PANIKK!(må få det ut)Sliter nå!!!!

[VenterAdrian]

Her sitter jeg da...har et tung og konfliktfullt svangerskap bak(runnet barnefar for det meste).

Nå sliter hjem med bolig..min far ville være behjelpelig og pusse opp sitt gamle hus til meg og småen. Takknemlig for det,me nå har det seg slik at jeg sitter her, 35+3 uten bad,et kjøkken som man ikke kan lage mat på og en stue som min far og han sitne rot okkuperer.

jeg har da soverommet mit jeg oppholder meg på..det er det eneste han har gjort NESTEN ferdig.

 

Hva gjør jeg om han ikke blir ferdig? Jeg har slitt med deprisjoner fra tenårene...og blitt enda verre ,med alle hormoner og redsler som et svangerskap bringer med seg!!!

stenger meg fort inne og "gir opp".

De 2siste mnd har jeg for det meste levd i en boble som består av meg,katten og serier på nettet.

Kommer meg ut de gangene jeg drar bort i gata til min bestemor for å dusje,svangerskapskurs jeg akkurat har begynt på(en gang i uken) og et par timer i ny og ne på cafe med ei vennine.

 

føler meg virkelig som om jeg er dømt til en dårlig start her...

Ja det kan sies at det blir som man gjør det til selv..men når deprisjonen legger mørke skyer over meg,klarer jeg ikke å rive meg løs. Selvfølgelig søkt om psykologhjelp,men er venteliste,,,har født for lenge siden når det endelig er min tur på listen.

 

men...hva gjør jeg om det ikke rekker å blir levlig her før småen kommer?

[Anonym bruker]

dytter

[Anonym bruker]

da bor du hos bestemor med dusjen til det er klart:-) Det ordner seg, ikke bekymre deg.. Bo hos en venneinne??

[Anonym bruker]

Lei deg en leilighet og fri deg fra faren din. Få hjelp på sosialkontoret el.l.

[Anonym bruker]

Du kan klare ALT! Bare du kan virkelig hjelpe deg selv til å få det bedre. Akkurat som på flyet, når de sier at de voksne skal ta på seg oksygenmasken først, for så å hjelpe barnet, slik kan du også først ta vare på andre når du først hjelper deg selv.

 

Jeg har også hatt det på en lignende måte som du, og det var først når jeg godtok og forstod at jeg selv måtte være min beste venn, selvsagt også i interaksjon mad andre mennesker rundt meg som bryr seg, at jeg klarte å komme meg videre i livet. Tankenes kraft er UTROLIG powerfull, og den vi snakker mest med i løpet av en dag, er faktisk oss selv.... Positiv tenking er undervurdert, og jeg vil anbefale deg å se en film / lese en bok som heter "the secret" eller "hemmeligheten" på norsk. Hjelp til selvhjelp som gjør at du ser deg selv med nye muligheter. Du kan også lese mer om dette på www.thesecret.com

LYKKE TIL!

 

Og husk; hvis du kan tenke det, kan du gjøre det! : )

[Anonym bruker]

HI her...

er i uke 35 så ikke akkurat aktuelt og finne ny leilighet innen fødsel nå..

skjønner jeg kan oppholde meg hos min bror f.eks...men ikke slik mn vil ha det den føsrte tiden med småen,,,totalt blottet for privatliv og mulighet til å slappe av slik som hjemme!!!

[Mrs.HvorErNøkleneMine?]

Om du er i form kan du jo hjelpe til med å gjøre klart huset da. Om det f.eks. trengs malingstrøk her og der så kan du jo kjøpe den nye malingen(sense?) som gravide fint kan bruke. Og kansje du kan organisere litt for å hjelpe de som jobber med huset.

Sett deg ned og se hva som må gjøres før babyen kommer og skriv alt ned. Så viser du listen til faren din, smiler pent og sier; Ja da får vi få tempo opp litt siden det ikke er så lenge igjen til lillemann er her:-)

 

Dette ordner seg nok skal du se:-)

[KaMa]

Var jeg deg så ville jeg sagt til min far at jeg var dypt takknemlig for intensjonene men så spurt om jeg burde se meg om etter en annen bolig frem til denne boligen ble ferdig, siden det ikke virker som om de klarer å bli ferdig i tide.

Og så hadde jeg vel også sagt at jeg ble stresset av å ikke ha ordnede forhold rundt meg.

 

Men sett på en annen side, så ville jeg vel fått meg en ordentlig bolig i god tid før fødsel. Man kan som regel ikke stole på noen andre enn seg selv når det kommer til praktiske gjøremål. :-/

 

Snakk med faren din. Det er vel det lureste du kan gjøre nå. Han vil jo sikkert det beste for deg, og så forstår han ikke hvordan du har det nå.

Uansett, lykke til.

[!!!!]

Selv om det kan virke sånn når man leser på bim og dib trenger ikke små babyer rare fasilitetene for å utvikle seg godt og bli glade babyer! De trenger ok temperatur, de trenger mat, renbleie og litt stimulanse fra en voksen. Psykologhjelp kommer fortere en du aner nå og da får du løst opp i mange ting. Har du prøvd antidep medisin? Dette ordner seg. Ring gamle venner, lag deg et nettverk. Skulle gjerne ha sagt han bf noen sannhetens ord for deg.