To jævllige døgn. Laaaaaaaaangt.

[Mockanin]

Nå sitter jeg her hjemme helt alene i huset uten mann og uten barn og hører på AC/DC høyt. Dette er første gang jeg er helt alene her uten dem alle. Skulle bare ønske det hadde vært av en annen grunn.

13 åringen har pappauke, så den saken er jo grei. Men minsten på 2,8 år (3 i romjula) og mannen min er på Ahus (sykehus).

Skal begynne helt forfra jeg.

I går, mandag, fikk jeg tlf fra bhg. om at minsten hadde falt og ødelagt foten stygt. Jeg dro jo tvert. Mannen hadde akkurat levert bilen sin på verksted og kunne ikke komme fra. Kl. var 14 presis når bhg. ringte. Jeg kom meg opp dit og så jo med en gang at her var det bare å komme seg på legevakta. Fikk ungen inn i setet, støttet beinet som best med tepper og pledd og pakka inn hovedpersonen selv i tepper siden jeg ikke ville lirke på han ytterklær. Nede på legevakta sklei vi jo rett gjennom alt som var fordi minsten er så liten som han er. Flinke gutten gråt ikke bare satt der og så helt fortapt ut i vogna. Sykepleieren på legevakta skulle ha han til å ta smertestillende TABELETTER. Etter mye om og men fikk jeg lov til å blande dem ut i litt pepsi max jeg hadde med, for det var ikke snakk om å få dem i han hele. Dette ville han selvsagt ikke ha. Det ble tatt røntgenbilder UTEN bedøvelse og det var et sant smertehelvette for han. Han hylte og gråt. Etterpå fikk jeg heldigvis denne sykepleieren til å forstå at han måtte ha flytende smertestillende i sprøyte. Når hun kom med denne så sto hun bare og dilla og skulle ha han til å åpne munnen selv og ta det frivillig. Endte jo med at jeg bare tok styringen og tvang dette i han. Hadde ingen andre muligheter følte jeg for han ville jo IKKE åpne munnen selv. Det ble konstantert brudd i begge beina i venstre ankel. Mannen kom ned og sammen kjørte vi ut til Ahus. Legevakta hadde meldt i fra til Ahus at vi kom og vi skulle melde oss hos Akuttmottaket.

Vel, vi kom dit kl. 17 og etter 1,5 time satt vi fortsatt på venterommet og ungen hadde igjen store smerter og hylte nå som bare det. Mannen gikk og sa i fra om at NÅ måtte det skje noe. Da tok det knappe 2 min. så ble vi hentet. Men 20 m. bort i gangen fikk vi beskjed om å vente. Der sto vi og blomstret i 30- 45 min. uten så mye som en stol og sitte på. Da kom det en kar, som vi senere på kvelden forsto var ortopeden, og sa at han klarte ikke å få sett på cd'n med bilder vi hadde med fra legevakta så det måtte tas nye bilder...

Vi kom da på Barnemottaket og ble satt på et rom for oss selv. En sykepleier snakket noen ord med oss og tittet litt på minstemann som fortsatt hadde kjempe vondt og var ikke helt blid. Kl. 22 sprakk det for meg. Da dura jeg ut og fant igjen denne pleieren på gangen. Jeg ga klar beskjed om at ungen har store smerter og MÅ ha noe for det og at vi forlangte å få vite hva som skjer nå. Da tok det en liten tissetur (jeg gikk på do) så ble vi hentet av barneavd. Når vi kom opp på barneavd. så traff vi på nok en pleier som var på vei ned for å hente oss.

Vi følte veldig at vi måtte si i fra for at ting skulle bli gjort. Minsten hadde lenge mast på mat og drikke, men ikke fått dette fordi dem ikke viste hva som skjedde og at han måtte faste om han skulle i narkose.

Kl 23 fikk vi beskjed om at det ikke kom til å skje noe den natta. Da var det bare å få frem matboksen med rester etter bhg. og gi han mat og en flaske saft han hadde igjen. Gjett om det var en som var glad. Mannen min måtte etter hvert dra hjem, siden det bare var en av oss som fikk bli der. Søvn ble det så som så med siden minsten hadde mye smerter og måtte trøstes og få smertestillende flere ganger.

