På jobbreise, igjen!

[Gjest]

Lurte på en liten ting, dere som reiser en del med jobben:

Blir ungene deres litt "sinna" på dere?

 

LilleM er virkelig vanskelig om dagen, men det er bare med meg. Han hører på pappa, han hører egentlig på alle andre. Men meg er han skikkelig prøvende på.

 

Kan det være fordi jeg har vært en del borte i det siste? Bruker jo de dagene jeg er hjemme, til å ta fri fra jobb tidlig, er gjerne sammen med ham en hel dag (også i ukene om jeg har vært borte leeenge) og jeg har 100% fokus når det er helg! - Men skjønner han at jeg har masse dårlig samvittighet?

 

Eller er dette en trass-alder som han først prøver ut mamma, så kommer han til å teste alle andre også?

 

Fortvilet-mamma-som-savner-gutten-sin-etter-en-uke-i-Paris-på-jobb...

[mamma søker barn-har fått 2]

He he he velkommen til trassalderen:-)

 

Nei da, det kan være at han er litt sint på deg fordi du har vært mye borte.

Jeg reiser jo ikke stort, men min Kjære reiser mye, og har han vært lenge borte (som en uke) da er nok Knerten litt furten (han er 2 da).

Men det bruker å gå fort over:-) heldigvis.

 

Ellers så har jeg en på 6 og en på 2 som er begge i trasse,trassealdren. Slitsomt og til tider en prøvelse. Og når man på toppen av alt forsøker å være "pedagogisk riktig". He he he da er det dømt til å mislykkes:-)

 

Å være mamma består av mye dårlig samvittighet:-) Men man kan jo ikke legge sitt eget liv på vent i 18-20 år.

 

Så jeg tror nok at han er på tur inn i første trassalder, litt furten for at han ikke kan ha mamma rundt seg 24/7...... Men jeg synes du skal reise med god samvittighet, skulle ønske jeg kunne reise litt, så jeg rakk å savne barna sånn skikkelig:-)))

God tur på jobbreise, kos deg og ha det fint. Husk at han er jo i de beste hender:-)

Jeg tror ikke barn har vondt av å savne foreldrene sine litt:-)

[Attpåklatten :-)™]

Ja!!!

Jeg kjenner igjen beskrivelsen din:-)

 

Nå reiser jeg ikke så mye for tiden da jeg er sykmeldt, men har jo reist mye i mange år tidligere, spesielt da de to store var små. Og det var stadig avstraffelser da. Spesielt fra minstemann.

 

Husker første lange turen jeg var borte. Hun var 1 år og jeg var borte en drøy uke i USA. Kom hjem og hun kom løpende mot meg, men bråsnudde. Akkurat som om hun kom på at jeg jo skulle straffes;-D

 

Tror det er deres måte å fortelle oss at vi ikke kan komme her og komme her altså. Men det går heldigvis fort over når man har litt mer hjemmetid.

 

Og så kan det jo kanskje hende at vi blir litt ekstra ettergivende når den dårlige samvittigheten tar over og det catcher de kjapt. De er jo smarte må skjønne!

 

Jeg tror vi mammaer kan bli flinkere til å legge bort den dårlige samvittigheten (jada, vet det er lettere sagt enn gjort). Men det er noe med å ha så mye tillit til pappan at han faktisk gjør en kjempejobb når vi ikke er der og at vi heller bruker energien på den tanken enn tanken på alt vi IKKE får gjort selv. Jeg vet det kan læres, for jeg har øvd meg lenge og blitt ganske god på det.

 

Prøv å tenke at du har en spennende jobb som gir deg de utfordringene du trenger som voksen og at det også gir deg den energien du trenger til å være en god mamma når du er sammen med lilleM:-) For da er du totalt dedikert til ham og dere gjør hyggelige ting sammen.

Kanskje barna da etterhvert leser oss slik at de forstår at de ikke trenger å jobbe så hardt med å fordele dårlig samvittighet, men heller nyte tiden sammen?

 

At det også står trassalder på trappene er naturlig og noen begynner tidligere enn andre. Noen sklir gjennom glatt og greit, mens noen får i bøtter og spann. Sånn er det å være foreldre og barn:-) Nye utfordringer hver eneste dag.

 

Men jeg holder en knapp på å jobbe med å legge bort dårlig samvittighet og heller nyte her og nå, det være seg jobb eller hjemme:-)

 

Kos deg i Paris da du og ta med et kart hjem til ham og noen postkort som du kan fortelle om den spennende reisen. Barn elsker sånt!

[Karomamma]

He he, velkommen i klubben!!

 

Jeg kom hjem fra utlandet en kveld. Mormor og morfar var på vei for å være barnevakter, for jeg skulle komme hjem sent. Rakk et tidligere fly og hørte tassingen av små føtter da jeg åpnet døra. Da hun så meg, begynte hun å gråte! Hun ble sur fordi det var jeg og ikke mormor som kom. Ha ha ha...

 

Du har fått veldig gode råd over her, jeg signerer på dem

GOD TUR!!