Kan noen hjelpe meg? Vær så snill?

[Anonym bruker]

Jeg arbeider i helsevesenet og har mistrivdes fra dag 1. Har arbeidet i nesten 6 år innen pleie og omsorg. Har søkt jobber som er relevant for min utdanning i ca. 5 år og får aldri komme til intervju! Søker jobber som saksbehandler, jobb i NAV, fagkonsulentstillinger og annet. Jeg skriver gode søknader og følger "reglene" for hvordan en søknad skal utformes. Antall søkere er alltid svært høyt, fra 60 til 300. Har møtt "veggen" etter å ha bitt tenna sammen i så mange år, og er sykemeldt. Har ikke informert arbeidsgiver om grunnen til min sykemelding, men er vel nødt til å gjøre det? Ser av de nye reglene at arbeidstaker og arbeidsgiver må lage en plan innen 6 uker, ellers mister jeg retten til sykepenger. Nå søker jeg på andre stillinger også, men bare jobber jeg tror jeg kunne trivdes i (kontor/sentralbord/sekretær), fordi jeg makter ikke å fortsette å arbeide med noe jeg ikke trives med. Prøver å bli gravid, for klokka tikker i vei. Planen var å vente til alt var bra i forhold til jobb og bolig, men det skjer jo aldri. Har økonomiske problemer som følge av at vi kjøpte en borettslagsleilighet med høy fellesgjeld. Skjønte faktisk ikke at vi kjøpte opp fellesgjelden, og husleie og lån bare øker og øker... Har skikkelig angst for framtiden, hvordan skal dette gå? Noen som har noen forslag? Hva skal jeg si til arbeidsgiver? Skal jeg søke om yrkesrettet attføring? Si opp og håpe på det beste, altså at jeg vil få en jobb? Tror ikke jobben kan tilrettelegge, fordi jeg ikke makter yrket mitt... Føles som et stort nederlag, jeg har alltid vært blant de flinkeste i klassen, pliktoppfyllende, økonomisk. Så blir alt bare forferdelig når det kommer til jobb og bolig. Noen som kan hjelpe meg å nøste opp tråden?

[Gjest -<<-]

Du har ingen som helst plikt til å fortelle din arbeidsgiver hvorfor du er sykmeldt. Du kan si hvorvidt du mener tilrettelegging kan hjelpe, og det samme kan din lege. Men du behøver ikke fortelle hvorfor du er syk, og legen har ikke lov å fortelle det.

 

Ikke si opp. Det er langt lettere å få ny jobb om man har jobb.

[Anonym bruker]

Hei, du må for gudsskyld ikke si opp. Du behøver ikke gi hel grunn til arbeidsgiver. Gå til legen din og få råd. Få noen til å hjelpe deg med søknadene dine, av og til er det både bra og riktig å bryte noen regler når man skriver søknad. Ellers er personlig fremmøte gull verdt. Håper du klarer å holde deg sykmeldt til du får noe du liker. Ps Er det ingen muligheter for at dere kan flytte til et billigere sted å bo? Jeg kjøpte meg akkurat hus til 500 000 ca 45 minutter nord for oslo. Ikke akkurat noe slott, men med tid skal det pusses opp. Lykke til.

[Anonym bruker]

Jeg har hatt 100% fast jobb i nesten 6 år, men har ikke lyktes med å få en jobb jeg vil ha fordet... Står bak på sykmeldinga at en plan må utarbeides innen 6 uker, har nå vært sykmeldt i 4 uker. Kjenner dessuten at det ikke er bra for meg å gå hjemme og gruble. Kan jeg foreslå at arbeidsgiver finner en kontorjobb til meg? Har ingen kontorfaglig utdannelse. Arbeidsgiver ble forferdet over min "lange" sykemelding på 5 uker, og lurte på om det var noe alvorlig. Bare gav ham et ullent svar om at jeg ikke var dødssyk, og bare sa at slik ble det denne gangen. Har blitt sykemeldt i 5 uker til. Spurte ikke om sykemelding engang, legen bare skrev den ut uten en gang å spørre meg først, virket som han var irritert over at jeg brød ham med min "sutring". Jeg er redd for at arbeidsgiver vil gi meg sparken, siden det ikke er aktuelt for meg å gå tilbake i tilsvarende jobb.