Dagen i dag har vært forferdelig slitsom. Startet med veneflon som selvsagt gikk feil først, men sånt skjer. Så måtte vi vente og vente og vente i tilfelle dem skulle ta han, for han måtte operere. Så ringer bhg. meg og jeg går ut på gangen for å snakke med dem. Rett bortenfor meg sitter en sykepleier og gjør noe papirarbeid. Jeg forteller jo bhg. nøyaktig hvordan ting har vært siden vi kom til Ahus og frem til da og hva vi synes om det. Etterpå tar vi minsten med oss ned i 1.etg. for å titte litt. Hadde knapt nok kommet ut av heisen før vi ble oppringt med beskjed om å komme opp for å bli klargjort til operasjon. Etter det gikk det slag i slag med beroligende, ventetid her og der i systemet. Mannen min ble med minsten helt inn på operasjonsstua og var der til han sovna pga. narkosen. Da løp vi ned for å få oss litt mat. Kunne jo ikke spise forran en unge som fastet. Mannen forteller meg at flere av dem som var med på operasjonsstua hadde reagert veldig på at minsten måtte vente så lenge før det ble gjort noe. Etter at han var ferdig operert og oppvåkningen hadde gått greit, var vi tilbake på barneavd. igjen. Så var det å vente på ny røntgen som vi kanskje skulle få i dag. Kl. 19 fikk vi den.. og så var det å vente på hva legen sa for da kunne vi evt. reise hjem. Svaret hadde vi ikke fått kl. 22.30 så da dro jeg hjem. Mannen min tar sin "vakt" i natt.

Gruver meg som bare det til tiden fremover nå. En aktiv 2,8 åring som ikke får gått, løpt eller vært mobil er nok en smule slitsom.

SÅ kommer vi til et annet problem. Og det er jobbene våre. Begge har vi jobber hvor det er vanskelig at vi blir fraværende lenge på så kort varsle. Sykehuset sier vi kan få pleiepenger og at det kan deles 50/50 mellom oss ved at vi jobber annen hver dag. MEN når jeg leser på nettsidene til Nav så ser det ikke sånn ut. Hva gjør vi da? Jeg har noen mnd. igjen av prøvetiden min også og det er ingen andre til å gjøre jobben min heller. Ikke er det ferie å ta av heller. Ikke har vi råd til å være borte uten lønn heller. SÅ nå når vi akkurat ble kvitt kredittkort ser det søren meg ut som om vi må bruke av dem for å ha noe å leve av.

Noen som har vært ute for noe lignende? Tenker da på når det gjelder å få pleiepenger og hvor mye er det egentlig man får og kan dem fordeles på oss?

 

Neste spørsmål er.. noen råd om hvordan vi innretter oss hjemme sånn med tanke på at gutten har gipset hele beinet fra topp til tå og er lite mobil. Jeg tror ikke jeg tør å ha han i sin egen seng heller i frykt for at han skal ramle ut av den om natta.

 

En ting skal bhg. ha ros for.. dem har virkelig støttet opp og gjør en del for å sjekke enkelte ting for oss og bla. hvordan dem kan tilrette legge for at minsten kommer tilbake til dem fort med gips. Jeg trodde jo faktisk at ungen ikke kunne komme tilbake før han var gangbar igjen.

 

Nå skal jeg krabbe i seng, så håper jeg noen av dere natteravner har noen svar til meg i morgen.

[Koseklompen]

Stakar lillegutt.. fikk klump i halsen. Håper alt går bra og at dere får ordnet til ting. Har desverre ikke råd ang jobben og hvordan det skal ordne seg økonomisk, men jeg vil bare sende en stor klem til deg og dine..

[Banshee]

Guri mockanin! *huff og gru for en opplevelse!*

 

*sender en god klem til deg!*

 

Jeg har dessverre ikke noen erfaring eller informasjon om pleiepenger osv å gi deg.

 

Men jeg kan hvertfall sende deg en klem og ønske sønnen din god bedring!

[Lykkeliten og jeg]

Uff, det hørtes helt forferdelig ut =/

Har dere forsikring på han? I så fall så er det nok noe dekning der. Hvis ikke så heng dere fast på nav.

Lykke til og masse god bedring til gutten deres.

[aomeg]

Stakkars ,stakkars lille gutten deres =( Dette må jo være snakk om svikt fra sykehusets side..Kan jo ikke være normalt at en liten gutt med brudd i begge anklene skal behandles slik??

 

Lykke til fremover! Vil også tipse om at dere har krav på dagpenger fra1 eller 3 dagen avhengig av forsikringselskapet deres og fremt at dere har forsikret barnet deres.

 

 

 

 

[fjollefrua]

ungene klarer seg så fint som bare det med gips.

En treåring kan til og med hende at får krykker.

De tilpasser seg mye fortere enn oss foreldre, og de blir også mye fortere friske.

 

Når det gjelder penger så har en av foreldrene krav på omsorgspenger i minimum 10 dager. (15 dager hvis man har omsorg for mer enn 2 barn)

Legen kan søke om å utvide antall dager omsorgspengene skal gjelde.

