jobb med mange tunge løft, og han blir bare irritert hvis jeg skal begynne å mase på ham om rydding når han kommer hjem om kveldene.

I tillegg har vi en hund, og bare så det er sagt,så er dette egentlig min samboers hund. Hadde det vært opp til meg hadde vi kvitta oss med den for lenge siden, for jeg syns bare den er ekkel. For så vidt er jeg litt glad i hunder, men ikke denne- jeg klarer bare ikke å bli glad i den, selv om jeg har bodd med den i snart 3 år. For det første har den dårlig mage, så ja...den fiser mye og har ofte diarè, for det andre drypper den urin inne, og selv om vi har brukt nærmare 10 000 hos dyrlegen på den dumme bikkja,så finner de ikke noe galt hos den. Å ikke nok med det, den drypper også noe sæd-lignende ut fra penisen, noe dyrlegen mente kom av forhudskatarr, men neste gang vi var hos dyrlegen med den viste d seg at d ikke var forhudskatarr likevel, så denne dryppingen er også blitt et uløst mysterie. Hunden lukter mye vondere enn andre hunder jeg er vant med, den lukter vondt rett og slett, og selv om jeg vet at jeg har forsterket luktesans nå når jeg er gravid,så har den luktet vondt tidligere også. Jeg elsker samboeren min, og selv om jeg vet hvor glad han er i denne hunden sin,så klarer jeg snart bare ikke mer av bikkja,jeg blir GAL!!!

Heldigvis forstår min mor meg, for hun liker heller ikke denne hunden. De har selv hund hjemme, men den er mye mer "huslig"...lukter ikke så mye,og klarer å holde kroppsvæskene for seg selv.

 

Beklager folkens, jeg er ingen hundehater,langt ifra...men oppi alt dette med svangerskapskvalme og ellers dårlig form,så har jeg bare fått nok,og jeg vet ikke hva jeg skal gjøre lenger. Blir rett og slett stressa av hele situasjonen.

[Elvirababy]

Hei glajenta_22...

Jeg forstår godt at du er frustrert, sint, oppgitt og lei...

Men du kan jo fortelle samboeren din at du synes ikke det er noen lur og ha den hunden når den lille kommer det blir for mye for deg med hund og lite barn alene når han er på jobb.. det er ikke bare bare og gå tur med en hund og en vogn... Jeg måtte få xmannen min til og gjøre det samme når vi ventet vår datter men det må de nesten bare akseptere synes jeg i allefall... Håper dette hjalp til noe...

 

Lykke til......

[MillaMed2]

Takk for fint svar! Er nok mye hormoner hos meg også nå, men denne hunden ja...tror ikke den forsvinner med det første. Har jammen meg prøvd å hinte frampå mer enn en gang, men neida...han elsker dette dyret,så jeg må nok bare prøve å gjøre mitt beste ut av situasjonen. Men merker d stresser meg, allerede før babyen er kommet. Tenker på meg selv som må lære meg å ta vare på den lille babyen mens han er på jobb, d er jo jobb nok i seg selv d, om jeg ikke må ha den j*vla hunden der i tillegg. Huff av meg...

[Elvirababy]

Hei igjen...

Det er nok mye hormoner hos deg, men det er ikke bra og bli stressa..

Han har jo vært med på og lage dette barne og jeg kan fortelle deg det samme som du sikkert har hørt av mange før. det er ikke bare bare og få en litten inn i hjemmet.. Jeg var 20år når jeg fikk datteren min og jeg trodde det var en dans på roser helt til hun kom og jeg satt med skjegge i postkassa. Jeg må si jeg er glad jeg forlangte at xen kvittet seg med hunden for ett barn og en hund hadde ikke funka for meg.. og jeg hata rett og slett den hunden vi hadde...

 

Nå er jeg 22 og er gravid med nr2 og har en stedatter på 10år.. og bare gleder meg til den lille kommer for jeg har fått mange erfaringer med den første...

 

Så stå på... Lykke til:)

[babylykke2]

Hei . .

Jeg har hørt om et plaster/armbånd du får kjøpt på apoteket som skal hjelpe mot kvalmen. Har ikke prøvd det selv, men er verdt et forsøk . Så er du kanskje kvitt 1problem