[Anonym bruker]

kjøp billigere bolig, og selg den dere har.

ikke si opp stillingen din før du har funnet deg en annen jobb. Hvorfor trives du ikke i den jobben du har?

Kanskje du kan prøve å søke på noe annet mens du venter på drømmejobben, kanskje fabrikk eller butikk? bare sånn midlertidig til du finner en jobb der du kan bruke utdannelsen din altså

Hvor lenge har du prøvd å bli gravid? kanskje det skjer snart så kan du ta permisjon og få en pause fra jobben:)

 

[Anonym bruker]

Tusen takk for at dere tar dere tid til å svare! Angående leilighet prøver vi å selge, trust me... Har hatt mange visninger, men ingen kommer. Har satt prisen så vi kommer 40 000 i minus. Kan ikke sette ned så mye mer, kan ikke ha mange 100 000 i lån for ingenting liksom... Legen min virker uinteressert. Han virket flink og hyggelig da jeg skulle til gu og andre fysiske undersøkelser, men denne gangen bare trakk han på skuldrene. Snakk med nav sier han, det har jeg gjort, men de kan heller ikke gjøre stort. Snakk med arbeidsgiver sier de... Snakker med venner, familie, mannen min, ingen vet. Selv føler jeg at jeg har et gedigent jernteppe liggende over meg, jeg makter ikke å se en løsning på hverken bolig eller jobb.

[Anonym bruker]

Har ikke prøvd lenge, starter på 3. pp nå, har brukt pillen i ca. 12 år. Tidligere tenkte jeg at alt skulle være perfekt før jeg ble gravid, men nå tenker jeg motsatt fordi det er vel når man ikke trives i jobb man burde bli gravid... Jeg prøver å søke andre jobber, er så lei at det ikke er et must for meg å bruke utdanningen min, men selvfølgelig er det bittert å gå ned i lønn. Har jobbet innen pleie av eldre, som jeg ikke føler jeg er hverken flink til eller har interesse for, men mesteparten av tiden har jeg jobbet med psykisk utviklingshemmede. Har jobbet med mye psykisk og fysisk utagering, og ble utslitt av det. Veldig mye "kos" som Ludospilling, handling og turgåing er kanskje en drømmejobb for mange, men ikke for meg. Ble sliten av det også, klistre på seg en glad maske, mens jeg egentlig vil være et annet sted. Litt vanskelig å forklare, men trives bare ikke. Vil/må bort fra pleie- og hus-oppgavene.

[Anonym bruker]

Enig med de andre, og ser for meg at du har en ting du MÅ gjøre nå og et par ting du KAN gjøre for å gjøre situasjonen bedre. Det som må gjøres er å snakke med arbeidsgiver. Jeg skjønner at det ikke er en behagelig oppgave, men håper du klarer å bite tennene sammen og få det overstått! Ring og be om en samtale for å diskutere tilrettelegging. I møtet kan du la være å fortelle om grunnen til sykemeldingen, hvis de spør kan du si at du heller vil fokusere på oppgavene du er i stand til å utføre. Sier man dette på en klar måte med et smil om munnen skjønner sjefen at det er det du vil at samtalen skal dreie seg om. Enten har de oppgaver å tilby, kanskje ikke. Uansett så har du gjort jobben din.

 

Du er allerede i gang å gjøre noe ved å søke andre jobber. Kunne nattevakt vært noe? Man slipper å forholde seg til en del av stress rammefaktorer som hører med til dagjobbing. Kanskje det kunne vært nyttig å ta en prat med en karriereveileder og høre om de har forslag til deg mht potensielle jobber eller kurs eller videreutdanning som gjør at du stiller sterkere? Håper du klarer å ta tak i situasjonen med arbeidsplassen din. Jobber i samme bransje og forstår at det kan være tøft. Du er langt fra den eneste i din situasjon, håper du ikke føler det alt for ille.

