Jaja...tiden går, men meningene består...

[Veslaa]

Ja, da sitter jeg her fortsatt, går igjennom innlegg, leser, svarer litt og leser litt mer..

Tiden går.. tror det er ... 8-9 mnd siden jeg skrev mitt første innlegg her, og det har ikke skjedd så mye.. Ikke vil han være med å prøve, og ikke vil han snakke noe særlig om det.. Og jeg, jeg blir gal.. Fordi jeg ELSKER å snakke om å få barn, jeg ELSKER å planlegge det, Jeg ELSKER å se for meg navn, møbler, klær og den lille engelen jeg kommer til å få..

 

Synes det er litt vondt at han ikke har de samme ønskene som meg, men samtidig ser jeg hans side. Han ønsker å vente til ting ligger litt mer tilrette, og selvom jeg synes de gjør det nå, er det tydelig at han ønsker noe mer enn leilighet i byen som første stopp for den lille.. Noe jeg kan forstå, men samtidig synes er litt uviktig første året, og iallefall så lenge ungen er inni magen (noe den jo vil være i ni mnd, og vi har jo begynt selgeprossessen allerede).

 

Men det værste av alt synes jeg er at jeg ikke klarer å la være å mase. Jeg VET dette er feil.. Man skal ikke tvinge en gutt til å bli pappa, men samtidig er det utrolig vanskelig å la være å mase, for det verker inni meg etter å snakke med han om det..

 

Men men, lykke til alle sammen.. Vi skal nok få det til når tiden er den rette!

[Anonym bruker]

Huff, disse mannfolka er ikke helt til å bli klok av:(

Jeg og min sambo har snakket en stund om å begynne prøvingen i november, men i det siste har vi ikke hatt sex, og i går kom det frem at han ville jeg skulle begynne på p-pillene igjen...! Fordi han syns kondom var så travelt. Så da tolker jeg det slik at han ikke er klar for dette ennå. Ble kjempelei meg, og det er jeg enda.. Lurer på hva jeg skal gjøre jeg..

[Veslaa]

Huff da.. Det var jo ett skritt tilbake det jo... Hmm.. Jeg hadde nok aldri begynt på pillene igjen om jeg var deg da.. Jeg hadde sagt rett ut at jeg ønsker meg baby, og det å begynne på pillene kan utsette det hele LENGE, fordi det tar mye lengre tid fra man slutter på dem til man kan bli gravid, som oftest...

Hvis du ønsker å snakke med noen i samme situasjon som deg så hadde jeg blitt glad for en melding i postboksen min. Tror jeg trenger å få ut frustrasjonen min til noen andre enn samboer.. stakkars...

[Anonym bruker]

Jeg kommer ikke til å begynne på p-pillen igjen, får dessuten så kjipe bivirkninger. Blir spiral neste gang jeg skal gå på noe prevensjon.

Han vet at jeg ønsker baby, men jeg vil ikke "mase han med" på noe han egentlig ikke er klar for. Jeg er et samvittighetsmenneske som får dårlig samvittighet av ingenting når det gjelder han (altfor mye faktisk...). Derfor gjør det prosessen så mye vanskligere. Men jeg orker ikke sitte vente på at han skal bli klar heller, for det kommer til å ta lang lang tid har jeg funnet ut. Hadde aldri trodd han skulle si det som han sa igår, jeg trodde virkelig at nå ville han det samme som meg, men nei..

Kanskje er vi på to vidt forskjellige planeter, planene våre passer ikke hverandres, så av og til har jeg tenkt om vi hadde passet bedre sammen med noen andre. Vi blir aldri enige om dette...

 

Haha dette ble et syteinlegg til de grader....

 

 

 

Men over til deg;)

Hvor gammel er du? Jeg er 22. Du har ikke en gubbe som sier at nå kan vi prøve, men så trekker seg.. Jeg håper han snart blir klar, du har jo ventet lenge du også. Det er så mange 87 og 88 modeller her inne som har barn og til og med venter sitt 2, hvordan får de det til?? Jeg blir misunnelig jeg... Kan selv tenke meg å bli en ung mor...!

