De som velger å få mange barn..

[Twintipp og himmelblå]

Er bare oppriktig nysjerrig, derfor jeg lurer.

Klarer dere å følge opp barna på en tilstrekkelig måte, og som dere hadde sett for dere på forhånd?

Er dere 100% yrkesaktive, og har dere egene hobbyer?

Har dere noen form for avlastning?

Hvilke krav og kriterier har dere til dere selv som foreldre?

 

Håper noen vil ta seg bryet med å svare, hihi...

[2søtesmåh]

Har to barn og det er egentlig mange nok ) Jobber 100%, men nært hjemme og nabo med barnehage så vi bruker minimalt med tid på transport, men alikevel sliter jeg med å få et av barna til sin ene aktivitet til rett tid...Men nå samkjører vi med noen dit,- og da går det greiere ) Minstemann har nemmelig leggetid når eldstemann er på aktivitet....Far jobber skift og ikke alltid hjemme da...

 

Med flere barn hadde jeg virkelig slitt med å få fulgt de opp som JEG vil...Når de bege blir eldre og aktiviten deres kanskje også krever en dag i helga, da blir det ENDA mer å gjøre... FOr jeg vil gjerne være til stede hver gang de er på kamp, eller oppvisning. Se på så ofte jeg kan når de trener...Jeg skal gjøre lekser sammen med de så langt jeg klarer å følge med iallefall.. Det gjorde mamma med oss (hun hadde tre barn da, ære være henne..) og det vil jeg videreføre til MINE barn...Husker hvor koselig det var at mamma og/eller pappa var med å så på håndballkamp på lørdag/søndag også dro vi hjem fikk skryt og koste oss med hjemmelaget pizza. Lånte film på hjemveien ol... Gode minner som jeg vil overføre til barna..OG da ser jeg ikke for meg at jeg kan ha flere barn.......Da vil det gå utover kvalitet OG kvantitet på tiden med alle barna...

 

Spent på hva de med mange barn gjør for å få tiden til å strekke til...Mange som er UTROLIG til å følge opp MANGE barn (vet av en syvbarns familie som er med barna på ALT!!) også de som ikke følger opp sin ene særlig bra....

[verpe-hønå*m/4jenter]

Hei.

Jeg har 4 barn, og nesten all min tid går til barna. Jeg er sykepleier og jobber tunus. Jobbet tidligere 100%, men har nå valgt å gå ned i 50%, for å kunne følge opp ungene skikkelig. Jeg følte det gikk litt fort i svingene og at jeg ikke hadde helt oversikten her hjemme når jeg jobbet så mye. Min mann jobber på sjøen og er borte halve året, så jeg må jo på en måte være til stede hele tiden.

Alle mine jenter driver med samme hobby, som er rett i nærheten,så det blir ikke så mye kjøring på meg.Jeg har en dag i uken hvor jeg går på ridekurs, så bortsett fra det så blir det lite tid til seg selv-)) Skal ta det igjen når ungene er store-))

Vi har ikke noe avlastning, bortsett fra når de overnatter hos besteforeldrene i ny og ne. Er heller ikke enkelt å få plassert bort 4 unger en natt.

Jeg er i grunnen lite sosial, og har valgt å prioritere ungene.Og jeg trives også godt sammen med dem-) Har god kontakt med venner på tlf og msn, og trives med det. De lever også sine liv med mann,barn og unger.

Slitsomt til tider ja, men mest gøy da-))

[erteposen + 4]

Hva er mange barn? Vi tar en av gangen. Har nå to, og prøver på en til. Går det bra, vil vi gjerne ha fire. Er også avlastingshjem for to barn.

 

Med to barn går det helt fint å følge alle opp, jobbe 100% og ha egne hobbyer. Har ingen avlasting, og jeg tror nok vi har høye og av og til urimelige krav til oss selv som foreldre. Har mye overskudd begge to, og er aktive i nærmiljøet. Vi har det godt sammen, og ingen av oss har behov for å slappe av fremfor skjermen om kvelden - da hadde vi ikke hatt tid til alt og vi slapper av på andre måter gjennom aktiviteter vi driver med.

 

Jeg er jo en av veeeelig mange søsken selv, og barn stresser meg ikke om du forstår hva jeg mener.

[Elletuppa]

Vi har 4 barn, fra barnehage barn til ungdommskolen. Ja følger opp barna 100 %. Er på foreldre møta, fritidsaktiviteter, lekser osv. Det som er fordelen med alders forskjellen er at når miste blir i alderen til masse fritids aktiviteter er eldste over 18 og kan kjøre selv.

Har barne pass når mannen er borte og må på møter.(eldste)

Jobber 50 % men har en mann som reiser med jobben og er ekstremt mye borte.De store er kjempe glad i de små, forguder de og leker, tegner osv lamme de når de har tid.

Avlastning, heller skjelden men jeg og mannen kan god ta og oss en tur på kino så tar eldste over her. Både mater, steller og legger.

Krav til meg selv er at jeg gjør det beste for mine barn, ser dem for slik de er , stiller krav, setter grenser, lærer de normal folkeskikk og at de vet at mamma er der for dem uansett hva.

