JEG er selve definisjonen på en dårlig mor;,,,(

[Anonym bruker]

Er så trist og lei meg, føler at jeg bare feiler i denne morsrollen. Ene har sittet hjemme med meg og bare sett på tv, han er 2 år. Det er helst det han vil for tiden. Jeg sitter foran dataen og har ikke energi til å ta han med meg ut og leke. Jeg har ett barn som strever på skolen, og jeg greier ikke, for hva jeg makter, å få han videre. Hjelpe han til å henge med. På konferansene er det bare negativt og lite hjelp å få.

 

Jeg er elendig til å lage middag, ikke hver dag det lages skikkelig middag her i huset. I tillegg har vi så dårlig råd at det knapt går rundt, og i tillegg en mann som ikke fatter det, og går hen og melder seg på treningsstudio til over 300 kr i mnd....

 

Jaja, life sucks, og ingen lys i enden av tunnellen heller. Fatter ikke hvordan jeg skal orke dette.

[Anonym bruker]

Ta et godt tak på både deg selv og gubben og gjør en innsats for ungene deres om ikke annet.

De har vel for søren ikke fortjent to slappinger av noen foreldre som ikke har mer å by på?

Eller ta kontakt med barnevernet og be om hjelp om det er for mye for dere.

 

[!!!!]

Livet kan toppe seg litt innimellom, og det betyr IKKE at du er en dårlig mor. Jeg foreslår at du går på biblioteket og låner boken: En mor blir til.... Jobber du? Hvis ikke kan det være lurt, for da får du mere voksen kontakt og følelsen av at det er et samfunn som trenger deg. Ps mye av din dårlige samvittighet er kulturellt betinget. Ikke vær lei deg. Barn vokser mange ganger opp på tross av mere en på grunn av sine foreldre. Når det kommer til dit barn som ikke henger med på skolen. FORLANG HJELP NÅ!!! Dette skal du ikke slite med alene. Du er verken pedagog eller lærer. Du skal kun være en støttende mamma som finner ut hvor hjelp er å finne. Joda.. jeg skjønner at det ikke var lurt av mannen din å bruke penger dere ikke har, men noe må man ofre for husfreden. Lykke til.

[Anonym bruker]

Ja, og hadde du vist hvor mye innsats vi gjør for å gi han den hjelpa han fortjener. Det er derfor jeg er så fortvilet nå, for jeg føler ikke at jeg lykkse:(

[Anonym bruker]

Jeg jobber, 75%, kan ikke jobbe fulltid, for trenger tiden til å prøve å følge opp skolegutten...

 

Og det der med treningen, egentlig er det greit at han gjør det, for vi har alle godt av trening. Og det er andre ting som gjør at vi ikke har så god råd for tiden...

[Anonym bruker]

Selvfølgelig er du ingen dårlig mor selv om du går litt tom for energi! Noen er ikke så flinke som andre på skolen. Det betyr ikke at de ikke kan få fine jobber og fete lønninger når den dagen kommer. Støtt han i det han er god på og la noen ting fare. Det er plass til alle i samfunnet. Sender deg mange varme tanker.

[Anonym bruker]

Det er lov å ha dårlige perioder og ikke alltid være perfekt. Det som er kjempebra, er at du har selvinnsikt og ser hvordan situasjonen er og at du ønsker at den er litt annerledes.

Ta tiden litt til hjelp, enten ved å ha en periode nå hvor du ikke stresser så mye, og prøver å få hvilt litt og SÅ prøve igjen med det du vil endre på, eller ved å prøve å få hjelp fra noen utenfra. Venner f.eks, for å gi deg et spark bak, eller noen aktiviteter eller familiekontoret eller et eller annet.

Du vil ikke alltid føle det slik som dette!

Klem

[Anonym bruker]

1000 takk for støttende ord:) Er litt bedre i dag, når jeg har fått tenkt litt. Snakka mer med pappaen og andre som vil være med å gjøre sitt beste for at det skal gå bedre med han.

 

Vi har kommet frem til noen enkle tiltak som skal igangsettes så snart som mulig, og vi må bli flinkere til å planlegge skoleuka. Dette ble litt enklere for han å tenke på også, når ting fikk synke litt inn til han også Har faktisk tom snakket med læreren om dette og nå skal vi sette alle kluter til. Nå har jeg litt tro på dette, fordi manne også har troen, sønnen har begynt å få troen og vi får hjelp til den økonomiske bite med dette:)

 

Kan ikke gi han opp heller:) Og vil at han skal ha det beste utgangspunktet han kan ha, for resten av sitt liv. Gleder meg litt til å sette i gang, håper og krysser fingrene på at dette skal fungere!!!!

[Anonym bruker]

Hei!

Leste nettopp denne tråden og ønsekr deg masse lykke til!!!

Flott at dere prøver å gjøre noe. Husk å være snille med dere selv og ta vare på dere selv om hverandre

[Anonym bruker]

Hei!

 

Har gutten din som sliter på skolen i tillegg mye energi?

Jeg har en lillesøster som har slitt mye med skolen helt fra hun begynte å første klasse.

I tillegg hadde hun mye energi.

Barnehagen og barneskolen mente det var helt normalt, og at hun bare var en aktiv jente.

Mamma og de har visst at det har vært noe med.

Nå når hun kom på ungdomsskolen ble det enda klarere at noe ikke stemte.

Hun har nå (etter 3 år med å få henne gjennom sysntemet) fått påvist kraftig AD/HD. Eller ADD som det heter hos jenter.

Mye hadde vært lettere for foreldrene mine om dette hadde blitt oppdaget på et mye tidligere stadie.

 

Om du føler selv at det er noe som ikke stemmer så ville jeg prøvd å få en utredelse for å finne ut om det kan være noe slikt?

Er veldig tungt med en i hus som har AD/HD.

Ikke er det så enkelt å merke når de er så små heller.

Men at de sliter mye på skolen osv kan være et godt tegn, om de i tillegg har mye energi og vanskeligheter for å konsentrere seg!

 

Ønsker dere all lykke til!

[Anonym bruker]

ADD som det heter hos jenter? Heter det samme, uansett kjønn. AD/HD= attiention deficit hyperactivity disorder, ADD= attention deficit disorder. Forskjellen er med andre ord at ved AD/HD er man hyperaktiv i tillegg til å ha en svikt i forhold til oppmerksomhet. Ved ADD har man bare svikt i forhold til oppmerksomhet. Begge kjønn kan ha begge deler. Kan imidlertid være vanskelig å skille mellom de ulike typene.