Lurt av meg?

[Ung92]

Jeg er en 16 år gammel jente som har alltid ønsket meg en baby. Jeg har en mamma som jeg bor ilag med, en søster med småunger så jeg har masse resursser. Utdanninga tar 3 år, og hvis det blir slik som det blir så tar jeg 2 år før ungen kommer. Jeg vet at eg kan gi kjærlighet til en baby, og ja.jeg har tenkt på fritiden å sånt. Jeg drikker ikke, så det eneste er filmkvelder å sånt med venner, og pizza besøk.. og det kan ungen være med på. er d lurt av meg å få en?

[linepetrine]

Lille venn, jeg har stor forståelse for at du ønsker deg barn, men du er for ung. Vent til du er 20, det er mitt råd. Noen tenåringsmødre klarer det, andre ikke, og du vet ikke på forhånd om du er en av dem som klarer det.

 

Jeg er faktisk ikke så redd for at du skal gå glipp av ungdomstiden din, for det blir i så fall ditt eget problem dersom du velger dette. Det jeg er redd for er at du ikke skal takle morsrollen, og da er det plutselig en uskyldig tredjepart som rammes.

 

Som jeg ofte skriver på dette forumet, jeg er tilhenger av at de jentene som blir gravide i din alder skal få 100% støtte dersom dette ikke er planlagt, men for Guds skyld: vent. Ikke få barn så tidlig. Du er rett og slett ikke voksen for det store ansvaret.

 

Jeg ønsker deg lykke til og jeg er sikker på at du en gang vil bli en fantastisk mamma Og tiden går fort. Om 4 år er du 20, og da er du mye mer moden for alderen. Hvis du fortsatt ønsker deg barn da, kan du "go for it"

 

Pass andres barn og kos deg med dem

[Lillegull07]

Jeg kommer aldri til å råde en så ung jente til å bli gravid.

Så klart tviler jeg ikke på at du kan gi barnet nok omsorg og kjærlighet, men tro det eller ei så trenger barnet ting som krever penger.

Og som student vil du nok ikke ha den økonomiske tryggheten du burde ha. Er selv student, og vet hvordan det er med dårlig økonomi. Og det ødelegger masse. Mane bekymringer som jeg skulle vært uten. Hvis jeg kunne bestemt når jeg skulle blitt gravid hadde jeg ventet til jeg hadde en økonomisk stabilitet.

Du vil fortsatt være ung når du er ferdig utdannet, og disse årene vil gå fort. Selv om det ikke virker sånn. Ting vil bli mye lettere også.

 

Og en ting til. Du kan ikke få barn og forvente at andre stiller opp. Det vil være ditt valg. Er jo ikke de rundt deg som har bedt deg få barnet.

Søsteren din har helt sikkert nok med sine barn. Og moren din er nok ferdig med barn. Jeg hadde blitt irritert om barnet mitt hadde fått barn, og lagt ansvaret på meg. Kan du ikke bare låne søsteren din sine unger imens. Hun vil nok sette pris på det.

 

Mitt råd er at du burde vente, men er jo helt klart ditt og kjæresten din sitt valg. Regner med at du har en kjæreste selv om du ikke nevner det her, siden du vurderer og få barn. Hva synes han om dette?

Hvis dette er noe dere vil, så er det ingen som kan stoppe dere, men vil ikke si at det er lurt.

[MammanTilKjetil]

Nei, det er ikke lurt av deg. Vent i det minste til du er ferdig med skolen! Er veldi greit å ha en utdannelse slik at du kan forsørge barnet ditt. Kan jo ikke forvente at din mor skal holde deg med hus og mat og alt som må til hvis du får et barn. Du nevner ingen far som bor sammen med moren din, så jeg tolker det som hun er alene med deg, og det blir veldi dyrt for henne hvis hun må forsørge en baby også.

 

Du skriver at du kan gi kjærlighet til en baby, det er det vel ingen som tviler på. Men det er ganske mye mer enn kjærlighet som skal til. Men i det hele tatt: hvorfor haster det sånn? Vent til du vet at du har en mann som garantert vil stille opp, og du selv tror det vil fungere med. For det er langt ifra enkelt å begynne tidlig!!! Hvertfall hvis du er alene.