[Norwegian by injection]

Jeg har 3 barn. Synes vi er ganske flinke til å følge opp barna våre. Noenganger føler jeg at de er faktisk bortskjemte! Mye oppmerksomhet, kjærlighet ovs. Om det går ann, he he!

 

Har perm nå men jobber vanligvis 50%....

 

Vi har hobbyer....løping er min.

 

Nei, får ikke så mye avlastning.

 

At barna våre får en trygg oppvekst....fylt med masse kjærlighet og moro!

 

 

[Krusemynthe]

Har tre egne og to bonusbarn (som bor her annenhver uke).

 

Jeg har hobby - men den driver jeg med hjemme.

Mannen min trener - men tar det når det er gunstigst for "systemet"

 

Jeg har jobbet fullt til nå - men vurderer å gå ned litt i stilling når jeg begynner på'n igjen om et års tid. Men både jeg og min mann jobber i egen kommune/nærheten, så der "sparer" vi jo mye tid i forhold til folk som pendler.

 

Avlastningen står besteforeldrene for. Vi spør bare når vi trenger det, men de spør ofte etter å få ha ungene litt utenom også. I tillegg avlaster vi hverandre. Jeg lar han få tid til det han trenger tid til, og omvendt.

 

I tillegg har jeg vaskehjelp. Og DET er avlastning, det! For oppfølging av lekser, treninger, kor og alt annet er jo tidskrevende, og da er det vel invisterte penger å slippe den ukentlige husvasken.

 

Min viktigste jobb som mor er å være tilstede når jeg er tilstede. Lytte, spørre, delta, forslå.... Barna må føle seg sett - og det blir de her i huset, tror jeg.

 

Det er selvsagt et logistikk-spm enkelte dager, for vi kan ikke være med alle på alt alltid. Likevel er vi mer tilstede på fotballkamper, konserter, treninger og ikke minst foreldremøter enn veldig mange andre. Vi er ALLTID på foreldremøter og konferanser.

 

Som overlevelsestaktikk har vi strenge leggetider. Dvs. de to på 7 og hun på 9 er i seng til kl 20 på hverdager. De kan ligge å lese/bli lest for eller skrive dagbok en stund, men å stå opp igjen er ikke aktuelt (før senga er full av spy ;-)) Dermed er det litt mere tid til egne ting, og til å snakke/være sammen med eldstemann på 13, som har litt andre behov enn de yngre.

 

Helgene deles mellom ting vi må gjøre og ting vi har lyst til å gjøre, og fordelen med å være mange er at de lkjedelige tingene går ganske fort hvis alle bidrar. Eks, i helga raket vi 2.2 mål tomt fritt for løv på rimelig grei tid. De voksne raket, ungene stappet i sekker (på akkord) Vi fikk også tid til å male dukkestua, dra på loppis, besøke en venninne m.m.

 

Å få mange barn er et valg. Og vi angrer ikke på antallet her. Det jeg forøvrig ser, er at mange kvier seg for å be oss på besøk, vi fyller liksom hele spisestua i oss selv. Men det får vi løse ved å bli flinkere til å be folk hit. Her er det jo tilrettelagt for store middager.

[Sånn kan det gå]

Klarer dere å følge opp barna på en tilstrekkelig måte, og som dere hadde sett for dere på forhånd?

 

Ja

 

Er dere 100% yrkesaktive,

 

Ja

 

og har dere egene hobbyer?

 

Ja

 

Har dere noen form for avlastning?

 

Nei

 

Hvilke krav og kriterier har dere til dere selv som foreldre?

 

At vi skal oppdra barna våre til å bli lykkelige, trivelige mennesker med gode utdannelser og jobber og liv de trives med.

[mamma-til-4]

Vet ikke hva jeg hadde set for meg jeg,men føler jeg fint klarer å følge opp alle sammen (har bare 4)

 

Jeg er ikke 100% yrkesaktiv,nei.Jeg er hjemme med de to små,og begynner å jobbe 3 kvelder i uka snart.....

 

Ja jeg har ridning og hester som hobby.Går på ridekurs 1 gang i uka.

 

Ja,vi får avlastning 1 gang i mnd:)

 

Våre krav:forme små mennesker som skal være greie,lykkelige og selvstendige etterhvert,noe som beriker livene våre.

[Gjest]

Usikker på hva du mener er mange barn, men vi har 3barn. Det er endel å følge opp , men man kommer inn i en rutine. Og så har vi besteforeldre som gjerne låner dem litt enkelte helger og noen dager i ferien så vi får tid til bare oss av og til også.

Samboeren er i full jobb mens jeg er deltidsstudent (ca75%). Føler dagene strekker til og vel så det. Har en skolegutt å føler det kreves litt mer når de begynner på skole med oppfølging i forhold til lekser og fritid, men det går også helt utmerket nå.

 

Akkurat nå har jeg et lite 5min mens jeg og guttungen gjør lekser sammen....samboeren er å legger jentene, så det handler mye om at foreldrene må samarbeide godt.

Hadde det ikke vært for helsa mi kunne jeg godt fått et barn til om et par år...men siden jeg mest sannsylig blir like elendig som sist så tørr jeg ikke, men kunne virkelig tenkt oss et barn til egentlig.

Kommer selv fra en søskenflokk på 4, og fordelene har veid opp for ulempene.