Kunne du levd med en mann som aldri tar del i husarbeid?

[Anonym bruker]

Jeg har leddgikt, og er uføretrygdet. Er mye dårlig, og ting som husarbeid, er ofte en kamp. Jeg liker å ha det rent og ryddig og vet nok at jeg burde blitt flinkere til å tåle å se støv her og der. MEN jeg har da en samboer som mener at husarbeid er damearbeid. han har aldri vasket gulv, aldri støvsugd, aldri dratt søppelspannene ned i veien, aldri vasket klær.. faktisk aldri gjort en dritt.

Jeg har prøvd å ta dette opp med han, men fikk til svar at han var ingen dame. føler også at han mener at siden jeg er hjemme, er dette mitt ansvar. hadde jeg ikke vert så mye syk hadde jo det vert greit forsåvidt. men det er jo en grunn til at jeg ikke er i jobb. skulle mer enn gjerne vert frisk nok til å jobbe og fått min del av det sosiale alle har via jobb.

nå skal det sies at jeg aldri klager over at jeg har vondt. jeg tar medisinene mine i skjul, og klager aldri. (han liker ikke at andre snakker om smerter, han mener smerter er overdrevet - noe man bare over ser).

Jeg vurderer faktisk å avslutte hele forholdet, det nytter ikke snakke med han. men kanskje det er jeg som er for egoistisk? han er jo på jobb... riktig nok en jobb som er meget lite slitsom..

hva mener dere?

[Anonym bruker]

Svarer på "bare" spm ditt... NEI!!!

[Anonym bruker]

godt å høre det ikke bare er jeg som er helt på jordet...

[Pappalille]

Nei, du er ikke egoistisk. I det hele tatt.

[Anonym bruker]

det hadde jeg ALDRI godtatt!

er man to må begge gjøre sin del.

man fordeler oppgavene etter hvem som det er mest praktisk for gjør hva...

om du sliter med å dra ting får han for f... ta søpplebøttene fx....

 

[Anonym bruker]

Jeg hadde en spontanabort i sommer, var så dårlig at jeg låg i fosterstilling i sofaen. han låg i god stolen og såg på film. viser null omsorg, og null forståelse. Huset ble ikke vasket, klærne fløt over i skittentøyskurven. Til slutt tvinget jeg meg selv til å vaske over gulvene. da jeg var komt halveis måtte jeg sette meg ned, for jeg holdt på å svime av. han låg som vanlig på sofaen, og sa jeg fikk ta meg en pause...

 

Jeg vet vel egentlig innerst inne at dette er helt feil, og at jeg burde komt meg ut fra dette forholdet for lengst. men sliter med tanken på at han en dag får seg en annen dame. vi har det jo fint sammen også... iblandt lurer jeg faktisk på om han har hjernevasket meg. han snakker til meg på en måte som får meg til å føle meg håpløs og ubrukelig.

 

hi

[Anonym bruker]

herregud det der er noe av det verste jeg har hørt!

DROPP ham!!!!

[Anonym bruker]

Nei. Men jeg hadde heller aldri funnet meg en partner som hadde den holdningen.

[Anonym bruker]

Han hadde heller ikke denne holdningen i starten av forholdet... Og en av de første tingene jeg opplyste han om var sykdommen min. Da var det i følge han ingen problemer, og det hadde null betydning for han at jeg var syk. Han elsket meg, og skulle stille opp alt han kunne. Den dagen vi flyttet sammen, kan jeg vel heller si han flyttet inn i sofaen min...

 

 

hi

[Gjest]

har nesten problemer med å forstå at det faktisk finnes mennesker som han som klarer å oppføre seg sånn..

 

i et forhold så skal en holde hverandre oppe. støtte seg til hverandre. når den ene har det vondt så skal en alltid vite at den andre tar seg av en.

 

en er sammen om å være sammen. ikke sant?

 

sant at en alltid må jobbe for å få et forhold til å fungere, men da skal det gå ann å samarbeide. ikke føle at det blir noe kamp.

