leve i et forhold uten lidenskap?

[Anonym bruker]

Ikke mange som kan si de er sammen med en så snill mann som det jeg er, har er omsorgsfull mot meg og barna, familielivet kommer foran alt, han er fordomsfri, aldri sint eller sur. Han jobber hardt og står på, uansett hva det gjelder, han vasker hus og klær og han er nydelig å se på (syntes jeg da). Han forteller meg hver dag at han er glad i meg eller elsker meg, vi ler sammen hele tiden og jeg kan med hånden på hjertet si at han er min beste venn.

 

 

Men jeg har ingen lidenskapelige følelser for ham lenger, har ikke hatt det på ett år ca og vi har vært sammen i 4.

 

Jeg vil ikke gå i fra ham, men jeg vil jo heller ikke leve livet uten lidenskap? Eller, er det noen andre som har fått det til å fungere uten lidenskap? Ender det opp med at jeg er utro?

 

Middager med levende lys og barnefri hjelper ikke

[Anonym bruker]

Fy fader, du er virkelig dum visst du går fra han. Skulle ønske min tidligere samboer var sånn Ble lei meg når jeg leste det her jeg.

[Anonym bruker]

lidenskapen kommer nok tilbake skal du se!

hva om du finner en ny mann og lidenskapen forsvinner derfra og etter noen år?

[Anonym bruker]

Les innlegget en gang til da, jeg vil jo ikke gå fra ham, men jeg vil vite hvordan andre gjør det?

 

Jeg føler jeg er for ung til å aldri mer være forelsket og til å adri mer ha sommerfugler i magen

[Anonym bruker]

Men hvordan? Er veldig klar over at lidenskapen kan forsvinne med en annen mann også, og jeg har ingen planer om å gå i fra mannen min.

[Anonym bruker]

Welcome to real life! Sånn er mitt ekteskap også og ærlig talt føler jeg meg som verdens heldigste!

[Anonym bruker]

jeg kan vel ikke fortelle deg akkurat hvordan, men ta tiden til hjelp,prøv å overbevise degselv om at han er digg og alt det der..det er lett å bli opphengt i at du ikke har lidenskap for ham, og da har du heller ikke det om du skjønner hva jeg mener...gjør noe fint for ham, stripp for ham, gjør noe han setter pris på, så kansje han gjør det samme for deg og...du sier han er deilig, da må du jo ha følelser for ham?

lidenskap er så mangt...

hva med å reise bort en uke alene? se om det kribler når du skal treffe han igjen...

[Anonym bruker]

Men det er ikke sikkert du aldri mer vil være forelsket i ham. De følelsene kan komme tilbake. Hverdagen tar tak i hvem som helst, og ett år uten de helt store sommerfuglene er ikke superlenge.

Hvis du vet at du vil tilbringe livet med denne mannen ville jeg holdt på ham og forsøkt å få sommerfuglene tilbake.

Hva med leketøy til sexlivet, en langweekend i København eller noe, piffing i klesveien, ny frisyre til ham? Se ham som en sexy mann, ikke bare pappaen til dine barn, liksom..

[Anonym bruker]

Jeg tror du har et litt oppskrytt bilde av forhold. Forelskelsen forsvinner, også sitter man igjen med noe trygt og godt. Det virker som om folk i dag tenker at de er sammen med feil person når dette skjer. Prøv å fokuser på hvor godt og trygt dere har det, hvor fint det er at han kjenner deg så godt som han gjør, og at du kan stole på ham. Det dere har høres ut som et fantastisk forhold. Mitt råd: ikke la det forsvinne.

[Anonym bruker]

Neida, jeg har ikke et forvrengt eller oppskrytt bilde av hvordan et forhold skal være, jeg vet at hverdagen møter alle (stort sett) og jeg har ingen tro på at jeg finner en som jeg er forelsket i resten av livet. Jeg har heller ikke, som sag tidligere, ingen planer om å gå i fra ham.

 

Men jeg har virkelig ingen slike følelser overhodet, sex er rett og slett vanskelig og vi har det svært sjeldent. Jeg vet selvsagt også at sex ikke er alt her i verden og jeg er absolutt ikke avhengig av det. Men jeg skulle bare ønske at jeg hadde lyst på det (på ham). Å strippe for ham, eller å kjøpe sexleketøy er helt uaktuellt (ihvertfall slik det er nå).

 

 

 

[Anonym bruker]

HI, jeg har en mann akkurat som din. Snill og god, elsker meg og ungene. Her i huset er det heller ikke mye lidenskap, sexlivet er satt på hold og har vært det en god stund nå. Jeg tror bare vi er så opptatt av ungene og så slitne at vi rett og slett ikke har tid til hverandre (kan nevne at vi har tvillinger og de krever sitt). Det er ikke ofte vi ber om barnevakt for at bare vi to kan finne på noe, men jeg har troen på at vi en dag "finner tilbake" til hverandre. Selv om "noe" mangler nå kunne jeg ikke drømt om å gå i fra han. Vi har tatt oss tid til å snakke om problemene og vi jobber med saken. Inntil da får vi heller klare oss uten lidenskapen.. Jeg har heller ikke de helt store lidenskaplige følelsene, kan nevne at jeg har hatt et vanskelig forhold til min egen kropp etter fødselen og jeg liker ikke å bli tatt på, skal ikke gå så mye inn på det.

Jeg er sikker på at det en dag ordner seg og vi blir like "forelsket" som for over 12 år siden.

[Anonym bruker]

Tusen takk for et veldig fint svar anonym 2125.

Tror nok "problemene" våre muligens er det samme som deres, barn og lite tid til hverandre, jeg føler meg som en babymaskin og liker heller ikke å bli tatt på (etter svangerskapene) og jeg føler meg mildt sagt meget lite attraktiv (selv om mannen min sier at jeg er verdens vakreste).

[Anonym bruker]

dette er helt normalt. jeg har det også sånn ovenfor mannen min for tiden, føler ungene "spiser meg opp" om dagene så etter de er lagt vil jeg helst ha kroppen for meg selv.

Så er det nok sånn at når man har blitt godt kjent så forsvinner denne lidenskapen, den går over til noe annet f-eks vennskap som du sier, noe som er veldig viktig. Så kommer den forhåpentligvis litt tilbake innimellom, men ikke stress med det, da blir det bare vondt verre

[Anonym bruker]

Enkelte blir aldri fornøyd.

Hadde mannen min sagt hver dag at han elsker meg, hadde jeg vært i himmelen!

Livet er ikke evig lidenskap, vennen.

[Meesah og HattiFnattene♡]

hvor gamle er barna?