[Anonym bruker]

Og du kan tro jeg har mast... hver dag i ett år, utenom de to siste mndene, da har jeg klart meg med kanskje en gang i mnden. Utrolig men sant...

De får bare holde ut, de hadde gjort presis det samme om det hadde vært dem.

[Veslaa]

Jeg er 21, født i 1987. Samboeren er 22....

Nei, han sier nemlig at han ikke tør si noe fordi han er redd for å si noe han ikke kan holde. men det gjør meg gal det og.. Det han venter på er nemlig at vi skal få hus, sier han. Men vi driver jo å selger leiligheten nå, og er på utkikk etter hus, tror han ungen spretter ut etter ett par uker, kanskje? Huff..

 

Jeg har også mast og mast i over ett år.. Fra begynnelsen av august og til nå har jeg klart å la være å mase så mye, men nå begynner jeg å bli gal.. Klarer ikke la være lengre.. Selvom jeg prøver hardt. Jeg er som deg, liker ikke tanken på å gi han dårlig samvittighet eller presse han inn i noe han ikke er klar for, men når huset er det eneste vi venter på, hva er problemet med å begynne snart da?

 

Og alle rundt meg har store mager, prøver eller har bittesmå knøtt. Og jeg sitter der å bare venter på at han skal gi meg tillatelse til å få det jeg drømmer mest om.. Er det ikke rart? Hadde aldri trodd gutten jeg elsket skulle stå i veien for en av mine største drømmer.... :-(

 

Jeg og er i skikkelig sytehumør i dag. SKIKKELIG! Huff.. Føler at det hele bare blir for dumt.

 

Å attpåtil sender han meg en melding og spør om vi skal "drikke vin og kose oss i kveld"?

 

Hadde sååå lyst til å svare at det kan vi godt dersom vi kjører løpet helt ut. Hehe..

 

men ja, vi hadde sikkert fått høre det vi og om de hadde ønsket noe så sterkt!

[Anonym bruker]

Han er jo fornuftig som vil vente til dere har hus, men det tar jo faktisk 9 mnder fra barnet blir laget til det kommer ut.. mye kan skje på den tid:) Jeg og sambo har godt betalte jobber, bil og et kjempefint hus! Jeg sjønner ikke hva som mangler, alt ligger jo til rette... og vi så har vi en hund da:)

Men nå har det seg også sånn at han er veldig glad i å feste, men jeg er "ferdig" med festinga, orker ikke lenger drikke hver helg. Kanskje en gang i mnden.. Då da sitter jeg hjemme og ser tv mens han er ute å drikker. Synes det er utrolig kjipt. Jeg mistenker at han er redd for at når vi får barn, så er det slutt på festingen sammen med kompisene, og det blir det jo også... En gang i blandt er greit, men langt fra hver helg. Om han skulle ploppe ut av seg at det er grunnen til at han ikke vil ha barn enda, pga festingen, så kommer jeg til å gå fra han.

 

Uff jeg er så lei av å vente...

[Veslaa]

Ja, er det jeg synes og. Noe fornuftig, men som sagt så spretter ikke ungen ut uka etter første prøving... Vi har også hund. To stk. Bor i leilighet som vi har kjøpt, og er med 2 soverom, så er jo ingen krise uanset. Huff huff... Hvor i landet er du fra da? Høres ut som vi er i samme situasjon. He he... Samboeren og jeg føler oss litt ferdige med festing vi også. Blir sånn innimellom når man skal feire ett eller annet, og god økonomi har vi og begge to. Burde jo fint klare å vente, men er litt lei det og.

[Anonym bruker]

Jeg bor på nordvest-landet. Heldig du som har en samboer som er ferdig med festinga si:) Misunner deg der... Hvor bor du?

[Veslaa]

Jeg bor i Buskerud!