Hva skal jeg svare på dette?

[Anonym bruker]

Lever i et avstandsforhold som begynner å tære på (vi møtes nesten aldri):

 

I will inevitably contact you because I am not choosing to end this and I will miss you. I will know that you really want to end it if you never respond.

 

[blirjegsnartmamma]

vel, svar noe hvis du vil fortsette..

 

hvis ikke, slett og ikke svar.

[Anonym bruker]

Men jeg vil jo ikke at det skal ta slutt, samtidig som jeg ikke makter dette mer. Det er så slitsomt...

[blirjegsnartmamma]

da svarer du at en av dere må flytte.. .

[Anonym bruker]

Men ingen av oss kan flytte nå, da hadde vi gjort det for lenge siden.

 

Jeg er stuck her pga. barn og samværsrett. Han er i utlandet.

[blirjegsnartmamma]

oftere reiser?

webcam?

 

pause?

 

noen ganger må man bare ofre ting hvis det skal fungere.. Hvis man ikke kan ofre noe, er det ikke sikkert at det var "ment to be".

[Anonym bruker]

web cam bruker vi mye allerede. Har også skyhøye telefonregninger.

 

Kunne sikkert reist oftere, men det er ikke så lett. Det er ikke trygt for meg å reise dit hverken alene eller med barna. Kan stort sett bare reise når han er hjemme i England.

[blirjegsnartmamma]

hva om han har basen hos deg isteden da? og reiser ut derfra?

 

nei, denna kjærligheita skal ikke være lett..

[Anonym bruker]

Den er visst ikke det...

 

Saken er den at når han endelig får litt "fri" drar han til England, for han må jobbe litt sånn innimellom. Blir også sendt hit og dit (Italia, Tyskland osv.) i løpet av den tiden. Så da får vi sett mest av hverandre om jeg er i London da. Så det er derfor vi ofte gjør det slik.

 

Nei, det er visst ikke let.. I ferd med å gi opp det beste som har skjedd meg:-(

[blirjegsnartmamma]

hvis dere begge er enige om at dette er "det store", må dere finne en måte..

 

På et eller annet vis må dere begge tilpasse dere og fire på noen krav..

[Anonym bruker]

Tror han må slutte i den jobben han har. Hadde det bare vært å pendle til London, kunne jeg fint levd med det. Slk det er nå fungerer det bare ikke. Bade jeg og han er superfrustrerte...

 

 

 

[Anonym bruker]

Jeg lever i nøyaktig samme type forhold. Tenker faktisk på å kopiere settningen din. Vi har en sønn sammen. Han bor på et annet kontinent. Vi sees ganske ofte, men er vel egentlig ikke sammen. Men vi er gifte. Forstå det den som vil. Uansett. Det er følelsesmessig utmattende.

[blirjegsnartmamma]

Hvis du skal be ham om å slutte i jobben for å redde forholdet, må du ha noe du skal gi deg på også..

 

Du kan ikke si at det er bare han som må forandre på ting..

 

Det kan jo tenkes at han godtar det, men jeg ville hatt noe å tilby i bakhånd.

[Anonym bruker]

Vet du hva, jeg kunne flyttet til andre siden av jorden for ham om jeg kunne. Men jeg har tre barn som har samværsrett med sin far, så det kan jeg ikke.

 

Hva skal jeg tilby da? At jeg lover å bo i England når han en gang flytter tilbake? Hva annet kan jeg tilby?

 

Det er så utrolig følelsesmessig utmattende. Nå er det frem og tilbake med sms i hele kveld. Så blir det til at vi liksom "gir opp", så kommer natten, og en av oss greier ikke mer og ringer den andre midt på natten når savnet blir for stort.. osv. osv.

[blirjegsnartmamma]

aner ikke.. å love å bo et annet sted når det i realiteten ikke er mulig går jo ikke ann, og jeg regner med at han skjønner du ikke kan flytte utenlands.

 

Men er jo mye mulig at det er noe annet som han ønsker seg av deg.

At du reiser mer til ham?

 

Aner ikke.. Vet ikke hvordan jeg ville hatt det.

 

 

[Anonym bruker]

Jeg skulle gjerne reist mer til ham, men det er svært utrygt der han jobber nå, og absolutt ikke et sted man besøker ute videre (ville antagelig ikke fått innresistillatelse heller). Hvis jeg kunnet dra dit, hadde jeg reist dit så ofte jeg kunne. Men det går ikke, det vet han også.

 

Han er på den ene siden så klar på at han vil at det skal bli oss. Snakker så mye om at han har lyst til å gjøre meg gravid osv. osv. På den andre siden lever han for jobben sin. Jobben er ikke noen vanlig jobb, men mer en livsstil, og ikke en veldig kombinerbar livsstil med barn for å si det sånn...

 

Huff, jeg blir bare så frustrert...

[Anonym bruker]

Ja, det er virkelig emotional draining altså. Tapper meg for alle krefter..

[Anonym bruker]

Nå har vi akkurat hatt en lang og opprivende telefonsamtale (til 18 kroner minuttet:-o)....

 

Nå sitter jeg her for meg selv og hylgriner. Kunne ikke ting bare vært litt lettere for oss? Første sjanse til å se ham nå er i begynnelsen av desember, da er han i London en uke, men han må jobbe mye, så ikke så mye vi får sett til hverandre...

 

Huff, husket ikke hvor vondt kjærlighetssorg er:( Føler at hjertet mitt er knust i titusen biter som ligger strødd utover gulvet som jeg står og kikker på, og aner ikke hvordan jeg skal sette det sammen igjen:-( Eller om det går an å sette det sammen igjen når viktige biter mangler:-( :-(

[Anonym bruker]

Om det ikke kom klart nok frem, kom vi frem til at det er best for begge å avslutte forholdet..