Ærlighet framfor alt?

[prekæs]

Noe inspirert av ett innlegg på anonym. Når det gjelder utroskap er jeg ikke sikker på om jeg ville visst noe i alle tilfeller. Ett engangstilfelle kunne min partner få slitt med selv og ikke involvert meg med sin dårlige samvittighet. Det eneste som hadde skjedd da, var at jeg også fikk vondt og det hadde jeg ikke fortjent. Mener også at å holde munn er en god egenskap noen ganger. Meninger?

[Gjest]

I forhold til utroskap ville jeg visst det (og bedt han pakke seg ut), men generelt syns jeg ikke det er det viktigste i et forhold å alltid være 100% ærlig om alt.

[Gjest]

Er enig med deg i at å holde munn er helt på sin plass ganske mange ganger, men i et slikt tilfelle er jeg uenig med deg. Noen ting bør man ikke fortie, andre ting bør man vite når man skal holde tanker, meninger og handlinger osv for seg selv.

[:::) Frøken Velferdsrett]

jeg vet at jeg ikke hadde fortalt det om jeg hadde vært utro. hadde jeg villet fortsette forholet hadde jeg ikke sett noe poeng i å såre. og hadde jeg villet ut så tror jeg det er bedre og gjøre det slutt ved og si at ting ikke funker en og si "jeg vil være sammen en annen", - med mindre det er stor sansynlighet for at det kommer fram.

 

jeg føler det samme andre veien også.

 

 

hm... jeg er ikke så god på ærlighet, verken ovenfor meg selv eller andre.

[prekæs]

Egentlig ett utenkelig tilfelle (håper jeg) her i huset. Men er det så lettvint? På hue og ræva ut etter en gangs dumhet? Det står mye på spill her, tross alt.

[Alba44]

Ingen krise om man ikke er 100 % ærlig om alt, men når det gjelder utroskap er jeg ikke i tvil om full ærlighet.

[Gjest]

Tja, det kommer vel litt an på situasjonen, men jeg hadde nok vært villig til å strekke meg på grunn av ungene - ikke på grunn av han. Tror ikke jeg hadde klart å tilgi det (vet jaggu ikke)

[Gjest]

I viktige spørsmål som utroskap, økonomi, sykdom for å ta noen eksempler så synes jeg at ærlighet er viktig og helt nødvendig for meg i hvertfall. Men enkelte ting bør ligge begravet, ting som bare skaper "leven" og surskap som ikke kan gjøres noe med, som feks at jeg ble skuffet over samboeren for halvannet år sia, burde sagt det da, og ikke tatt det opp først nå lenge etter. Så av og til er det klokt å holde kjeft, men ellers når det gjelder det meste så er ærlighet gull.

[Gjest]

Og man kan være ærlig uten at man buser ut med alt man tenker og føler til enhver tid. Litt filter bør man ha tross alt.

[erteposen + 4]

Jeg er veldig skeptisk til mennesker som på død og liv alltid skal være ærlig. Grunnregel, men ikke praktisk gjennomførbart om en skal ta hensyn til mennesker rundt seg og ikke bare seg selv.

 

Jeg håper og tror ikke min mann føler han alltid skal være ærlig mot meg, men hadde han hatt sex med noen eller omvendt ville jeg vite det. Under de rette omstendighetene kunne jeg sikkert tilgi, men små episoder/forbudte følelser som ikke betyr noe/skal settes ut i livet vil jeg ikke vite noe om.

[Gjest]

Ja, ting som er i ens eget sinn, tanker og følelser kan man og bør man i visse tilfeller holde for seg selv, i hvertfall så lenge man slipper å lyve om det. Helt enig der, så lenge det ikke involverer andre eller tredjepart direkte.

Men ærlighet som grunnprinsipp i et forhold sammen med kjærlighet, respekt og tillitt som jeg nevnte i den debatten på anonym er ting jeg ser på som veldig viktig for å kunne ha et godt forhold.

 

Ingen er 100% ærlig, men det at man holder enkelte ting for seg selv, eller kommer med en hvit løgn for å ikke såre er ikke ting som gjør folk uærlige, det er nøyanser der. Å holde utroskap, inkasso gjeld, kansje et barn og andre viktige og avgjørende ting skjult for partneren er grovt brudd på tillitt, ærlighet og respekt, hvor er da kjærligheten oppi det der? Jeg vet om tilfeller der alle de tingene har forekommet.