 

Synes du skal vente til du er hvertfall 20 år hvis alt ligger til rette da. Ellers bør du vente til du er ferdi utdannet, har jobb, samboer og er økonomisk uavhengig.

[Grorüd..]

Jeg ville aldri planlagt et barn så tidlig. Og drikking har vel relativt lite med saken og gjøre - det har ingenting med om du blir en god mor eller ikke.. Jeg kan gjerne ta meg en fest i blant, men det betyr ikke at jeg ikke er en god mor. Har du tenkt og bo hos moren din med dette barnet? Har du i det hele tatt noen og få barn med?

 

Mitt råd: Vent. Og det er basert på egne erfaringer. Det er ikke alltid like moro og lett med unger. Det er ikke kun dikke-dikk.. Det er drittbleier så det holder, skrik og skrål, spisenekt, nattevåk, feber, diaré... Ja you name it.. Jeg sier ikke det at alt dette ikke er noe som forekommer hos "eldre" foreldres barn, men vil du virkelig dette enda?

 

Jeg sier heller ikke at du ikke kan gi kjærlighet til en baby, for alder har ofte ikke noe med hvor god mor man blir, men du er bare 18 når tenker og få dette barnet du snakker om. Og hva med økonomien......10300 i overgangsstønad er ikke mye. Jeg ville mye heller ha ventet til etter utdanningen er ferdig, det er jo trossalt bare ett år lenger og vente.

 

Så for og svare på spørsmålet ditt; Nei, det er ikke lurt av deg å "få en"... Men lykke til uansett hva du skulle velge:)

 

Hilsen

[Gjest]

Jeg er enig med de andre her, vent! Du er jo faktisk veldig ung når du er ferdig med utdanningen din også!

 

Jeg var 17 da jeg fikk min sønn. Stor sjokk for meg, han var jo ikke planlagt. Sånn egentlig var det ganske kjipt, bra med unge, men jeg kunne ventet! Selvom du NÅ tror du ikke trenger ungdomstid som dine venner, vet jeg at du ikke tenker det samme når du sitter der med en baby..

Jeg drakk heller ikke, noen ganger bare. Liker filmkvelder jeg også, men det var bare de første mnd jeg kunne ta ungen med, han måtte jo få rutiner og greier, og da må ejg være hjemme å legge han i 6, halv-7 tiden hver kveld. Ikke bare, bare...

 

Bare vent, pleas!

[mamsen og ML+litenimagen]

en baby er ikke noe du kan legge til side eller forvente at andre skal passe til alle døgnets tider, når du går lei eller ønsker litt fred og ro for deg selv selv. det er overhodet IKKE lurt av deg og velge å få barn så tidlig. du nevner heller ingenting om at du har kjæreste. uansett, vent til du er rundt 20 og ferdig med vgs. og igjen, en baby er ikke ett leketøy, det er ikke bare fryd og gammen, det krever masse arbeid, enormt mye, noe jeg ikke helt tror du forstår ennå... uansett lykke til.

[Jente91]

Føler de fleste unge jenter som vil ha bebi vil bare ha den bebien.. De tenker ikke på når bebien blir større og de tenker ikke så mye på penger og sånnt.. De tenker liksom bare at de vil ha en søt liten bebi, ikke på hva det innebærer å faktisk ha en..

 

 

 

Hei Syns du burde vente til du er ferdig på skolen og kanskje litt til..

 

[BarnNr.4 :)]

Er enig me alle her inne! jeg var selv bare 16 år når jeg fikk mi første datter. Jeg elsker henne så utrolig mye, ikke noe med det, men når man bare er 16 år tenker man ikke som en 20 åring.. det er faktsik veeldig stor forskjell.. å det er ikke bare bare å få en bebi i armene! det er veldig mye ansvar som følger med. Det er også mye slit og skriking.

jeg tror at veldig mange av 16 åringene som vil ha bebi, så tror det skal bli reine himmelrike, tar ganske feil! De har rett o slett ikke peiling, akkuratt sånn som jeg trodde. hehe! Men jeg angrer ikke ett sekund på henne!!!! <3

[torden]

Jeg er av den mening at man ikke bør planlegge barn om man ikke er i et stabilt forhoild, har stabil økonomi og har "roet seg" i forhold til festing og sånt. Får sikkert "kjeft fra en del single mødre når jeg sier dette, men mener at det beste utgangspungtet for å få barn er når man er to om det.