Hvis barnet er pleietrengende døgnet rundt så har man krav på pleiepenger fra og med den 8. dagen, men dette gis kun til en av foreldrene.

[Monajenten]

Å fy søren, nå fikk jeg tårer i øynene.

Stakkars, stakkars lille gutten deres:-(

 

Ønsker dere lykke til fremover og håper han kommer seg raskt:-(

[* 5 om dagen *]

Stakkars...fikk så vondt av han jeg, men han er en tapper liten gutt...det skal han ha..

Det blir nok mest slitsomt for dere fremover, for han blir ganske mobil,bare han blir vant til det, når smertene er gått bort og slikt...men løpe rundt gjør han nok ikke...uff, håper du skjønner hva jeg mener??

 

Men oppi alt dette her, har ikke barnehagen forsikring som dere kan benytte dere av, de står jo veldig ansvarlig for alt dette som er skjedd, siden det var i barnehagen det skjedde.

 

men lykke til alle sammen, og en god klem til gutten din....og en til deg da :-)))

[kromis]

Huff, stakkars lillegutt! Må være en forferdelig opplevelse å måtte vente så lenge før det sjedde noe!

 

Jeg ville ha fått legen til å skrive en søknad om ekstra "medisinsk" støtte til barnehagen, slik at de kan få dekket en vikar som kan ta seg ekstra av gutten når dere er på jobb. Det er jo bare å prøve seg... Barnhagen må da ta kontakt med kommunen for å søke om å få dekket utgiftene. Hvis legen er flink til å skrive slike brev så kan det hende at dette ikke blir noe problem. Barnehagen kan også få utstyr i fra hjelpemiddelsentralen slik at de har det de trenger til han for å hjelpe han mest mulig i hverdagen.

 

Håper dette ordner seg!

[Mockanin]

Takk for alle svar. Merker det veldig godt at det har vært litt tøft disse siste dagene. Sitter nå og dytter i meg mat før jeg må hive meg i bilen for å være på sykehuset når ortopeden kommer.

Tar en tlf. til If i dag og hører hvordan det er med barneforsikringen vår. Har også sendt mail til hovedkontoret på jobben for å forhøre meg om hva jeg har brukt av sykedager på minstemann for å vite hva jeg har igjen for å evt. kunne bruke dem de dagene jeg ikke er på jobb. Det beste hadde vært om mannen og jeg hadde fått en løsning hvor vi jobbet annen hver dag.

Krykker får nok ikke denne karen nei. Og det er for så vidt like greit, dem hadde bare blitt et slagvåpen siden han er fæl til å slå.

 

Har tusen og fem hundre tanker i hodet mitt. De fleste går ut på hvordan vi skal tilrettelegge her hjemme for å gjøre det best mulig for minsten og mest praktisk mulig for oss. Stellebordet kan vi ikke bruke nå pga. at det gipsede benet vil stå rett ut og rett inn i oss. I tillegg er han egentlig for lang for å ligge der. Men, men. Dette finner vi nok ut av så fort han er hjemme.

 

Kanskje det er noen flere her som har noen tips og råd? Er jo andre her på dagen enn på natta tenker jeg...

[UnePune äntligen hemma!]

Så trist å høre om den dårlige behandlinen sønnen deres fikk - synd at det skal være slik at man må mase for å få nødvendig behandling! Godt at dere er typene til å tørre å si ifra i alle fall - det er det jo ikke alle som er.

 

Ang. stellebord, ville jeg bare ha skifta på gulvet - det gjør vi ofte her...stort sett oftere enn jeg bruker stellebordet, hehe!

 

Veit ikke helt åssen dere kan legge til rette hjemme, men om han ikke allerede har det kan dere jo kjøpe inn litt smålego, tegne/malesaker, puslespill og sånt han kan holde på med. DVD`er er jo også en ide. Hvis dere kjenner barn på hans alder kan dere jo i den nærmeste tiden være litt ivrigere på å be de hjem til dere, siden han ikke får lekt så mye ute?

 

Lykke til!

[Gjest]

hei! Vil først bare gi dere en klem! har dere barneforsikring? Da burde dere sjekke hva den dekker.. mulig den dekker noe med sykehusinnleggelse.. usikker.. men sjekk...

Ang behnadling på sykehuset så er det nok sånn det er i helse norge.. og det er ikke pleierene/ legene det er noe galt med.. men systemet.. underbemanning osv osv.. Og de sykeste må gå først.. og det er dessverre sjeldent vanlig brudd.. selv om det er barn..

men men.. ønsker dere lykke til!! Håper det ordner seg på best mulig måte for dere

[trekløvermor]

Stakkars dere!!!

