vil jeg noen gang klare å godta dette?

[Anonym bruker]

Om en uke skal mannen min sterilisere seg. dette er et stort ønske fra hans side og er udiskutapelt. vi har to skjønne barn ilag. da jeg traff han så var jeg glad fordi han hadde barn fra før. jeg hadde et helse problem som gjorde at jeg ikke kunne få barn. etter to år ble jeg plutselig gravid. legen min fortalte meg at min tilstand hadde bedret seg og at jeg derfor ble gravid. jeg var overlykkelig. men så kom en spontanabort. jeg ble gravid på ny og mistet igjen. på tredje forsøk lyktes vi og fikk en flott gutt. nå ville ikke mannen min ha flere men morsfølelsen hadde våknet i meg og jeg fikk mast meg til et barn til. avtalen var at han kunne sterilisere seg etterpå. vi fikk ei jente med downs. ei utrolig vakker skaapning, som alltid er i godt humør og smelter alle hjerter. jeg trodde jeg taklet alt greit nå men etter at han fikk time for steriliseringen så sliter jeg. har grått i bøtter og spann. jeg gjør oppmerksom på at dette er mitt problem. jeg kommer aldri til å forlate ham. men ønsker meg altså flere barn. jeg ser vanviddet i det. han har nå fem barn, vi har ei med spesielle behov, huset er ikke stort nok, ikke bilen heller. ikke har vi økonomi til det og jeg har et helseproblem som gjør meg dårlig i perioder. likevel sier hjertet mitt noe annet. kan jeg leve med dette? vil ønske om flere barn forsvinne etterhvert? hva kan jeg gjøre?

[du og jeg og vi to]

Åh, jeg vil bare gi deg en kjempestor klem!

[Anonym bruker]

jeg vil tro han synes 5 barn er mer enn nok... jeg hadde sterilisert meg selv om jeg hadde hatt 5 barn.. forstår at dette er grusomt for deg, men du har jo fått deg to nydelige barn, og han har jo 3 barn du er stemamma for? synes du skal være fornøyd jeg... du sier jo selv at det er absurd å få et barn til og at huset ikke er stort nok, økonomi osv osv...

 

Gled deg med det du har, jeg tror du kommer til å glemme dette med tiden...