Anonym bruker Skrevet 20. oktober 2008 #26 Skrevet 20. oktober 2008 Huff, nå ordla jeg meg litt feil her, jeg mente det var en fin måte å minne han på, ikke at det var et fint minne, beklager så mye.. Hilsen anonym 23:41
Anonym bruker Skrevet 20. oktober 2008 #27 Skrevet 20. oktober 2008 Synes ikke at selve tattoveringen var noe fin, men synes det var en fin måte å hedre lille Marius. Gutten min er også død, og jeg har tattovert navnet hans. Vi har nok veldig forskjellig smak, men tenker likt.
Gjest Skrevet 21. oktober 2008 #28 Skrevet 21. oktober 2008 Rull inn, Cat. Selv om det er din historie og du forteller den villig vekk så er det vel fortsatt folk her i landet som muligens ikke har hørt den.
Grillet kylling Skrevet 21. oktober 2008 #29 Skrevet 21. oktober 2008 Synes normalt sett at tatoveringer er stygt,men i din situasjon så hadde jeg kanskje gjort det samme. Synes det var en fin måte å hedre ham på. Du må være ei sterk dame som klare å snakke så åpent om det hele.
Anonym bruker Skrevet 21. oktober 2008 #30 Skrevet 21. oktober 2008 Jeg liker heller ikke tatoveringer "uten mening", men når de har en mening som å hedre en person syns jeg det er flott. Og din var helt nydelig! Jeg "kjenner" deg fra før henne inne, så jeg visste meningen med den med én gang jeg så den, selv om jeg ikke har lest den tidligere tråden. Kjempefint minne om sønnen din Jeg selv har lyst til å tatovere en helt lik sommerfugl som min mamma hadde tatovert på seg, for å få en liten "tilknytning" til henne som døde altfor ung. Og det tiltross for at jeg misliker tatoveringer sterkt. Man blir preget av ting som skjer, og gjør hva man kan for å komme seg gjennom det
Cat.68 Skrevet 21. oktober 2008 Forfatter #31 Skrevet 21. oktober 2008 Det ble på et utvidet UL i uke 22 oppdaget at han manglet nyrer og alt liv utenfor livmora var umulig. Vi fikk valget om å gå svangerskapet ut og miste ham under svagerskapet eller rett etter fødsel, eller å avslutte svangerskapet og miste ham i eller rett etter fødsel. Fordelen med å avslutte det ( om man kan si det slik ( )var at han da slapp å plages , fordi han lå i kun ca 1 dl fostervæske, og jo lenger vi gikk dess større var faren at han fikk trykkskader, feilstilinger, og dårige levekår der inne. For alles skyld valgte vi å føde ham for tiden. Så han er født i uke 22+3.
Cat.68 Skrevet 21. oktober 2008 Forfatter #32 Skrevet 21. oktober 2008 Dette var svar til anonym 23:41
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå