3 åring som ikke kan snakke!!!!

[Anonym bruker]

Kjenner noen som har en 3 åring som ikke kan snakke!! Tror nesten han ikke kan si et eneste ord!! Reagerer veldig på dette. Er det bare meg eller syns dere det er unormalt og ?? Har også en søster på snart 5 som ikke snakker bra heller! Litt sånn babysnakk.. Hun skal jo begynne på skolen neste år.. Bør de ikke gjøre noe med dette ?

Har andre unger i familien som er yngre enn disse og snakker bedre...

[Gjest]

kjenner du disse folka godt? kan jo være at de ikke prater så mye når det er andre til stedet da... kan faktisk skje

 

å vet du om de gjør noe med det?

 

veldig lite gjennomtenkt innlegg du kommer med.. vanskelig å ta deg seriøst.

[Mrs.HvorErNøkleneMine?]

Noen barn er tregere enn andre å begynne å prate. Du dømmer raskt syns jeg. I følge innlegget ditt så vet du ikke noe om hvorfor barnet ikke prater, er det sen utvikling eller er det kanskje en medisinsk grunn til det?

 

Jeg selv begynte ikke å prate forståelig for andre før jeg var nærmere 4 år, men jeg har da ikke lidd noen nød selv om!

 

Enig med 1smule over her, veldig lite gjennomtenkt innlegg..

[Anonym bruker]

Folk er forskjellig!!! Min sønn på 3 år, pratet ikke veldig mye! Jeg ble litt bekymra når han var 2 år og fremdeles ikke sa noe! I samarbeid med bhg tok vi kontakt med en logoped som var å hilste på sønnen min rett før sommeren nå i år! Vi fikk tilbud om logoped 2 ganger i uka barnehageåret 2008/09! Ble veldig fornøyd med det! August kom og hans første logoped time kom, noe som gikk veldig bra! For i løpet av sommeren kom ordene på løpende bånd.. Logopeden er nå i bhg til sønnen min kun for å hjelpe til med uttaler!

Så det var ikke noe "galt" med sønnen min selv om han snakket sent!!

 

[Anonym bruker]

Ofte viser det seg at de barna som begynner å prate sent har hele ordforrådet når de først begynner. I motsetning til de som prater tidlig og mangler mange ord og ikke snakker hele setninger grunnet mangel av nok ord.

 

Så det er ingen grunn til bekymring synes jeg. Om en 4-åring derimot ikke har noe språk, så bør man begynne å sjekke videre.

[Anonym bruker]

Mulig de allerede "gjør" noe med det. Og som mange sier, mulig de bare er fåmælte av seg,- trenger ikke være noe galt.... Men det ER sent å ikke snakke noenting når man er tre,en ting er å snakke DÅRLIG...Selv var jeg uforståelig som 4 åring, likeså min datter, men vi hadde alle lyder inne, for å si det sånn (r-lyden f.eks og tynn og tykk l osv) så vi "manglet" bare evnen til å utalle ordene "riktig vei" for å si det sånn....

 

JEg synes ikke det er rart at du bekymrer deg på barnas vegne, for selv om min datter nå snart blir fem og snakker ganske bra så hender det at andre barn under lek sier "jeg skjønner ikke hva du sier",- særlig hvis hun er litt ivrig. Det stikker i et mammahjerte, men heldigvis har hun ikke tenkt på det selv enda.....Barn begynnr tidlig å "sile ut" om noen stikker seg ut på en eller annen måte,- har ei jente i barnehagen som er ekspert i "sette andre i kulda" for et eller annet....Briller, ikke skjørt på, for liten, for stor osv.....SÅ om disse barna HAR et problem så er det viktig at det blir gjort noe med, synes jeg.Du må nesten prøve å finne ut hvordan ståe er, synes jeg... Som de sa i forbindelse med BLÅ-kors aksjonen (ikke for at det er et slik problem med i bilde altså)...folk må tørre å bry seg )

[Anonym bruker]

 

Hei! jeg jobber i PPT.

 

Det ER grunn til bekymring når en 3 åring ikke snakker, og som noen av innleggene har nevnt så må en undersøke det grundig før en trekker konklusjoner.. bruk av språk er jo gjerne situasjonsbetinget, og noen barn er svært sjenerte.

 

Uansett er det slik at hvis et barn på 3 år ikke snakker/bruker språket, så vil det påvirke barnet ifht eks. sosial læring. Barn lærer gjennom lek og leken er betinget av språk i den alderen. Hvis en ikke forstår det som blir sagt eller hvis en ikke får uttrykt sine meninger i samhandling med andre, kan det føre til store frustrasjoner hos barnet. Mange barn som viser vansker med språk kan utvikle mindre heldig atferd. Dvs at de slår andre barn eller voksne for å formidle noe..

 

Og når de begynner på skolen kan de ha vansker for å lære, selv om de i utgangspunktet har normale evner.

 

Jeg tror noen ganger at de som er rundt barn en mistenker strever med noe, lett kan "pakke" det inn for en er redd for å såre foreldrene. "barn er jo så forskjellige" er ofte et utrykk.

De foreldrene jeg har snakket med, hvor barnet er henvist i fht mulige språkvansker, forteller ofte i samtaler, at det ikke bare er de, men også naboer, venner og slekt som er bekymret for barnets språkutvikling. Foreldrene er ofte usikre, fordi en vet så lite om hva som er normal språkutvikling, men det virker som de føler at det er lettere å søke hjelp når de opplever støtte fra de nærmeste omgivelsene.

 

Håper dette var til hjelp...