[Anonym bruker]

Kjære deg, du trengerv en MANN ikke en lat, ubrukelig stakkar uten empati! Det du skal tenke hvis han finner en ny, når det blir slutt mellom dere er at : Nå kan hun andre slite med han isteden for deg. Det lille positive du har i din nåværende samboer finner du sikkert i en ny, pluss mye mer!!

[Gjest]

Hvis han var villig til å sørge for at husarbeidet blir gjort på annet vis, som ved å betale for hushjelp,ja.

[Anonym bruker]

Han betaler ikke ett øre for seg (min leilighet), så at han skulle tilbydd seg å betale for en hushjelp er nok lite trolig som at månen detter ned...

Får prøve ta meg en prat med han i kveld. Merker på meg selv at jeg er mye mer sliten, og har mye mer vondt, etter vi ble samboere enn hva jeg hadde da jeg var alene. Så det er vel bare å belage seg på noen mnd med kjærlighetssorg om han ikke selv vil forandre litt på tingene

 

 

hi

[Gjest]

Da synes jeg det minste han kunne gjøre er å stille opp i forhold til husarbeidet, på den ene eller andre måten. At jobben hans er slitsom er virkelig ikke ditt problem om han ikke engang sliter for en felles økonomi!

[Anonym bruker]

Du vet jo hva du burde gjøre.

 

Det er ikke slik et forhold skal være. Man er jo en familie. Og som familiemedlem så har man plikt til å forsørge resten av familien. Ikke bare økonomisk. Man skal rett og slett hjelpe hverandre med å få til det som trengs.

 

Om du ikke får ham til å forstå det, og ikke minst gjøre noe med det, så må du rett og slett få ham til å starte ett liv alene.

 

Jeg har hatt det litt som deg, og jeg er virkelig forundret egentlig over at han faktisk klarte ting alene. Nå skjønner han hvorfor jeg ikke ville mer, men nå er det jo forsent for min del

 

 

Lykke til med valget ditt.

Du har bare ett liv og det er du som bestemmer hva du vil med livet ditt.

 

 

Klem fra meg

[Anonym bruker]

Det er din leilighet og siden han hverken betaler for seg eller løfter en finger for å holde leiligheten i orden, så hadde jeg bare pakket en sekk med klærne hans og satt utenfor døren - og byttet lås. Tviler på du klarer å få noe fornuft inn i skallen på den fyren der, etter å ha lest de andre innleggene dine på denne tråden.

 

Men du kan jo snakke med han ikveld, så slipper han å komme hjem til låst dør og ikke skjønne hvorfor imorgen...

 

 

[Anonym bruker]

min mann er mer ryddig enn meg! å hadde jeg bodd alene kunne det lett sett helt jævlig ut her! hehe

[Anonym bruker]

Tror ikke du skal bekymre deg for at han finner seg ny dame!! hvem orker leve med noe slikt? forholdene hans blir nok kortvarige!! makan for en mann!!

 

at du er syk synes jeg forøvrig ikke har noen betydning. man bidrar anyway!!

[Jentemamma-03&Guttemamma-07]

Hvis jeg hadde vært så dårlig som deg så hadde det vært en selvfølge at mannen hjelper til. Jeg for min del er hjemmeværende med 2 barn og gjør alt hjemme. Får dårlig samvittighet hvis jeg maser på han i hverdagene da han er på jobb. Men selvfølgelig mer forståelig til deg da. Du får rive mannen litt i ørene.

[Anonym bruker]

Jeg hadde en sånn. Han gadd ikke å hjelpe til verken med husarbeid eller å gjøre noe med sine egne barn....

 

Kasta han ut jeg, orket rett og slett ikke å stelle for en forvokst dritt unge. Merket fort at arbeidsmengden min her hjemme lettet

[Anonym bruker]

Nei, vet du hva!

[Anonym bruker]

Håper virkelig du sender ham på dør snarest mulig, og det før du får flere forestillinger om at det er du som er den vanskelige parten. Det virker som du prøver å unnskylde eller forklare hvorfor ting er som de er, og det skulle du virkelig ikke behøve å gjøre!

Han forandrer seg ikke!

Få han ut av huset!

Du fortjener bedre!