Må bare spørre.., hvis dere kjøper julegaver på salg?

[Minnie Mom]

..og har et visst budsjett pr person. Bruker dere da den summen og dermed gaver som egentlig er verdt mer, eller tenker dere at personen får gaver til en viss sum selv om dere kjøpte på salg?

 

Uff, dårlig forklart... Har vært og shoppet idag. F.eks til min niese på 2,5 år har jeg vært på Name It og kjøpt kjempefin kjole og genser, verdi 260 kr, betalte 125 kr. I tillegg kjøpte jeg en bok verdi 169 kr, betalte 99 kr. Altså betalte jeg 225 kr for dette (på Elleville dager), noe som også er omtrent det jeg hadde tenkt å handle for, også til min andre tantebarn. Men burde de får for omtrent samme summen, eller burde de få mer siden dette er kjøpt på salg..? Hva gjør dere?

[erteposen + 4]

Jeg tenker mer på verdien av gaven enn hvor mye jeg kjøpte den for. Er det veldig åpenbart at det er salgsvarer, så blir det kanskje en litt annen situasjon.

[Frosk1]

Kommer jeg over ting på tilbud så kjøper jeg den tingen og ferdig med det.. de skal vel ikke ha goder for at du finner produkter på salg.

Kjøpte selv bok til pappa til 99 kr i går, den koster 299 andre steder.

mere penger til ungene og ferieturen våres ,o)

[tresøtesmå-torødogenblå]

Jeg teller ikke kroner uansett hvem jeg kjøper til.

 

Men om man gjør det og skal gjøre det rettferdig, bryr vel et barn seg lite om at feks søsterens to bukser, en genser og en bok er kjøpt på salg mens hans ene genser er kjøpt for ordinær pris og har kostet tanten like mye. Hvis de sammenligner er det selvsagt HVA de har fått som betyr noe, ikke hvor mye man har betalt for det.

 

Dette illustrerer i grunnen at rettferdighet i gavekjøp er en fin bil. Jeg fortsetter å kjøpe noe som passer til mottakeren, og tenker mindre over hva det koster. Selvsagt så lenge det ikke blir sånn at noen får noe til 2-3 tusen mens andre får noe til en tier, liksom.

[UnePune äntligen hemma!]

Jeg har stort sett bestemt meg for en sum å bruke(bortsett på mann og barn) og om jeg handler noe på salg, kan jeg handle mer til den personen =)

[Yaddaline ❤ ♀04/05 ♂02/09]

Jeg syns verdien av gaven har mer å si enn hva man faktisk har betalt for den. Mottaker vet jo ikke hva du har betalt, og kjenner jeg meg selv rett hadde jeg nok følt et lite prispress dersom jeg fikk noe som jeg visste var verdt ganske mye mer enn hva man hadde blitt enige om på forhånd/hatt for vane å gi/få. Men mtp salgsvarer kjøper jeg det som regel bare dersom jeg vet ganske sikkert at det er noe som passer/kommer itl å falle i smak, siden det kan være vanskelig å få bytte salgsvarer (kommer litt an på type vare og type salg).

[Oi ..!]

Hvis jeg har planlagt å kjøpe en bestemt ting som koster ca. kr 400,- til en person, og jeg finner det jeg hadde tenkt å kjøpe på salg til kr. 200,-, får den personen den ene gaven. Punktum. Vedkommende vet ikke hva jeg har betalt for gaven, og hadde jeg kjøpt den en uke tidligere, ville jeg jo ha kjøpt den til full pris (!). Kommer en over ting på salg, er det vel like greit å benytte muligheten til å spare litt penger til januarsalget også?

