Selvinnsikt hos far og mor...

[Anonym bruker]

Min stesønn har en uke hver hos far og mor. Jeg ser at i alle fall far, men tror nok mor også (og mage andre som har denne samværsordningen) utvikler en del svakheter i forhold til barna.

 

Tror mange foreldre med delt omsorg kunkurerer om hvor barnet skal ha det best. Det resulterer i at barnet ikke får oppleve en grå kjedelig hverdag. Ham har en FORVENTNING om at i dag skal det skje noe, men hva? Hva gjør dette med han? Hva når han blir eldre?

 

Jeg ser også at i og med at man har barnet bare en uke av gangen, blir man mer tollerang i forhold til plagsom oppførsel fra barnet.Man trenger jo bare tåle oppførselen i en uke av gangen, dermed tåler foreldrene mer fra barnet.

 

Tror også de fleste ikke vil ta konsekvensen av det valget de har tatt. De har valgt å i første omgang gå i fra hverandre og i neste omgang delt omsorg. Det innebærer at du mister halve tiden med barnet ditt. Og slik er det. Du kan ikke ta igjen den uka han ikke er hjemme, den har du mistet. Å prøve å ta igjen ved å leke med/være sammen med/skjemme bort barnet den uken du har han, ØDELEGGER barnet...

 

Jeg ser med fortvilelse på at min stesønn ikke får en normal oppvekst. Han blir ikke irettesatt, han trenger ikke kjede seg, trenger ikke klare noe på egenhånd, han blir bortskjemt på gaver og ferier og alt man kan tenke seg. Han får aldri muligheten til å ønske seg noe skikkelig, spare og glede seg til å endelig kunne kjøpe seg. Hvordan kommer denne oppveksten til å virke på hvordan han blir som menneske? Hva skjer når han skal flytte for seg selv og ikke klarer å føre samme livsstil lenger?

 

Det verste er at han er en nydelig gutt... som jeg tror kommer til å bli en skikkelig oppsnasig og bortskjemt drittunge

[Anonym bruker]

50-50 deling er en dårlig løsning for barnet

[Happy-Mama:)]

Her er det værtfall ikke sånn. Vi har bare stesønn annenhver helg, men da oppfører vi oss som vanlig, og "lar han gjøre som han vil"... Dersom han vil sitte alene på rommet å spille playstation så får han lov til det, vil han bort til naboen og besøke sønnen deres så får han lov til det. Selvsagt finner vi på litt mer spennende ting en gang iblant, men det ville vi jo gjort dersom han bodde her hele tiden også. Men vi prøver så godt vi kan å bare ha en normal hverdag når han er her. Prøver også å la vær å trenge oss på han, altså at vi ikke henger over han 24 timer i døgnet bare fordi han er her liksom.

Når det gjelder oppførsel er jeg og sambo veldig enige om hva som skal tolereres og ikke (selv om vi ikke har felles barn enda, venter om fem uker) så har spm om oppdragelse og sånt kommet veldig naturlig. Vi sier fra dersom han gjør noe han ikke får lov til, han er plent nødt til å rydde opp sitt eget rom og rot (gutten er 11 år), han må sitte ved bordet til alle har spist (gjelder dersom det er andre barn til stede) osv. Så vi behandler han på akkurat samme måte som vi kommer til å behandle våre felles barn.

Men vi vet at det ikke er sånn når han er hos sin mor. Der er han bortskjemt til de grader!! Trenger ikke gjøre noe, får 100kr i lommepenger i uken uten å ha noe som helst ansvar i huset, blir ikke irrettesatt eller noe som helst, noe som gjør at det til tider kan være vanskelig å være oss, altså de "strenge"... Men vi har pratet om han om reglene her, om leggetid og sånt, og han sier at han synes det er veldig greit å ha regler å forholde seg til. Det må jo bare bety at han ikke misliker å være her, selv om det er strengere her.

Når det gjelder ferier og sånt er moren veldig opptatt av å reise til syden og sånt, gjøre mye ut av det. Egentlig passer det oss utmerket, for hverken jeg eller sambo er noen syden-mennesker, så når moren tar med ste-sønn til syden om sommeren, så slipper vi. Synes det er unødvendig for gutten å få to store ferie-turer, da tar vi han heller med oss på en biltur/camping rundt i landet, eller på danskebåten eller noe, bare for å finne på et eller annet.

Men jeg er enig med deg i innlegget ditt, at det er sånn for veldig mange. Og det er synd for de barna det gjelder...