[shimonie]

kan absolutt ikke anbefale deg å få barn så tidlig!

 

jeg ble mamma som 22åring, og er gammel i forhold til mange andre her inne! det er absolutt ingen dans på roser hele tiden. jeg trodde jeg var "ferdig" med festing, reiser med venninner, osv, men kjenner innimellom at jeg savner det nå. jeg rekker å feste ennå, har vært på shoppingtur med venninner, men hadde ikke kunnet gjort det her som alenemor! jeg har en utrolig snill kjæreste som skjønner at jeg trenger å komme meg litt ut iblant, vekk fra babysnakk og bleier.

 

har verdens snilleste og blideste sønn som betyr alt for meg. men jeg hadde ALDRI trodd det skulle være så slitsomt til tider!

 

for ikke å snakke om økonomien. jeg studerer siste året nå. så jeg fikk kun engangsstønad fordi jeg visstnok ikke jobba nok (noe som er bullshit... men det er en anne sak), og fikk gjort om en del av studielånet til fødselsstipend. MEN jeg jobbet fra småtten var 3 mnd gammel, rett og slett for å ha råd til å kunne kjøpe klær til han og meg selv og ikke måtte snu på krona hele tida. typen er uføretrygda, så han er ikke akkurat millionær han heller. hadde vi hatt valget ville vi nok venta, men jeg ville ha det barnet når vi nå ble gravide.

 

du skriver ingenting om en kjæreste, men tror du i tilfelle han virkelig vil bli pappa i så ung alder? eller vil du heller bare finne deg en å pule på for å bli gravid og bli alenemamma? uansett er det et dårlig påfunn...

 

men må si jeg lurer litt når de som svarer deg, sier at du er for ung, at du bør tenke deg om osv. og så er de knapt et år eldre enn deg!!! er vel kanskje ikke de rette til¨å svare da? hehe. jaja. dem om det.

 

vent noen år, du vil garantert IKKE angre på det! du vil ha bedre økonomi, bo for deg selv og være mer voksen! og ikke tro at du kan få hjelp nårsomhelst av mammaen din, søsken el.lign. de har sine egne liv. vi spør kun hvis vi er helt nødt, selv om de elsker å passe på knotten!

[twilla]

SHIMONIE: Du synes det er rart at unge jenter som ikke er mye eldre enn HI, som er enten gravide eller har barn, svarer på dette innlegget. Og advarer mot at HI er for ung, burde tenke seg om osv.

Hvorfor mener du at de ikke er de rette til å uttale seg? De som vet hvordan det er å bli gravid og få barn i ung alder må da være de som har best grunnlag for å gi råd i en slik sammenheng?

De fleste planla nok ikke graviditeten, men valgte å få barnet. De ville ventet med å planlegge barn og råder HI til det samme.

Hvis noen av dem som kommer med slike svar faktisk planla å få barn, og etterpå innså at de burde ha ventet, er det vel dem som har aller best utgangspunkt for å uttale seg..

 

UNG92: Jeg husker en av de forholdsvis unge mammaene her, som fortalte at hun dro til Bolivia(?) for å jobbe frivillig på barnehjem og bli kvitt "babysyken". Hvis du har litt interesse for reise, frivillig arbeid og slikt, kunne kanskje noe sånt vært noe for deg? Hun jeg snakker om ble ikke kvitt "babysyken", og fikk barn når hun kom tilbake til Norge. Men et slikt år ville i alle fall gitt deg litt ekstratid til å tenke, og du hadde fått jobbet med barn og babyer, som du er så opptatt av.

 

Jeg har noen spørsmål som du kan tenke over.

Vil du bo hos moren din og være avhengig av hjelp fra mor og søster? Jeg har selv fått hjelp fra foreldre og "svigerforeldre", men bare fordi de gjerne vil og spør selv om å få "låne" sønnen min. Hvis du baserer deg på å få mye hjelp, blir det kanskje mindre lystbetont for moren din. Det skal være bare gøy å bli bestemor, ikke jobb. Jobben må du gjøre!

Har du snakket med familien din om dette? Hva mener de? Vil moren din i det hele tatt ha deg boende med en baby?

