Da har samboeren min dratt......

[Blå03, Blå 09, Rosa11]

...på ny reisejobb, til Mongstad i Bergen! Har akkurat kommet hjem fra flyplassen, og huset er helt stille...

Har vist lenge at denne dagen kom, men nå som jeg først sitter her helt alene, så er det utrolig kjipt.... Han kommer ikke hjem før om 12 dager, fått turnus på 12/9.

 

Håper tiden kommer til å gå fort, alle sier det, men det føles ikke sånn akkurat nå... Har ikke gråti ennå, men skulle ikke forundre meg om det kom noen tårer i løpet av de neste dagene, har jo så mye hormoner når man er gravid

 

Er det noen andre der ute som er i samme situasjon, som er gravide mens mannen jobber turnus langt hjemmefra....??

 

Savner han allerede jeg...

[Gjest]

Mannen min jobber i et prosjekt som innebærer en del resing. I fjor høst/vinter var han bare en times kjøretur unna, så det gikk greit, og i før sommeren var han et annet sted bare en times tid unna. Men i morgen drar han til Molde - med fly - og blir borte til torsdag. Han har riktignok alle helger hjemme, men det er trist og ensomt uten han i ukedagene - spesielt når jeg skal legge meg. Jeg er gravid i 5.måned, og har i tillegg en stesønn som kommer til å være her noen av de dagene mannen min er borte. Men det går nok greit. Godt han er hjemme hver helg. Etter jul skal han til Bergen, og det er jo like langt unna.

 

Jeg har det vel kanskje litt "bedre" med denne ordringen enn du har, men.....12 dager borte et lenge, syns jeg. Har du flere barn som du må ta deg av mens han er borte?

 

Syns det er kjipt når mannen drar på søndager, for da er liksom ikke helgen ferdig engang. Sånn blir det for meg neste helg. Da drar han søndag. Denne uka drar han ikke før mandag kveld.

[Lillemus&mamma'n]

Mannen min jobber ikke turnus, han blir bare mer eller mindre plutselig sendt på jobb rundt omkring i verden.

Til mandag drar han til Nederland i 2-3 uker, og han kom hjem fra Tyskland forrige fredag. Innimellom er han i Asia eller Afrika, da er det gjerne tre uker uten å komme hjem, ofte på båter uten mobildekning, så da kan det gå tre-fire dager mellom hver gang jeg hører fra han.

Stort sett går det greit, jeg visste jo at det var sånn jobben ville bli, men noen ganger blir det langt mellom hver gang jeg hører fra han, og da kan savnet bli stort.

 

Jeg pleier å benytte de dagene han er borte til å være sammen med venninner, så har jeg all tiden til rådighet med han når han er hjemme.

[Blå03, Blå 09, Rosa11]

Du er heldig da, som får ha han hjemme i helgene da hvertfall

Jeg har en sønn som er her på deltid, så vil jo gå litt tid med han, da blir nok dagene bedre!

Dette er jo første gangen for oss, at han blir lenge borte.... Håper at jeg blir vandt til det etterhvert, er jo klart at det alltid vil være rart i begynnelsen...

Jeg er 4 mnd på vei, og skal på ultralyd mens han er på jobb.... Han hadde gledet seg sånn til å være med på det, men nå er han jo på jobb den dagen... Så det er jo ikke bare jeg som "lider" for å si det sånn... Syns jo synd på han også som ikke får delt opplevelsen med meg

 

Får vel bare trøste meg med sønnen min, venninner og familie de dagene han er bort

[Blå03, Blå 09, Rosa11]

Oisann.... Det kan ikke være lett, at han plutselig blir sendt av gårde i 2-3 uker!

Nå syns jeg plutselig ikke så synd på meg selv lengre, kjæresten min kan jo ringe og bruke nett på kveldene, så vi har litt større mulighet for å snakke sammen da:)

Men det er godt å høre at det er andre som har det lignende og klarer seg kjempefint med en sånn ordning Det gjør tankene for dagene fremover litt lysere!

[Anonym bruker]

Skjønner veldig godt hvordan du har det, men hvis det er noe trøst så tror jeg at når du vender deg til denne ordningen så kanksje du syntes det er ganske ok ettervært. Sånn har jeg det hvertfall,hehe..

