Veldig vanskelig situasjon...Håper på råd...!!

[Anonym bruker]

Er ei jente på 23 år, har ei datter på snart tre fra et tidligere forhold

Er gravid i uke ti, noe som er veldig vanskelig, kastet ut gubben i dag...

Han er 31 år, og har slitt med rus i mange år...når han traff meg for ca to år siden begynnte han å levere urinprøver, som ble rene etterhvert..

Nå litt i underkant av et år har han fortsatt hatt sprekker.

Han misbruker subutex som han setter i åra...

pluss at han er veldig kontrollerende og penger har stadig forsvunnet...

Han bare klager på meg hele tiden, alt jeg gjør er galt!!

Er helt nedkjørt psykisk!!!! For å si det mildt

Ikke gidder han å jobbe og eier ikke nåla i veggen, han bor gratis hos meg og jeg betaler alt, føler meg skikkelig utnytta!

Var på tur til lillehammer i helgen og når jeg kom hjem var armen hans helt blå og jævlig!!

Tror ALDRI han kan forandre seg!

Det som er så trist er at hadde han bare vært nykter så hadde han vært verdens herligste gutt, han er veldig snill når han har hatt nyktre perioder...

vet ikke hva jeg skal gjøre med den lille i magen eller hva jeg skal gjøre med han....

har det jævlig nå...

klarer jeg å være alenemor til to? har så mange tanker...

håper noen kan gi meg noen råd...

[Anonym bruker]

valget ditt står mellom å være alenemor for to eller tre barn, hvorpå den ene har et rusproblem.

 

Her må du tenke på deg selv, hvordan i huleste skal du orke å ta deg av han + to unger. Jeg tror du har valgt rett, få han ut, blir han "frisk" får han heller komme tilbake da!!!

[nov007 sin nappy]

du har ett spørsmål du må svare på:

klarer du å være mamma for 2 små med en narkoman samboer?

Hvis svaret er nei, så vet du hva du har å gjøre....

[Gidder ikke!]

Ingen ålreit situasjon.

Men jeg tror du vet hva du må gjøre. Selvfølgelig klarer du å ta deg av to barn alene, men ikke med en narkoman samboer, nei!

Du kan ikke ta ansvar for han, la han gå, tenk på DEG og de to barna du snart har.

 

Ønsker deg lykke til!

[Anonym bruker]

Stadig vekk blir jeg fasinert over at damer VELGER (ja det er et mer eller mindre bevisst valg) å få barn med narkomane, psykisk syke eller andre ustabile menn. Det er et utrolig egoistisk valg! JA du klarer å være alenemor for to, uten problem, men faren er alltid faren til barnet ditt så du må slite med han resten av livet. Sønnen/datteren din også. Selv om barnet vokser opp med deg er det en utrolig belastning bare det å VITE at faren din er avhengig av rus eller alkohol og ikke er istand til å gi deg omsorg. Unnskyld dette krasse innlegg men snakker av egen erfaring (som datter) og vil at folk skal bli litt mer våkne på hvem man produserer barn med og bevisst på at UANSETT om man bor med barnefaren eller ikke så er han en del av livet til barnet UANSETT!!!! Jeg blir så lei meg når jeg leser innlegg av damer som sliter med mennene sine (sikkert menn som sliter med damer også, men innleggene fra de ser vi vel ikke så mye til her) , akkurat som om problemene oppsto "over natten"....... ÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅ jeg blir så lei meg på barnas vegne.........

[Anonym bruker]

Å såååå enig, så enig med deg over her (09:28) Det er så viktig å velge en bra far til barna sine!! Barn har krav på det beste her i livet og det å bli gravid med ustabile menn... huff nei.

 

Min far har aldri hatt rusproblemer, men jeg mener at han har mer eller mindre gitt blaffen i meg og vært fraværende gjennom oppveksten. Vi har alltid hatt veldig god økonomi og ingen andre problemer, men selv det har satt dype spor i meg og preger meg i dag. Kan da bare ikke forestille meg hvordan noen av barna deres får det oppover i oppveksten med de fedrene mange her har valgt. sukk. Nei vær ansvarsbevisste og skjønn at dere og barna fortjener så inderlig mye mer!!!

 

Uansett lykke til til deg HI

[tofire]

Alenemor for to tror jeg nok du vil klare å være, men om det blir en dans på roser er en annen sak...

 

Men en gang narkoman, altid narkoman... Man blir aldri frisk fra det, men noen veldig få klarer å slutte å ruse seg. Men de er fortsatt narkomane hele resten av livet.

 

Jeg synes du bør "kvitte" deg med han, han tilfører ikke noe positivt i ditt eller barnets liv. Det kommer til å bli vanskelig, men hvis du virkelig bestemmer deg for det så klarer du det!

 

Hva du skal gjøre med babyen i magen er det ingen som kan fortelle deg, det må du finne ut av selv...

 

Ønsker deg masse lykke til!