[Anonym bruker]

Du kan jo ikke si opp når du har forpliktelser. Hold sykmeldingen ved like. Trener saken med arbeidsgiver. Si klart i fra at akkurat nå er du for syk til å få tilrettelagt arbeidsplass. Leiligheten blir sikkert solgt snart. X er fingerne for deg. Det er nettopp i sånne tider vi trenger venner og familie. De fleste av oss har opplevd motgang på den ene eller annen måte og kommet styrket ut av det. PS. håper du får ordentlig hjelp med din ufrivillige barneløshet. Ønsker deg allt godt.

[Anonym bruker]

Nattevakt var jeg på tippet til å søke på, men gjorde det ikke. Jobbet som nattevakt en kort periode, fordi jeg egentlig er et b- menneske og trodde det ville gå greit. Noe jeg ikke hadde trodd ville skje, var at jeg ble utslitt av det, hadde problemer med å holde meg våken, og sov hele dagen og gjerne litt på kvelden og, etter nattevakt. Var så trøtt at jeg følte meg syk. Ble bare jobb og soving liksom...

 

Kanskje karriereveileder kan være noe. Det eneste jeg kunne tenke meg å jobbe med nå, i forhold til utdanningen min, er arbeid i NAV (da kan jeg jobbe med blant annet sånne som meg;)) føles litt dobbelt og. Ellers har jeg lyst til å arbeide som advokatsekretær. Vi betaler nå 20 000 kr per måned for å bo, så er ikke bare å bli student igjen heller...

[Anonym bruker]

Tusen takk for alle råd dere gir meg. Lurer på om jeg har skrevet feil her oppe? Med 3. pp mener jeg at det er tredje måned vi forsøker nå, er dette feiltolket? Ser at noen ønsker meg lykke til med ufrivillig barnløshet, men har bare førsøkt i litt over 2 mnd etter at pillen ble kastet... Er som et nytt språk for meg, "graviditetsspråket", så mulig det er feil å kalle ca en mnd el syklus for pp:)

[Anonym bruker]

Neida, du sier det helt riktig. Jeg er i samme pp:-) Men du, prøv å ringe arbeidsplassen. Det blir så deilig når det er gjort og du har fått kontroll over den biten, jeg lover! Hilsen mase-meg som foreslo det litt lengre opp.

[Anonym bruker]

Da var det riktig tolket:) Har planer om å ringearbeidsplassen i morgen, de og flere jobber... Bare gruer meg så sinnsykt, er så flau og ubehagelig situasjon å være i... Vanskelig å vite hvordan man skal ordlegge seg. Og om jeg skulle få for eksempel en kontorjobb v samme arb.plass, føles det som et nederlag og, for da har jeg fått jobben fordi de "måtte" gi den til meg. Og føler at jeg ved neste jobb må prestere så utrolig bra, siden jeg ikke føler meg flink i jobben jeg har nå. Er redd for å mislykkes nok en gang. Tenker utrolig negativt, vet det...

[Anonym bruker]

Negativt, ja, men jeg vil heller si at du er flink til å analysere deg selv og situasjonen. Det er vel den negative siden ved å være "flinkis", det er ubehagelig å ikke mestre jobben etter boka. Du er kanskje vernepleier eller sosionom som jobber som miljøterapeut? Trenger ikke svare, det høres bare ut som så alt for mange jeg har møtt. En jeg kjenner var forresten i omtrent samme situasjon på jobb, hun hadde møtt den berømte veggen. Hun fikk helt andre arbeidsoppgaver, og sluttet å jobbe direkte med brukerne. Hun har taklet det veldig bra, og sier at hn er overrasket over det selv. Kollegaene har ikke noe negativt å si om at hun kom i den situasjonen. Men de fleste steder er det kanskje vanskelig å finne andre oppgaver. Skulle du få tilbud om en kontorjobb er det en veldig fin sjanse til å få ny erfaring om du skulle velge å søke på kontorjobb senere!