Min kjære jobber i nordsjøen og er ute 2 uker-deretter hjemme i 4 uker..

Da han begynte der i fjord syntes jeg det var helt pyton, og savnet han sinnsykt mye.. men nå er det ganske greit. Litt tomt og stille første dagen, men så koser jeg meg masse.. Bruker mye tid på venninder, og har kun meg selv å tenke på men når det det nærmer seg 2 uker, begynner jeg å savne han og da er det kjempe kos å få han hjem igjen.. Tror det er veldig sunt for forholdet jeg, man får tid til å savne hverandre og da merker man også hvor mye man setter pris på hverandre..

Nå som jeg er gravid er det hvertfall ganske deilig, særlig når jeg e kvalm, trøtt og sliten.. Da er det deilig å slippe "mas" om det ene og det andre,hehe..

 

Håper du klarer å kose deg litt, og husk at det er godt å savne litt også

 

[Anonym bruker]

ja min sambo jobber på fiskebåt. han skal snart reise å vere vekke i ca 6 veker. han får antagleg ikkje vere med på ul heller.=(

[Anonym bruker]

Min mann er i Afganistan...

[Anonym bruker]

Min man kom nettopp hjem etter å ha vært på jobbreise i 9 uker. Sånn er det ofte. Han har bort i mot 140 reisedøgn i året. Det er viktig med god innstilling. Det hjelper ikke å synes synd på seg selv - da blir det bare verre. Kos deg så godt du kan, og gled deg til han kommer hjem. Unn deg litt ekstra av det du kan. Kafebesøk, reise, et plagg..?

I slike situasjoner er det viktig med god kommunikasjon og forventningsavklaringer. Noen må ta seg av den reisingen ...

Jeg er også gravid og vet at det er tyngre i en slik situasjon. Jeg mener ikke at du ikke skal tillate deg å synes det er tungt.

Min mor fikk første barn da hun var 17. Da hun var 21 hadde hun 4! Hun var mye alene, og hadde få å støtte seg på, men hun klaget aldri. SLik ønsker jeg også å være - en sterk uavhengig kvinne som ikke lar meg knekke fordi min mann er borte mye. Innstilling..

[Skihild]

Min mann dro nå! Han kommer heldigvis hjem hver helg.

Men har hatt han i Nordsjøen og, må ærlig innrømme det er veldig godt når han kommer hjem i helgene.

Midt i uka, så går dagene med til unger, skole, lekser og fritidsaktiviteter. Så da er det greit å være aleine om det, og kun være mamma ikke kjæreste også.

Også er vi kjærester i helgene, får tid til å savne hverandre også.

Har prøvd å ha han i jobb i nærmiljøet, men da kom han sent hjem, og jobbet ofte i helgene. Det synes jeg var vanskligere.

Nå venter vi nummer tre, jeg har veldig tru på at dette skal gå bra for oss som er hjemme. Men trur det kan bli tøffere for han, som må reise fra oss.

Det jeg ville si, er at du er ikke alene, men ta gjerne kontakt med jenter som har på samme måte som deg, jeg kjenner mye støtte i det.

Også støtter jeg anonym 16:28, vi er da sterke kvinner!!

[Blå03, Blå 09, Rosa11]

Tusen takk for koselig svar

Jeg og samboeren min har jo snakket masse om dette og er enige om at vi klarer det og at vi har godt av å være litt uten hverandre, det har jo alle Som du sier, blir deilig å se hverandre når de to ukene har gått!

 

Det jeg syns er mest deilig er at jeg har det ryddig her heletiden... Min mann er en rotekopp uten like, mens fremover nå kommer det nok til å være strøkent her, det liker jeg.... Slipper å mase på noen, hehe.

Og så kan jeg bruke litt tid på sønnen min alene, bare oss to, blir deilig det også

 

Tror dette kommer til å bli bra jeg, bare man vender seg til det

[Blå03, Blå 09, Rosa11]

Takk for gode svar, Skimamma og Anonym 16:28

Er helt enige i det dere sier, vi er da sterke kvinner! Å se det positive i ting har alltid vært min sterke siden, så må bare komme meg opp og ut og finne på ting

[Anonym bruker]

Mannen min jobber på Nordsjøen og er borte i to uker i slengen. Jeg synes det er slitsomt for har en ett-åring som er rundtomkring og overalt og er gravid med nr 2. Er skutt når minsten har lagt seg om kveldene igrunn. I tillegg har jeg den veldig avslappende jobben barnehagetante...

