Det er helt ufattelig

[Musemor med tre søte små]

Jeg går forsiktig inn.

Håper døren ikke knirker for mye.

Så ser jeg, og bare går ut igjen nå, er umulig.

Jeg kan ikke fatte det,

kan ikke begripe det.

Det ligger han og sover.

Det lukter godt av ham i hele rommet.

Hvordan har lille meg vært med på å lage noe så skjønt, så perfekt???

 

[Gjest]

Nydelig skrevet, akkurat likendes tenker jeg når jeg går inn og gløtter på døren til min nydelige prinsesse om kvelden *sukk*.. Vi er så heldige..