Er dette forholdet noe å satse på?

[Anonym bruker]

Jeg fikk meg ny kjæreste for 9 mnd siden. Han er snill, men fremdeles evig ungkar. Han jobber borte 4 uker av gangen. Borte 4, hjemme 4. De ukene han er hjemme så skal han ut minst 3 helger, være med kamerater på dagtid/kveldstid og gjøre akkurat som han vil. Skjønner jo at han vil være med venner, men uansett..

 

Han er snill med barnet jeg har fra før, men kan få noen merkelige utbrudd til tider.

 

Jeg har ingen følelser for han, jeg synes ikke han er tiltrekkende å se på, han er dårlig i senga, dårlig til å kysse, veldig dårlig på å vise følelser.

Ett eksempel: Vi satt å så på en film en dag, der en type hadde funnet seg ny dame og var veldig forelska. Denne gutten sa til kameratene sine at hun dama var det nydeligste og vakreste på denne jord. Da begynte typen min å le, for han kunne ikke skjønne at noen kunne si noe sånn.

 

Han har aldri sagt han synes jeg er pen.

 

Han har ingen utdannelse og er hverken skoletype eller handyman type.

 

Han er sjalu.

 

Problemet er at jeg er gravid. Jeg vil gjerne prøve, men jeg har ingen følelser for han. Når han ringer meg så tar jeg ikke alltid tlf, for jeg vil ikke snakke med han. Vi har totalt forskjellige interesser og har ikke mye å snakke om.

 

Han irriterer meg, rett og slett.

 

 

 

 

[Anonym bruker]

Ehhhhhhhhhh....NEi, det forholdet er ingenting å stase på.

 

Tror igrunn ikke dette innlegget er seriøst.

Noe av det dummeste jeg har lest her inne.

[prego]

jeg tror du har bestemt meg allerede..

høres sånn ut iallefall

[prego]

bestemt DEG mente jeg

[Anonym bruker]

Eh, hva skal man svare til dette da...?

Du kan jo selvfølgelig sløse vekk fire-fem år på denne mannen mens du prøver å få det til å fungere. Høres ut som å legge opp til et lykkelig liv, spør du meg.

[Anonym bruker]

Ehmmm, les det du har skrevet en gang til og lat som det er noen andre som har skrevet det. Hva ville du ha rådet den personen til?

[Anonym bruker]

Høres ut som det er lite å satse på spør du meg.

 

Jeg er ganske kosete av meg, og avhengig av kompliment fra min kjære i ny og ned.

Dette sa jeg til han før vi ble sammen, at skulle han ha meg var han nødt å komme seg der. (Var ikke serlig "kjærlig" av seg før han møtte meg), men det har han holdt!

 

Hvorfor ble du gravid med han i det hele tatt da?

Du burde jo beskytte deg litt bedre om forholdet har vært slik hele tiden da? (om du ikke gjor det).

 

Uansett ville jeg prøvd en stund til før du kaster han på dør.

For barnet sin skyld..

Tenk, det kan jo hende det er hormoner som spiller deg et puss også, mange som opplever å føle det slik ovenfor kjæresten sin når de er gravide..

 

Lykke til!

[Anonym bruker]

Hem...nei høres ikke ut som du skal satse! Du har jo ingen følelser for ham!?

[Anonym bruker]

"- Jeg har ingen følelser for han, jeg synes ikke han er tiltrekkende å se på, han er dårlig i senga, dårlig til å kysse, veldig dårlig på å vise følelser."

"-Han irriterer meg, rett og slett."

 

hvorfor vil du da prøve??

 

Dersom det IKKE er hormonene som spiller deg et puss nå, så tror jeg du vil bli et ganske ulykkelig menneske om du fortsetter å være sammen med han. Det kommer ikke helt fram om dere bor sammen og om han vet at du er gravid. Dersom dere ikke bor sammen så er ikke bruddet så stort om du velger å gjøre det slutt, og du bør vel absolutt ikke flytte sammen med han dersom du føler sånn som du gjøre.

 

Uansett må han jo få vite at han skal bli pappa, kanskje han da endrer seg litt..? Er du bestemt på å bære fram barnet så vil det jo være et ansvar for han også i mange år framover.

 

Er ikke lett å gi råd i slike situasjoner, man vet hva man har, men ikke hva man får, men med de følelsene du har (om de vedvarer å være på den negative siden da) så vil dette gå galt en eller annen gang.

 

Tipset er at du forteller han akkurat hvordan du har det, hva du savner fra han, at følelsene dine akkurat nå ikke er på topp og at du er i tvil om dere har en framtid sammen.

 

Dersom han er veldig glad i deg så bør han jo prøve å bli en så bra mann og pappa som mulig, på samme måte som at du da må prøve å være en god kvinne for han (høres kanskje litt flåsete og klisje ut, men forhold trenger å jobbes med, uansett hvor glad man er i hverandre).

 

Jeg har vokst opp i et hjem hvor mine foreldre stadig kranglet og slang dritt og fra jeg var ganske lita har jeg ønsket at de skulle skille seg! Det er ikke noen god følelse for et barn. Så til alle dere som holder sammen kun for barna, tenk over om det faktisk er det beste for dem...

 

Håper det hele ordner seg for deg og det som er til det beste for deg er ofte også det beste for barnet du venter.

[Anonym bruker]

Det har seg slik at jeg var veldig betatt de to første mnd. Men så begynte jeg å innse at han ikke var den rette for meg. Jeg har mange ganger sagt til han at jeg ikke har følelser for han, at han ikke er den rett for meg osv. men han vil bare fortsette å prøve. Jeg klarer ikke å gå fra han, selv om det er det jeg vil. Vi bor sammen og han vet selvfølgelig at jeg er gravid. Er 16 uker nå. Han sier han gleder seg til å bli pappa, men han prater aldri om graviditeten, eller noe sånt. Om jeg nevner det,så feier han det bort med en gang. Sa feks at jeg kjente baby sparke her en dag, da sa han bare å ja....

Poenget er vel at jeg vil så gjerne være fornøyd med det jeg har. men jeg er for ung til å aldri mer være forelsket eller å føle ekte kjærlighet...

 

[Anonym bruker]

Om du allerede etter 2 mnd skjønte at han ikke var den rette.... Hvorfor i all verden går du hen og blir gravid med han? Følelser til den andre personen endrer seg jo ikke akkurat av den grunnen.

 

Du burde vel vite det ettersom du har et barn fra før og..

 

Enten er du veldig ung eller hele innlegget er bare kødd....