Tipper gutten din kommer til å klare seg fint, MEN strengt tatt så skal han kunne være i bhg med tilrettelagt dag.

Min søsters sønn fikk en egen assistent etter at han opplevde noe av det samme. Forstår jo veldig godt at det er vanskelig å være borte fra jobben såpass lenge.

Undersøk muligheten du ;-)

 

Dette med norsk helsevesen er nok bare sånn det er. Kjente meg altfor godt igjen i alt du skrev. Man kan ikke være syk eller liten i helsenorge uten sterke støttepersoner.

Noe vi har erfart siden vi har vært mye på sykeshus med vår datter. Kikk gjerne innom hjemmesiden hennes...

 

http://www.maelca.com/Elisabethskamp.htm

 

Lykke til og GOD BEDRING!!!!!

[Blue Lady]

Stakkars minstegutten din, det er jo helt ufattelig at så små barn skal få så dårlig behandlig i et rikt land som Norge, helt utrolig.

 

Dere har ikke barneforsikring på han?

Den vi har gir oss rett til omsorgspenger tror det er 500 eller 1000 om dagen fra dag 1 ved innleggelse. Verdt å sjekke ut hvertfall. Og siden skaden skjedde i bhg så har kanskje barnehagen sin forsikring på ungen noe slikt?

[pandabjørn]

hei M

 

Huff det var utrolig trist å lese om sønnen din ( fikk nesten noen tårer i øyekroken jeg

så synd at dere fikk så dårlig behandling på sykehuset, særlig når det gjelder små barn! de burde gå foran i køen!

tror jeg ville ta kontakt med bhg å spurt om ikke A kunne få en assisten mens han har gips på ben/a?

A kommer vel til å ha gips på i 6 uker??

kanskje du skal ta å legge madrassen på gulvet enten om rommet hans eller deres? da slipper han i allefall å ramle ut av senga si...

vet ikke hva mere jeg skal si, synes du har fått mange gode tips her inne

 

ønsker dere lykke til alle sammen

stor klem

 

 

[Raych]

Uff, for en historie:(

 

Håper alt går bedre nå i alle fall.

 

For å ta det siste først. Bhg er pliktig til å legge til rette for at barn skal kunne være der selv om de har funksjonshemming, gips o.l.

 

I jentenes bhg har de de siste ukene hatt tre barn med gipset hånd og 1 med gips fra hofta og til tærne som måtte sitte i rullestol. Det har fungert veldig greit. Hun som satt i rullestol måtte bytte avdeling en periode, men det gikk visst kjempegreit. Når har alle fått av gispen og er veldig fornøyd med det.

[mizz25]

Huff å huff... Nu fikk æ tåra i øyan :-( men ka som skjedde i barnehagen egentli? trøsteklem te dokker!!!

[Kåre Moradi]

Ring nav og hør hva rettighetene dine er - nettsidene kan være vanskelig å forstå- byråkrati er komplisert!

Norge er jo innrettet slik at det det er det offentlige som i første omgang skal sørge for at foreldre skal kunne være hjemme med syke barn, ikke privatforsikringer, så tror jeg ville gått for den løsningen i første omgang.

 

Det med å være borte fra en jobb hvor vi trengs desperat, er nok et dilemma som veldig mange småbarnsforeldre har vært borte i. Men arbeidsgiveren din vet at syke barn-dager er en risiko, samtidig som han/hun vet at arbeidstakere kan bli syke selv. Det er en risiko å ansette folk, rett og slett. Og han/hun vet også at det ikke er din feil. Hva med å ta en telefon dit også, kanskje blir du lettet av svaret?

Er ikke sikker på dette, men lurer på om ikke prøvetiden forlenges med likt antall dager som du er hjemme.

 

[Kåre Moradi]

Dere skal i allefall ikke måtte ta opp kredittkort-lån pga at barnet deres har brukket noe!

 

Lykke til, dette går bra!

[Mockanin]

Tusen, tusen takk for svar alle sammen.

 

Vi har nå kommet hjem med denne "gips-klædden". Han er i godt humør så lenge det går hans vei (sånn er dem jo alle). Enn så lenge har han ikke rukket å kjede seg noe særlig heller. Hadde ikke vært hjemme mere enn en time før farmor kom. Nå er han ute og triller tur med pappa. Om en time kommer tante og kusiner på besøk. Da blir det mere liv og flere pakker.

