Er dere flink til å ta i mot komplimenter/ros?

[Gjest]

Jeg er ikke så veldig flink. Kommer litt an på hva det gjelder. Sliter mest dersom det er komplimenter/ros for noe som jeg enten ikke kan noe med eller for ting som for meg bare var naturlig å gjøre for andre alternativer ville vært værre. Da blir jeg veldig keitete, vrir meg og aner ikke helt hva jeg egentlig skal si og virker sikkert litt utakknemlig for det fine ordene fordi jeg begynnerå protestere og forkalre/bortforklare (skulle vel helst ønsket at de ikke ble sagt, hehe...). Om det er for noe jeg selv synes er ganske velfortjent eller imponerende (altså imponerte meg selv også) så går det greit, da klarer jeg å smile og si et ektefølt takk og bli glad for rosen/komplimentet. Noen tips til hvordan ta i mot ros av første type uten å virke så brydd og begynne å forklare seg?

[Gjest Siklerotte]

Nja, stortsett er jeg ikke særlig flink til å ta imot det - og jeg liker egentlig ikke å få ros. Er vel bare noe man må lære seg, å si takk og smile...

[Attpåklatten :-)™]

Det enkle er ofte det beste - si takk:-)

 

Jeg er nok ganske flink til å ta imot komplimenter og mener bestemt at det er en treningssak. Jeg har ført dette videre til mine barn som også er flinke til å takke når de hører pene ting.

 

Det er jo så trist å høre folk bortforklare "den nye fine jakken" med helt bortinatta forklaringer, istedet for et enkelt "takk".

 

 

[Tommage♀♂]

Jeg er eldig dårlig til å ta i mot ros jeg også. Protesterer ofte og er uenig. Øver meg på å bare si takk, men det er litt flaut om de roser bare av høflighet, og jeg da liksom er enig. Er alltid eldig mistroisk sånn, hehe

[Gjest]

Ja jeg vet, hehe... Tenkte nå kanskje på litt mer omfattende ting. F.eks er det noen som bare må kommentere at de synes jeg har fått gjort så mye på så veldig kort tid og at de synes det er imponerende, jeg blir faktisk skikkelig brydd av det fordi jeg ikke ville/kunnet valgt anderledes slik som jeg er som person og man må svare med noe mer enn ett ord på en slik "avhandling" av ros/kompliment. Og så blir alt galt da om jeg formulerer meg litt uheldig og...uff... er ikke noe god på det nei. Enkle ting som "fin jakke" osv er helt ok å bare smile og si takk til så lenge jeg er enig selv ;-)

[Attpåklatten :-)™]

Ja klart det er forskjell på en fin jakke og en handling som har tatt lang tid:-)

 

Men det viktigste er, tror jeg, å vinkle det positivt, ved for eksempel å svare "takk for det, det har gått veldig bra", enn å gå inn i å fornekte som mange ofte gjør.

 

Om man øver seg på det, vil det gå lettere etterhvert:-)

 

Og du er jo flink som har klart å gjøre mye på kort tid!

[Gjest]

Hm, kanskje det er der det ligger? At jeg ikke synes det er flinkt, men en selvfølge (for meg) og derfor ikke føler jeg kan ta rosen for noe jeg ikke synes det er noen grunn å rose for? Blir liksom så falskt føler jeg da å smile og takke når jeg er helt uenig, hehe...

[Attpåklatten :-)™]

Tja, men er det hyggelig ment fra de som sier det, så prøv å velg å ta det imot på deres nivå, nemlig positivt:-)

 

Det er noe å øve seg på:-)

 

Og kanskje øve deg på å se at du faktisk er flink:-)

[Gjest]

Jammen jeg er jo ikke det! Hehe... Ok da, skjønner hva du mener :-) Men synes faktisk det er vanskelig, nesten som å lyve bare for å være hyggelig, noe jeg jo føler jeg må gjøre tidvis, men jeg missliker det veldig. Og joda, jeg _er_ flink, på mine områder, men dette er ikke noe jeg anser som flinkt liksom.