Når det gjelder dette med hjelp, bo hjemme osv... jeg hadde ikke orket det. Jeg fikk veldig behov for å klare meg selv da jeg fikk barn.

 

Har du kjæreste, hva tenker han om dette, er han klar å bli pappa og hvor gammel er han? Økonomi/utdanning? Hvor stabilt forhold har dere og hvor sannsynlig er det at dere kommer til å holde sammen? De fleste bytter kjæreste fra de er 16 til 40! Men ikke alle.

 

Hvis du IKKE har kjæreste...

Har du tenkt på at barnet fortjener en far?

Har du tenkt på hvor forferdelig slitsomt det er å ta vare på et barn alene?

Jeg har mulighet til å gå ut og treffe venner noen kvelder, dra vekk i en helg osv fordi vi er to. Hvis man er alene regner jeg med at det blir mye vanskeligere. Selv om du som 16-åring er mest opptatt av film og pizza kan det hende at du har andre interesser om noen år. Liker du ikke å være ute av huset? Det med å ta med babyen går selvfølgelig an, men er ikke helt enkelt på kveldstid.

 

Utdanningen du snakker om, er du sikker på at du vet hva du vil bli allerede nå? Og hvor lang tid det tar? Kanskje du ønsker å skifte retning underveis, bygge på osv? Jeg vet enda ikke hva jeg vil, og jeg er 6 år eldre enn deg.

 

I det hele tatt synes jeg du skal tenke gjennom ganske mye, og tenke en god stund.

 

Jeg ble gravid som 20-åring. Det var ikke planlagt, men et stort sjokk. Jeg ville aldri planlagt å få barn før etter fylte 30 Jeg ville egentlig ta abort, men det ble vanskelig følelsesmessig, og jeg ombestemte meg. Jeg er under utdanning, og er sammen med pappaen. Vi har fått masse hjelp fra familie. Det å få barn sliter på et forhold, vi krangler mye mer enn før. Men vi har det likevel veldig bra sammen, alle tre.

 

Når alt det er sagt...

Det å ha et barn er mye mer fantastisk enn jeg kunne forestilt meg, og jeg utrolig glad for at jeg ombestemte meg den gangen. Jeg har også lyst til å nevne at selv om folk har rett i at man ikke har verdens beste økonomi som student, så har man ofte bedre tid. Lesing kan man for eksempel gjøre etter at barnet har lagt seg om kvelden. Det er en stor fordel, i forhold til dem som er mye borte på jobb.

[linepetrine]

Signerer Twilla! Veldig bra skrevet

 

Fint at du beholdt barnet ditt. Jeg deler de samme tankene rundt det å være student og mor. Jeg ble mor som 23-åring. Planlagt til tusen og MEGET etterlengtet.

 

Det er bullshit at du må vente helt til du er 30 med å bli mor, men å planlegge å bli tenåringsmor er ikke bra. Sorry, jenta mi. Du er for ung. Bruk disse årene på å finne ut hva du virkelig vil i livet ditt. Du trenger en litt bedre plattform for å bli mor. Et barn kan ikke oppdra et barn.

 

 

[linepetrine]

Ung92: jeg dyttet opp et innlegg som heter "jeg vet i dag..."

 

Les det er du snill!

 

Jeg ønsker deg masse lykke til i livet ditt og håper du en dag blir mor, men vent bare noen år til, så er du litt mer voksen. Som Twilla sa, det er fantastisk å ta vare på et barn, men det er også masse jobb.

[twilla]

linepetrine -og alle andre

 

ikke misforstå, jeg MENER ikke at man skal vente med å få barn til man er over tretti.

Det jeg mente var at jeg personlig, før jeg ble gravid, ikke ville ha barn tidlig. Jeg så egentlig ikke for meg at jeg ville bli mamma i det hele tatt, og i alle fall ikke en ung en.

Det var bare en holdning jeg hadde til mitt eget liv, jeg har aldri ment at folk generelt burde vente så lenge med å få barn!

[*betty*spaghetti*]

Det virker som du ønsker deg en baby, men en baby er ikke bare og trille tur....! BARN FÅR BARN... Er helt sykt, man kan ikke være ungen foruten når du har fått den, men guri man burde tenke seg godt godt om

 

[linepetrine]

Twilla: det er i orden - det var ikke deg jeg siktet til, det var heller normen i dagens samfunn

[Blafrende Hengejur♥♂08♂13?]