[Anonym bruker]

Takk for oppløftende svar! Jeg kjenner ingen i min situasjon, jeg har kolleger og venninner som arbeider innen helse/sosial, og som bare ELSKER det de driver med. Føler at de mestrer jobben og gleder seg over å kunne gå på jobb. Unner dem det altså, og hvordan hadde samfunnet vært om det ikke fantes folk til å arbeide i disse yrkene? Det er bare det at jeg føler meg så alene, og opplever (eller innbiller meg) at enkelte føler seg enda bedre når de spør om hvordan det går med jobben min. Jeg forteller at jeg ikke trives og at jeg har søkt på hundrevis av jobber uten å komme til intervju. Svarene jeg da får er "jeg søkte en gang, og fikk drømmejobben tvert". "Jeg har aldri søkt, jeg ble headhuntet". Og så videre. Vet ikke hva det er som gjør at jeg ikke får jobb, men kan ikke ta det personlig siden de aldri har møtt meg vel? Det er jo bare et stykke papir. Og ja, er miljøterapeut:) Søkermassen er stor da, aldri under 60 søkere. Jobbene vil gjerne ha folk med erfaring fra det samme, det har ikke jeg, så kan være der det ligger og. Men vet ikke.

[Ingeberta]

Nei, klart du ikke skal ta det personlig! Når de sier de ble headhuntet eller fikk jobb med en gang så dreier det seg bare om at de kjenner til noen kanaler du ikke bruker. Det er faktisk endel som bruker forbindelsene sine til å skaffe seg en ny jobb, og jeg har mange ganger sett at arbeidsgiverne mine henter inn folk man kjenner til fordi det er lettvindt og billig. Du har søkt populære jobber. Går an, og er veldig lurt, å ringe etter at de har ansatt (noen andre) og spørre om hva de la vekt på ved ansettelsen og at du ønsker tilbakemeldinger som hjelper deg i videre jobbjakt. Det krever litt guts, jeg skal innrømme det:-)

[Anonym bruker]

Ja huff, er ganske pinglete når det gjelder å ringe både før og etter en ansettelse. Før ansettelse er jeg redd jeg skal spolere alt ved å drite meg ut ved en ussel telefonsamtale, allerede før et eventuelt intervju. Etterpå, føler meg litt "masete". Men har skjønt at man må være litt frampå, en jeg snakket med i nav nylig sa jeg måtte ringe flere ganger- mas! sa han. Strider mot den jeg er, men må vel bare gjøre det. Litt psyko da, å ringe flere ganger. Men i følge denne mannen var det de som fikk jobb, til og med de som hverken hadde utdanning el erfaring, de hadde biologer også der, i nav, sa han.

[Ingeberta]

Jeg vet, er ikke min stil heller i det hele tatt. Men jeg har gjort det de gangene jeg har søkt på jobber. Spurt litt banale spørsmål om turnus og hvilke yrkesgrupper som jobber der, og så avsluttet med kommentarer om at det høres interessant ut og at jeg tror stillingen er noe for meg. Bare man finner ut av noe å spørre om på forhånd går det ikke an å drite seg ut! Da spør de som regel om hvor jeg jobber eller forteller meg om stillingen, og i intervjuene har det blitt nevnt at jeg har ringt. Etter intervjuet går det vel an å ringe og mase, men det har jeg ingen erfaring med. Se der, jeg er en pingle jeg også!

[Anonym bruker]

Hehe:) Har søkt jobb i nav, for -nte gang, har aldri ringt dem hverken før eller etter, men skal gjøre det i morgen. Må bare, de ansetter om ca. en måned, de har flere stillinger ledige, men vil ha folk med erfaring, slik alle vil ha. Håper på det beste, blir snart sprø av å gå rundt som dette, i det uvisse.