Gå til innhold

Frustrert! Går det an å slette en far?


Anbefalte innlegg

Skrevet

Jeg liker ikke pappa. Han har aldri gitt meg noe av det jeg forventer av en far. Han har så mange dårlige sider og jeg kan ikke komme på noen gode. Toppen ble nådd for meg nå når han glemte 2-årsdagen til sønnen min. Hans eneste barnebarn. Det var forrige helg og han har ikke ringt eller noe. Prata med han på Facebook i dag og jeg lurte på om han hadde glemt noe. Og han kunne ikke skjønne hva det var så jeg måtte fortelle det. "oj da, ja, jeg er jo så dårlig på sånt" sa han. Jeg hadde jo pratet med han en uke før bursdagen og bedt han i bursdaglag som han ikke kunne komme i, så det burde ikke være sååå vanskelig å huske!? Jeg har så lyst til at han ikke skal være pappan min mer, men man kan jo ikke bare bestemme sånt....

 

Hehe, nå høres det ut som det at han glemte bursdagen er det som gjør at jeg ikke vil ha han som far, men dette var bare en av maaaaaaange ting opp gjennom årene.

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Tror det skal gå ann og "slette" en pappa, faktisk. I midt tilfelle var det min far som "slettet" meg og mitt søsken fra seg da vi vår 2 og 4 år.

 

Så det burde jo gå helt fint andre veien også, vil jeg tro :-)

Skrevet

Guri, barna sine skal man da ikke kunne slette. De har man jo valgt å få selv. Men føler meg vel kanskje ganske sletta jeg også, han har ihvertfall aldri vært mye til farsfigur.

 

 

Skrevet

Kan vel ikke slett han fra folkeregisteret med mindre dere kan bevise at han egentlig ikke er din ved dna-prøve eller noe, eller at en annen adopterer deg.

 

chantie83: vil tro din far fremdeles står som far i folkeregisteret, men at han fraskrev seg alt av foreldreansvar etc.?

Skrevet

Nå mener jeg ikke slette han som far på papiret da, men vil slette han fra livet mitt. Har ikke noe behov for at han skal ringe å høre hvordan det går. Skjønner ikke han bryr seg for i det store og hele så virker det ikke sånn. Og har ikke lyst til å måtte være høflig når han ringer. Og vil ikke måtte ha dårlig samvittighet for at vi ikke reiser på besøk(4 timer med bil og ikke gøy å kjøre langt med liten gutt) og splippe å være irritert for at han maser om at vi må komme, men han tar aldri initiativ til å komme hit selv, selv om det er mye lettere for han å kjøre i 4 timer. Også har jeg lyst til å slippe å høre alle de ekle kommentarene som dukker opp stadig vekk. Vil ikke høre om hvor mange fine damer han så i syden, og vil ikke ha dårlig samvittighet når jeg nevner noe om min stefar som jeg ser ca. 1 gang i uka og som er en del av livet mitt.

Jeg vil ikke ha dårlig samvittighet for at jeg er mye mer glad i stefaren min, han har faktisk vært der for meg de siste 10 årene.

Jeg vil ikke høre han sier sttgge ting om mamma eller andre jeg er glad i. Jeg vil ikke ha en pappa som drikker alt for mye og noen ganger sender merkelige sms som han dagen etter angrer på at han har sendt.

 

Jeg vil rett og slett ikke ha en sånn pappa som han!

Skrevet

Kanskje du burde ta en prat med faren din?

Fortell han hva du føler og mener. Ikke sikkert han er klar over at du føler det sånn.

Skrevet

Har du prøvd delete knappen?

Hvis ikke den fungerer prøv ctrl, alt delete;)

Det funker jo på Pc;)

Skrevet

Det heter å slutte å ta kontakt. Jeg sluttet å ringe pappa, og han husker ikke å ringe meg. Tror det er det nærmeste man kommer.

Skrevet

Men hvordan skal man fortelle faren sin noe sånt da? Da blir han jo totalt knekt og tar sikkert selvmord. Det vil jeg jo ikke selv om jeg ikke er særlig begeistret for han. Det må jo være det verste for en far å høre, at barna ikke er fornøyd med jobben man gjør.

 

Skulle ønske han gjorde noe SKIKKELIG dumt sånn at jeg hadde hatt en "godkjent" grunn til å kutte kontakten.

Skrevet

Uff da. Jeg har vært med på noe liknende med en venninne av meg - vi brente farsdagskort og spyttet på dem etterpå, rev i stykker bilder av dem og hadde mange viktige og grusomme sermonier. Hennes måte å bearbeide på. Og i dag, har de faktisk et bedre forhold enn de har hatt tidligere, eller - de har et slags forhold.