HI, kjøp deg en valp! Og lån unga til søsteren din, legg ungadrømmen på hylla i ihvertfall 4 år, og vær UNG mens du ennå kan!! Jeg skjønner at det kan vikre veldig kos med baby, men tro meg, det er mer slit enn kos i starten, og etterhvert blir det mer og mer å tenke på, bruke pener på og å bekymre seg over.. Vil ikke virke negativ, men tenk om du får et sykt barn? Ikke hjerneskade, men allergi (som min nevø har) eller klumpfot (som min sønn har). Dette er sykdommer som blir bedre etter tid, men FY F*** som det sliter en ut når det står på som værst, og da hjelper det lite at du har mamma som kan gi støtte, for det har jeg å, men jeg er bekymret, sliten og noen ganger ganske deprimert over alle turer til sykehus, alle problemer med praktiske ting (som bilsete, klær som passer over gips, osv) og ikke minst bekymringer rundt narkose og operasjoner... du kan ikke bare tro at alt går bra, også gjør det det... Alt kan skje, og da er det bedre å være eldre, ha et stabilt og VOKSENT forhold, for selvom mange klarer seg flott alene, er det selvsagt best å være to om å oppdra en baby. VÆR SÅ SNILL; tenk deg om, du er altfor ung til å ha barn nå, du er jo bare 16! Du er fortsatt et barn selv, vet du ikke vil høre dette, men det er faktisk sannheten!! Les litt rundt på forum her inne, så får du se hvor mye slit det er med barn, både frikse og syke, så kanskje du tenker at valp og være barnevakt for din søster er nok i noen år til:)

[Meg,Vesla & Antonio:) + spire]

Vent for alldel! Jeg ble selv gravid som 16åring, fødte jenten min rett før jeg ble 17. det e fint, men det er utrolig vanskelig økonomisk. det er heller ikke bare tur å dikkedulle me baby, det e mat,stell,bleie skifting, våken netter.osv. vi har nå hatt veldig probleme me snuppa ikek har klart å sove på natten(hun er 14mnd) vært mange netter vi ikke har fått sovet, så måtte gå på skolen å når man kommer hjem har vi en aktiv 1åring som krever maks opperksomhet til hun skal legge seg. på kvelden er det så skolearbeid. det e tøft å gå på skole å ha barn i tilegg som man er ganske ung. både jeg å barnefar er studenter å det er trangt økonomisk. barnet var ikke planlagt men abort var ikke noe alternativ. du bør vente noen år, du bør hvertfall ha fast jobb, stabilt forhold, et sted å bo(utenom hjemme) og trygt økonomisk. greit du kan bo hjemme men er ikke bare bare det heller. vil si som hun over, få deg en valp du kan dille å dulle me å pass andres barn. du bør apselutt vente!

[shimonie]

jeg formulerte meg kanskje litt teit her. hehe. var bare litt rart å lese at de anbefalte henne å vente når de selv var gravide!

 

på den annen side, syns jeg det er veldig bra at man tar ansvar for hva man har gjort, selv i så ung alder som mange av de her inne er! da jeg var en 17-18år tenkte jeg at det bare var å ta abort dersom jeg ble gravid! det er det absolutt ikke! det er et liv det er snakk om. er ikke et enkelt valg det der. så kan man unngå å havne i den situasjonen mens man ennå er tenåring, så gjør det! er jo så lett å bli gravid, alle kan jo bli det, men er IKKE lett å ta vare på og oppdra et barn!

[Gjest]

Jeg ble jo helt uplanlagt gravid, og rakk ikke å ta valget om abort eller ikke - fant ut om graviditeten etter 12. uke! Og jeg har jo opplevd det å bli ung mor, hvordan det er, og jeg anbefaler INGEN til å planlegge graviditet i så ung alder, men skjer det så skjer det jo...

[Ung92]

Er det mulig å få slette denne tråden?

Dere har overbevist meg

[linepetrine]

Bra! Da ønsker jeg deg lykke til videre! Dersom ingen av oss deltar i diskusjonen, rykker den bare nedover og vil etterhvert forsvinne. Synes det var fint du tok opp dette, jeg.