 

Jeg tenker dessuten slik at hvis jeg hadde kjøpt *enda* en gave (som kanskje også var på salg?), ville jeg kanskje endt opp med å kjøpe gaver for full pris kr. 800,-. Det vil for det første forvirre mottaker av gaven som vil undre seg over (og kanskje også bli flau for at hun selv ikke hadde kjøpt for tilsvarende beløp?) at jeg hadde kjøpt så dyre gaver, og for det andre, ville jeg vært med å heve standarden og forventningene til neste års julepresanger. Det vil jeg ikke.

 

Jeg synes at julegavehysteriet har tatt fullstendig av. Venninnnene mine og jeg er blitt enige om å ikke lenger kjøpe julegaver til hverandre, kun til barna fra barna. Bare ved det enkle grepet reduserte vi julegaveutgiftene med over to tusen kroner i fjor. Og hva er egentlikg vitsen med å vri skallen rundt for å på død og liov finne noe å bruke kr 400,- på til voksne folk som har god råd og allikevel har det de trenger?

 

Beklager, jeg fikk vann på mølla her og bablet i vei. Men altså, jeg benytter sjansen til å spare inn noen kroner hvis jeg finner det jeg hadde tenkt å kjøpe på salg.

[Minnie Mom]

Ser at de fleste kjøper gaver til verdien uansett om det er kjøpt på salg. Er nok enig i det i prinsippet jeg ja. Var bare det at da jeg hadde kjøpt kjole og genser så ville jeg kjøpe noe annet ved siden av så det ikke bare ble klær.. ;o) Men hvis de andre skal få like mye sprenger jeg jo budsjettet med mange hundre kroner. Nei, de får få for 200-250 kr de altså, selv om minstejenta får gaver verdi over 400 kr. Det som er fint er at de er såpass unge at de ikke aner hva en kjole eller genser koster uansett.. Hvis jeg kjøper klær til alle sammen med en bok/puslespill/leke ved siden av så blir det nok bra.

 

Er enig at barn ikke ser på pengene, de ser ofte på antall gaver eller størrelsen... ;o) Men akkurat på julaften så skjønner de jo ikke helt at de er fra tante heller da.., siden det er nissen som har med pakkene. He he.. ;o)

 

Ang det å kjøpe gaver på salg så pleier jeg ikke å gjøre det så ofte, men til mine tantebarn så er jeg rimelig sikker på hva som faller i smak.. )

 

Dette ble da også litt babling fram min side, tusen takk for svar alle sammen.

[Gjest]

Hvilket senter er det du har handlet på?

[piano♫]

Jeg synes det viktigste er at alle sammen får noe de blir glade for, jeg :-). Synes mange henger seg opp i penger her, for meg er ikke det det viktigste - og det prøver jeg å lære mine barn også. Derfor signerer jeg tosøtesmå-enrødogenblå sitt innlegg.

[3b@rnsmor-30*]

enig.

[OsloMor]

Vi har en sum pr. hode, og det er den summen vi kjøper for uansett. Trodde det var ganske vanlig å ha budsjett på julehandelen uansett hvor god økonomi en måtte ha.

[piano♫]

OsloMor: Joda, et budsjett har vi. Selvfølgelig tenker vi litt på sånn omtrent hvor mye vi ønsker å gi for (vi svømmer ikke akkurat i penger, for å si det sånn). Men om jeg finner en flott gave til mitt lille tantebarn litt billigere enn budsjettert - og så en like flott gave til mitt litt større tantebarn litt dyrere enn budsjettert, så går jo det opp i opp. Da farter jeg ikke rundt for å lete opp en gave som tilsvarer den nøyaktige differansen (i rettferdighetens navn), for å sette det litt på spissen.

[tre små...]

tenker litt på pris men mest verdien.. det viktigste er at jeg føler jeg har kjøpt like "bra" gave til alle tantebarna feks... for hvis det er to søsken og den ene får en ting til 200kr som har kostet 500kr feks.. mens den andre får en ting til 200kr som også er full pris.. så vil mest sannsynlig den gaven som hadde kostet 500 virke mye mer enn den andre og da blir det feil....