Uke 37 og plutselig fødselsangst! Bare meg???

[Marihønemamma til prinsesse]

Det øyeblikket jeg gikk inn i uke 37 (noen dager siden), begynte jeg å føle meg veldig uklar til å føde og å bli mor. Syns det er skummelt og gruer meg til smerter og revning og å miste kontroll. Forsto liksom da at nå kan det skje når som helst.....

Så jordmødrene her om dagen og ble svett og fikk puls på 200. Fram til nå har jeg elsket å se på sånt og gledet meg til baby og fødselen.....

Er det bare meg?? Noen trøstende ord hadde hjulpet!

(Første barnet vårt).

 

 

[Tulte, 07,08,mai 11,Fødeklar]

Hei jeg ser bare frem til fødselen til tross for at jeg vet det er vondt.Men ei venninne av meg som nettopp fikk nr3 fikk plutselig fødselsangst når det kun gjensto noen få uker igjen.Jeg var innom sykehuset for en UL i samme tidsrommet og spurte da hva de anbefalte på vegne av venninna mi.Jordmora der sa det var veldig vanlig med fødselsangst så nær fødselen,men at hun måtte ringe føden så ville hun få komme i kontakt med jordmor som er spesielt trent på å forberede fødende med fødselsangst til fødselen. Så om du føler d utrenger det kan du jo bare ringe føden å få en sånn time : ) Lykke til : )

[Novemberknøttprøverigjen]

Er 36+2 og merkar at det skjer noko med meg. Opplever akkurat som du skriv at no er ikkje dette noko abstrakt og langt framme, det er tvert imot veldig konkret... Har vanskar med å forstå at nokon kan glede seg til fødsel. Det greier eg ikkje! Er sjølvsagt forferdeleg utolmodig etter å få møte min førstefødte, men kjener at eg tenkjer på fødsel og ser for meg dei bileta eg har sett av fødslar frå eg vaknar, og innimellom alle slags "fokuserte og fornuftige" tannkar til eg ligg og prøver å få sove om kvelden. Det er vel naturleg, men jammen ikkje morsomt. Skal på omvising på sjukehuset snart og kjenner at berre det får meg til å bli kvalm. Trur kanskje eg ikkje ville kalle det fødselsangst for min del, men eg er svært uroleg og ør og ukonsentrert.

Du er ikkje aleine!!! Nestan godt å sjå at det er fleire enn meg som er skeptisk... Me får krysse fingrar for draumefødsel og strålende omsorg på sjukehuset:-)

[husmus &2]

Jeg har det på samme måte, nå er jeg i uke 39 i dag, men det begynte faktisk rundt uke 37, at jeg fikk plutselig noia for å føde. Egentlig ikke så mye for smertene, men jeg er kjempestressa for at noe skal gå galt eller vise seg å være galt med babyen. Det er helt sikkert normalt å føle det sånn, men akkurat nå tar det veldig brodden av det å glede seg til hele greia. Jeg begynner også å bli bekymret for å gå mye på overtid, noe legen min er helt overbevist om at jeg kommer til å gjøre - positiv hun!

[Marihønemamma til prinsesse]

Takk for svarene! Jeg hadde virkelig et par dager hvor jeg hadde mest negative redde følelser, men siste to dager har jeg jobbet med å tenke positivt. Noia er et bedre ord, jeg skulle kanskje ikke skrevet fødselsangst, for jeg har klart å tenke på andre ting og sånn.

Tror at jeg har skjøvet fødselen litt langt fram og når jeg gikk i permisjon og uke 37 plutselig kom, ble alt så veldig nært.

 

Jeg har lest og hørt at det er normalt å få det sånn, men som husmus sier, det tar litt av gleden bort, jeg elsker jo babyen mer enn noe allerede, gleder meg jo veldig til å se den og kose på den, men jeg innrømmer gladlig at jeg gruer meg til smertene og usikkerheten med fødselen og at hele livet skal forandre seg.

En sa til meg at det betyr at man tar ansvaret sitt på alvor når man også har litt skeptiske tanker også...... syns det er mest på sene kvelder at det blir skummelt........

 

Husmus, er du på overtid etter termin eller tenker du på overtid mer enn 42 uker?

[aug-mamma ble novembermamma!]

Jeg er andregangs og gruet meg ikke første gang og heller ikke denne gang før for noen dager siden..Jeg kan overhodet ikke huske hvordan det var men merker jeg begynner å bli nervøs og urolig i kroppen for det uungåelige som venter der fremme..Er snart 36 uker.

[husmus &2]

Marihøna, jeg har fortsatt 9 dager til termin, men hodet er ikke festet og legen min mente jeg i hvert fall ville gå en uke over. Neste uke (uke 40) skulle hun bestille overtidstime til meg.

 

Jeg vet det er helt normalt å bekymre seg, men det hjelper ikke så mye og gjenta det hele tiden heller gitt :S

Jeg har begynt å tenke på at kanskje burde jeg tatt ekstra ul osv, litt sent nå liksom, hehe. Det går nok bra, men det er helt merkelig hvordan jeg ikke klarer å tenke lenger enn til fødselen, og knapt nok det gitt!