Går jo bra, men merker jeg er ekstra sliten etter helg med syk unge. På tide jeg forteller på jobben og til venner og familie så jeg kan få litt sympati snart:-)

[Anonym bruker]

Min mann jobber på båt og har 6 uker på og 3 uker av... jada, lenge er det! men pengene må i boks.. har en på 8 mnd og er gravid med nr 2!

 

så det der klarer du helt fint, du blir vant til det;) hvis det er noen trøst så fikk ikke min mann være med på 3d ul pga jobb når jeg var gravid med 1,mann... tok mamma med i stedet!

[lchristin-nydelig tulle]

mannen min er på nordsjøen og er borte 2 hjemme fire. jeg syns det er godt å være for meg selv på dagen men ugruelig kjedelig når minsten har lagt seg på kvelden så da er det tv for alle penga! hehe han jobbet 3+3 tidligere og det var mye verre. følte at de tre ukene borte var forferdelige og lange, men når han var hjemme så gikk det så fort. følte vi ikke fikk tid sammen.. men 2+4 er noe helt annet. men det gjelder å være sterk som flere sier her. men man får virkelig kjenne på følelsene for hverandre! så det er nok sunt for et forhold å kunne ha litt tid for seg selv, og kjenne på følelsene. det mener både jeg og min bedre halvdel!

[Kickie]

Her er det jeg som har dratt.

Er for tiden i Paris for å gjøre forskningsarbeid til masteroppgaven min. 2 måneder vekke er aaaalt for lenge. Blir mye tårer om kveldene her ja. :S

[Gjest]

min samboer er inspektør på mongstad..så han er endel der og....men det er mye pendling fra rosenberg til mongstad.nå er han på¨kårstø.

[Alle gode ting er 3:)]

Stakkars dere.. det er den verste turnusen.Mannen min jobbet 12/9 på Stord i mange måneder. Helt forferdelig synes vi. Han var jo mer borte enn hjemme.. Så vet godt åssen du har.. Prøv å ha nok å gjøre så tiden går fort. Er eneste rådet jeg har..

[skumgummimamma]

Heisann:)

 

Jeg har også en mann som er mye borte. Han jobber på ubåt i militæret, og det blir en del seiling. Ofte er han uten mobildekning i 1-2 uker, så vi får ikke snakket så mye sammen på telfon heller. Som regel når han er borte er han vekke i ca. 6 uker. I tillegg sitter han mye vakt, og jobber en del overtid. Det er veldig forskjellig hvor mye seiling det blir i løpet av ett år. Noen ganger er det veldig mye seiling, mens andre ganger har han lengre perioder hjemme. Det som er vanskelig synes jeg, er at alt er så uforutsigbart. Jeg føler det hadde vært lettere dersom det var fast på/av. I år hadde han en lengre seileperiode på 3,5mnd. Da savnet jeg ham mye gitt, hehe. Men vi kom oss gjennom det. Nå i høst skal det heldigvis være lite seiling.

 

Det er tøft når han er lenge vekke, særlig når man blir mye alene om kveldene og sånt. Og når man må ta seg av barn og slike ting helt alene i tillegg til egen jobb og skole. Men det er de første dagene som er verst. Så blir man på en måte vant til å være alene. Samtidig er det utrolig deilig å kjenne at man savner hverandre, og kjenne at man er glad i hverandre. Og når han kommer hjem etter en lang seiling, så er vi som nyforelsket og har det veldig fint. Jeg prøver å finne på ting sammen med venner og familie så mye som mulig når han er borte:)

 

Det er som de andre over her sier. Det går som regel fint:) Og etterhvert blir du vant til det.

 

Lykke til!

 

[Barbro_K]

Skjønner deg så godt!

Samboeren min er fisker, og er borte 6 uker i slengen, og 3 uker hjemme.. Er skikkeli kjipt.. :|