Gå til innhold

Jeg har blitt mamma, på fullmåne!! :D<3 (Lang igangsatt fødselshistorie)


Anbefalte innlegg

Skrevet

Mandag 13. ble jeg innlagt på sykehuset pga svangerskapsforgiftning. Hadde da blodtrykk på 178/110, +3 i protein, max ødem og høy urat i blodet. Navelstrengen hadde fortsatt brukbar flow, men det var alvorlig for meg og morkaka måtte ut for at jeg skulle bli frisk. Var sliten både psykisk og fysisk etter begynnende sv.ska.forgiftningen og masse kontroller siden uke 34, så legene så ingen grunn til å vente med å sette meg i gang. Klokken ni på kvelden fikk jeg 2 modningspiller, og måtte ligge helt i ro i en time for at de skulle skli oppover.

 

Kl.05:15 begynte vannet å gå spontant!! Og da startet det... Riene kom ganske fort, og ble raskt kraftige og hyppige. Klarte ikke å prate mens jeg hadde dem og hadde ca 3 på 10 minutter! Men de hadde ingen effekt hos meg, og ingenting skjedde. Det var heeelt utholdelig med de smertene, jeg kastet opp ukontrollert flere ganger fordi det gjorde så vondt! Prøvde det meste av smertestillende, men var kun noen ting som hjalp over kortere perioder. Først fikk jeg rispute som ikke hjalp, så satt jeg lenge i dusjen mens samboer spylet med varmt vann, så fikk jeg akupunktur flere steder på kroppen, prøvde lystgass, pustet meg gjennom riene mens samboer masserte korsrygg, jeg hang over prekestol og mamma holdte en kald klut i panna. Så fikk jeg en sprøyte med petidin - som desverre har to muligheter - enten sovner man helt av eller så forsterkes riene. Dette gjorde jordmor meg også klar over, men jeg valgte å prøve likevel og fikk desverre siste mulighet!! Det hele ble _enda_ verre!!!! Jeg bannet, skreik, kleip samboer til blods i henderne nesten, fikk ikke til å gå på do heller fordi jeg knytta meg sånn, holdt flere ganger på å besvime. De satt da kateter på meg og jeg fikk i tilegg intravnøst for å få næring i meg. Kl 1500 hadde jeg kun 3 cm åpning, fortsatt lite framgang, men fikk da epidural selv om jeg egentlig var under "centimetersgrensen"... Det var som himmelen!!!!!!!!! Og forskjelln på himmeln og helvete var STOR!! Epiduralen hjalp meg å slappe av og jeg fikk litt energi tilbake. Ting begynte også å skje :D Jippi, endelig litt framgang og jeg begynte å se lysere på ting. Kl.21 hadde jeg full åpning, men alt for svake rier.. Så da ble epiduralen skrudd ned, og jeg fikk riefremkallende. Fra kl.22:15 den 14.oktober, var det nytt smertehelvete! Med mamma på den ene siden og samboer på den andre siden var det bare å begynne å presse!! Kroppen min var da så sliten at jeg nesten hadde 39 i feber, fikk antibiotika intravnøst og kastet enda mer ukotrollert opp. Hadde ingen krefter igjen!!! Så lege og overlege ble innkalt, og plutselig var det 5 hvitkledde folk der. Fostervannet som var igjen begynte å bli missfarget fordi den lille også var sliten, fosterlyden steg og de valgte å hjelpe meg med vakum. 4 minutter og 15 sekunder fra de kom inn, var lillegutt ute! 23:45 på fullmåne-dagen ble verdens nydeligste gutt født :D:D Han var 4070 gr og 51 cm lang. Barnelegen sugde ut fostervann først fordi det var så missfarget, og noen minutter senere hadde jeg han på brystet mitt! Både jeg, mamma og sambo gråt. Det var helt rart, samtidig velig fantastisk. Var endelig ferdig, så veldig ferdig også. Vår lille gutt var kommet til verden :D

 

Har vært dårlig i flere dager etter fødsel, så fikk først komme ut fra sykehuset idag. De sier at fødseln var en typisk igangsatt... Ganske hard, med lite framgang først.

 

Men nå er vi hjemme, og lillegutt har det bra :)))) Vi koser oss med han, og han er så snill :D Ikke mye lyd på han, bare kos :D Også har han massemasse langt, mørkt hår! De kalte han lykketrollet på fødeavd., gjorde seg godt bemerket der ja ;) Klarer ikke å se meg mett på han, og er bare såååå betatt!!! Han er fantastisk <3<3<3

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Hjelpe meg, ble helt svett av den historien! Skal si vi jenter må tåle en trøkk for å få ut disse gullene : ) Kos dere masse og nyyyt tiden fremover. Gratulerer!!

Skrevet

Grautlerer sååå mye!

 

Dette hørtes veldig ut som min 1. fødsel, bortsett fra at den ikke var igangsettelse...helt jæ.....men utrolig nok så tør jeg å prøve igjen!

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...