 

Jeg tror hun er glad hun brant farsdagskort og bilder, og ikke broer. Enn hvor tungt det kan være til tider...

 

Sender deg en god klem!

Skrevet

Nei vennen, det skal du ikke ønske deg. Det er ikke morsomt når det er så ille at man har god grunn til å slutte å ha kontakt.

Skrevet

Jeg ringer aldri pappa, bortsett fra når han har bursdag og sånn, men han ringer et par ganger i måneden for syns skyld. Ringer og spør hvordan det går også har han det plutselig så travelt at han ikke har tid til å snakke. Det blir ca. 2 tre minutters samtaler i måneden.

 

Han:Hei, hvordan går det?

Meg:Jo, det går bra.

Han:Hvordan går det med Gabriel da?

Meg:Han har det bra. Vokser og skravler masse.

 

Meg:Hvordan står det til med deg da? Har du blitt frisk?

Han: Ja, det går. Ikke helt i form, men litt bedre.( Har alltid influensa)

Meg:Går det bra med bestemor da?

Han. Ja, det er som det pleier.

Jeg: Så fint. Du får hilse.

Han:Du får komme på besøk snart da.

Jeg:Ja, kanskje det, men det er jo lettere om du kommer hit.

Han:Ja, men jeg jobber de neste helgene.

Jeg:Ok.

 

Han:Men nå må jeg legge på, driver og spiller bridge.

Meg:Ja, ha det bra da.

Han:Hade.

 

 

Skjønner ikke vitsen liksom....

Skrevet

Takk, du og jeg og vi to.

 

Greit å høre at det kan bli bedre.

 

Må bare legge til at han har sett barnebarnet sitt 4 ganger på to år og han synes det er såååå dumt at han ikke ser han oftere, men han gidder jo ikke å reise på besøk, så så viktig kan det ikke være for han..

Skrevet

Uff, det er så utrolig trist når man må senke forventningene til sine egne foreldre på den måten. Det var akkurat det venninnen min måtte også. Jeg vet ikke hva som skjedde, kanskje ble han klokere etterhvert, men han gjenopptok i alle fall kontakten etter noen år. Og i dag husker han i alle fall bursdager...

 

Håper pappaen din innser hva han er i ferd med å miste før det er for sent!

Skrevet

Vi må nesten ha samme papppa!

Det du skrev her kunne jeg også skrevet om min far, har også en stefar som betyr mye mer for meg og som jeg ser ofte.

Men jeg har slutta å ha kontakt med han da, treffer han en sjelden gang i familieselskap og lignende men det er ikke han som er bestefar for mine barn det er stefaren min.

Skrevet

ja, akkurat det er jo bare en "bagatell" egentlig.. selv om jeg skjønner at det er trist.. har en far selv som jeg gjerne kunne "slette".. men jeg skal faen i ma ha farsvara iallefall når den tiden kommer!! så kynisk skal jeg pokker i ma være!!

Har selv ikke noe kontakt med min egen far igjen.. Var 8 år uten kontakt.. han ville ikke ha noe med oss å gjøre av en eller anne grunn ( jeg var 10-11 år).. men nå har vi hatt kontakt de siste 3 åra.. men for en mnd tid siden så begynte han igjen med å prate masse dritt om mamma.. og da jeg sa ifra at det kan han bare drite i.. så slang han på røret.. og neste dag fikk vi en melding der det sto at han herved tredde av som pappa...Den meldinga fikk vi dagen etter bursdagen min.. jeg fikk ingen gratulasjon eller noe.. så det er jo hyggelig.. så nå er jeg spent på om vi hører noe fra han til jul.. om snuppen får en gave til 2 årsdagen i januar.. og om jeg hører noe når babyen kommer.. for jeg har bestemt meg for verken å sende julekort eller melding når snella kommer.. han er jo ikke rekti i hodet.. truet broren min med at neste sted han kunne besøke mora si var på kirkegården å sånn.. ( da var bror lite).. og hvis jeg tenker tilbake på det jeg husker av pappa når jeg var liten.. bortsett fra da han smalt glasset i veggen fordi jeg prata under "casino" med H. Flatland, og at han heller dro å trena når jeg han bursdag.. så er det ene hyggelige jeg husker en skogstur..

 

Så.. hvis du finner ut en måte å slette på.. så tips meg..;) hehe

 

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...