Er det noen her som....

[Anonym bruker]

ikke intereserer seg noe særlig for andres barn?

stebarn, tantebarn, venners barn etc.

Som egt. ikke har noe særlig lyst til å passe disse barna.

Som ikke synes det er så stas å ha kjøleskapet polstra av disse barnas tegninger.

Som rett og slett ikke anser seg selv som en så veldig "barne-person" eller hva man kan kalle det?

Men som digger sine egene barn ?

 

 

Hilsen nyskjerrig:)

 

[Anonym bruker]

Jeg digger både egne barn og tantebarn:)

 

Mye glede av å være sammen med dem og ikke minst at kusiner og fettere har enormt mye glede av hverandre.

[Anonym bruker]

Jepp. Jeg har ingen egne barn (men hvis jeg får det håper jeg jo at jeg digger vedkommende) men jeg anser meg absolutt ikke som noen barneperson. Barnetegninger takker jeg for og later som at jeg syns de er fine, men jeg legger dem i en boks, har dem ikke framme. Blir det for mange barn på et sted trekker jeg meg litt tilbake, men jeg er jo blid og grei med dem mens jeg er sammen med dem. Barnebilder også legger jeg i album, jeg syns det er finere å pynte veggene med andre ting. Men jeg viser kanskje foreldre/barn hvor jeg har bildene så de vet at jeg tar vare på og setter pris på det jeg har fått.

 

Jeg gjør ingenting av dette fordi jeg går inn for å være følelseskald, jeg bare mangler "nussegenet" som syns alt av barn og barneting er søtt uansett.

[Anonym bruker]

jeg er litt sånn...

men jeg er sånn med alle, ikke bare barn..

jeg bruker bare litt tid på å bli kjennt med folk rett og slett... og lar ikke alle komme helt innpå meg sånn uten videre, være seg barn eller voksne,

 

jeg elsker barna mine og jeg elsker kjæresten min. jeg er glad i foreldre og bryr meg om alle nære venner og sånn, men jeg tar ikke "til meg" alle og enhver bare fordi de er i nærheten liksom.

jeg må bli kjennt med dem først på en måte.

 

men det er jo rørende når man får en tegning bare til seg fra noen man egentlig ikke kjenner

og jeg må innrømme at det å få egne barn forandret meg en del. jeg er mye mer åpen for dette nå enn jeg var før jeg fikk dem

[Anonym bruker]

jeg er også sånn.

synes det kan være stas med andre sine barn for en liten stund, men deilig når de drar igjen også.

 

[Anonym bruker]

Å så mange flere positive og livsbejaende svar her enn på den under!!!

Godt å høre at ikke alle kun bryr seg om sine egne:)

[Salmonella - tobarnsmamma]

Jeg var aldri særlig interessert i andres barn før jeg fikk barn selv. Hadde aldri vært barnevakt (for andre enn min egen bror), og hadde generelt lite med barn å gjøre. Dette har forandret seg etter jeg ble mamma selv. Nå er jeg oppriktig interessert i andre sine barn, og elsker min sønn over alt på jord.

[Anonym bruker]

Jeh elsker barn !!

[Anonym bruker]

Ja, jeg er sånn.

Jeg er veldig begeistret for babyer, men nå de begynner å bli 3 år, så syns jeg bare de er plagsomme og ufordragelige. Har litt dårlig samvittighet for å føle det sån. Mitt barn er enda ikke så gammel, men jeg regner med jeg kommer fortsatt til å forgude henne når den tid kommer.

[Anonym bruker]

Kjenner meg veldig igjen.

Jeg er ingen "barneperson", og har aldri vært det. Liker IKKE å være barnevakt.

MEN ser jeg barn som har det vondt skjærer det i hjertet.

 

Elsker selvfølgelig mine egne barn over alt på jord!