Gå til innhold

Anbefalte innlegg

Skrevet

på fredag kjente jeg at det var mye mindre liv enn ellers, ingen hikking, ingen sparking, bare noen slappe daffe bevegelser. På kvelden fikk jeg en bitteliten blødning, så da rushet vi til sykehuset. Var 33+0. Jeg må si at jeg var litt flau og ikke ønsket å virke overdramatisk, men flere venner av oss har mistet langt uti 3. trimester (morkakerift og morkakesvikt), så vi er kanskje litt sensitive...

 

uansett, de tok oss veldig seriøst, fikk total undersøkelse med ctg, ultralyd og alt som var. jeg må si jeg ble veldig imponert og betrygget over å bli så godt tatt vare på.

 

det viste seg at han hadde snudd seg og sparket innover eller noe, pluss at de sa at han hadde en roligere dag. Blødningen var forårsaket av sex (rødme) tidligere på dagen.

 

da vi gikk i gangen så vi flere nybakte foreldre som trillet på sin lille ferske rynke-rosin i de glass-trallene, og det gjorde at jeg begynte å glede meg noe skikkelig nå. Plutselig fikk jeg følelsen av at det ikke er lenge igjen. Tiden går jo så fort også... snart er det vår tur!!!

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...