Gjett om vi angrer på at vi har solgt TFK'n nå. Er ikke så lenge siden vi solgte den og nå ser vi jo at vi hadde hatt god bruk for den. I sted fikk mannen min sms fra en av jentene på jobben. Hun hadde en lignende vogn som TFK'n vi kunne få låne. Da blir det i alle fall lettere å trille tur og å gå i butikken. Vi har nå "bare" en Carena Easy. Grei nok den til innebruk, men benet hans med gips og det hele stikker jo rett ut av den.

Bhg. ringte meg i dag igjen. Dem diskuterer løsninger for at Alex skal komme fort tilbake og styrer fælt.

 

Når det gjelder det økonomiske så klør vi oss ennå litt i hodet. Legen skrev sånn derre greie til Nav for at vi skal få pleiepenger. MEN pga. det der med at det må gå 8 dager før vi får noen penger, så er det jo ikke mange kr. vi får der. Siden legen kun har skrevet perioden fra i dag og frem til 2.november.

Vurderer å ta en tur til legen min på fredag og forklare situasjonen. Jeg har en nakke som har vært ille kranglete etter at dette skjedde så jeg tenkte det kanskje kunne være en mulighet for meg og få aktiv sykemelding, da kan jeg få jobbet de dagene jeg trenger. Mannen hadde tenkt å ta en uke "ferie" etter den 2.november for at gutten skal få noen dager til hjemme før han begynner i bhg.. Og når gutten begynner i bhg. så sier pappa at han skal flexe om morran og levere enda senere enn vanlig (som er kl. 0730-0800) og da tenkte jeg og sjekke muligheten for at jeg kan begynne tidligere på jobb og gå hjem tidligere sånn at det ikke blir lange og slitsomme dager for han.

Vi må bare gjøre det beste ut av dette rett og slett.

MEN jeg ser jo for meg at vi kommer til å få en veeeeeldig bortskjemmt gutt når dette er over. Dagen i dag startet jo veldig bra med at jeg ankommer sykehuset med sjokolade kl. 08.30... gjett hvem som ble glad... etter at vi kom hjem fra sykehuset, så kommer pappa fra butikken med potetgull, farmor kommer med pakker, tante kommer med pakker og div. veninner av meg har sjekket ut hva han ønsker seg. I tillegg blir det jo til at vi må hente alt han skal ha nå...

Hjelpe meg... vi får sikkert et "monsterbarn" etter dette.

 

[Gjest]

Uff, ikke nok med at lillegutten din virkelig skadet seg, men all ventingen? Helse-Norge i et nøtteskall. Stakkars lille, jeg ønsker ham masse god bedring! Hvor lenge skal han ha gipsen på?

 

Datteren min brakk foten da hun var 3.5 år i bhg. Det var helt udramatisk sånn sett, og hun var hjemme i 3-4 dager. Da var hun lei og ga klar beskjed om at hun ville i bhg. Jeg snakket med dem, og hun var hjertelig velkommen, selv om hun var gipset.

 

Mannen min var hjemme med oss, selv om jeg var i permisjon med yngste. Det ordnet vi med en sykemelding for meg, så fikk han overta min permisjon. Vil bare presisere at sykemeldingen var reell, da jeg har en ryggskade som gjør at jeg ikke kan løfte tungt, og dermed ikke klarte å løfte og bære rundt på eldste som ikke kunne gå selv.

 

God bedring til gutten din, vet du når han kommer hjem? Vil foten bli helt fin igjen?

[Kamomille]

Uff da. *sender gode klemmer*

 

Når det gjelder pleiepenger er det ikke noe problem å dele dette. Pleiepenger inntrer først fra 8. sykedag med mindre det er en alvorlig lidelse. Benbrudd pleier neppe å gå under betegnelsen alvorlig lidelse, men her er det selvfølgelig avgjørende hva legen skriver i erklæringen. Før 8. sykedag har dere selvsakt rett til å bruke de vanlige syke-barn dagene deres. dere har jo 10 dager hver.

 

Det er legen som skriver under søknaden om pleiepenger. Pleiepenger beregnes på lik linje som sykepenger, dvs at du får det samme som lønna di med mindre du tjener over 6G.

 

Når det gjelder tilrettelegging i hjemmet og i barnehagen i frohold til barnet, kan dere kontakte hjelpemiddelsentralen. der kan dere f.eks låne tilpasset vogn, evt rullestol, seng, stol osv. Spør om det finnes en sosionom på sykehuset som kan hjelpe dere med å søke om hjelpemidler. Hvis ikke kontakter dere hjelpemiddelsentralen direkte. Kommunen har også ergoterapauter som kan hjelpe til i hjemmet i forhoold til tilrettelegging.

 

Lykke til!!

 

Bare rop ut hvis du lurer på noe i forhold til NAV!!