Er jeg urimelig?! (litt langt)

[du og jeg og vi to]

Sønnen vår er syk, og det er pappaen (som nettopp har flytta ut) "sin helg". Siden vi begge synes småen er for liten til overnattingsbesøk, kommer pappaen hit. Gutten har blitt syk, og jeg var oppe i hele natt med han og fikk ikke avlastning før klokka elleve av pappaen, selv om jeg sendte han melding i natt om at jeg virkelig trengte at han kom tidlig, og at han kanskje måtte ta neste natt.

 

Han har vært mye sammen med gutten i dag, og skal komme igjen i morgen. Jeg sa jeg ønsket at han kom tidlig så jeg fikk sove litt, siden mini er syk og jeg vet jeg kommer til å være oppe stort sett hele natt. Han sier han kan komme halv elleve!! Han hadde så lyst til å sove litt på morgenen!

 

Jeg spurte om han hadde noen spesielle planer, men det hadde jeg ikke - og så sa jeg at jeg egentlig ønsket at han var her åtte, men kunne strekke meg til ni - men at halv elleve var uaktuelt når jeg må være oppe hele natta med syk unge, og ha han frem til første soving.

 

Når han har vært med å sette et barn til verden, kan han ikke bare flykte fra konsekvensene slik han alltid har gjort. Mener nå jeg da. Men jeg er kanskje urimelig.

 

 

[:::) Frøken Velferdsrett]

du er ikke urimlig. du får bare gjort så uendelig lite om han nekter

[du og jeg og vi to]

Takk. Han kommer han, ble bare litt oppgitt over meg - og det synes jeg ikke var helt riktig. Men han stiller virkelig opp, i alle fall foreløpig, og det er bra.

[Helene <3 Sarah&Anniken]

 

Nei igrunn ikke, men det er nå desverre sånn det blir med den løsningen dere har valgt.. Hvis pappaen likevel skal være den som er der om natten/morgenen så kunne jo lillen ha sovet hos han, om enn bare for en natt ?

(Jeg vet ikke hvor gammel han er så det er jo bare et hypotetisk forslag, er han bitteliten så skjønner jeg godt at det ikke går)

 

om det ikke hadde vært pappaens helg så hadde du jo ikke fått noe avlastning, så du får gjøre det beste ut av de timene med søvn du får

[Gjest]

Hadde det vært meg hadde jeg forventet at han overnattet og tok gutten om natten. Det var jo hans helg,da. Det er ikke urimelig å ta annenhver natt da.

[du og jeg og vi to]

Ja, jeg ville helst det - eller i alle fall at han overnatta så han kunne ta han tidlig på morgenen. Men pappaen syntes ikke det var noen god idé. Han har nok noen planer likevel, som han ikke vil fortelle meg om...

 

Takk for støtte Alle nick er jo opptatt!♥

[:::) Frøken Velferdsrett]

hm... jeg har aldri "turt" og be om nå sånt jeg. "kan du komme og hjelpe til" jeg spurte han en gang når jeg hadde omgansyke. da gikk han tur med småen i 2-3 timer tror jeg.

 

jeg føler liksom ikke at jeg kan kreve noe av han som far. sånn sett har vel far her hatt det "lett". men han går jo glipp av mye også.

[:::) Frøken Velferdsrett]

ved nermere ettertanke så tror jeg at jeg ikke spør fordi jeg ikke orker og bli skuffet over mannens manglende engasjemang og enorme avstansbehov. lettere og akseptere verden om man ikke forventer noe serlig

[du og jeg og vi to]

Han er ikke bitteliten, er 10 måneder - men kan ikke sove i det rottereiret pappaen bor i nå, det har verkenjeg, pappaen eller resten av kollektivet lyst til. Jeg ammer morgen og kveld, og spesielt når han er syk har jeg lyst til å ha han i nærheten. Men etterhvert blir nok det en løsning, evt at begge sover her når han er syk hvis pappaen ikke vil ha han alene, vi får bare se hvordan ting blir.

 

Pappaen stiller veldig opp, har vært her hver dag siden han flyttet - så jeg hadde forventet litt avlastning uansett, slik jeg vil avlaste han når det er "hans helg" med sykt barn - men jeg skjønner jo at det kanskje ikke blir sånn i lengden. Jeg tenker vi må samarbeide så godt vi kan, men vi får se.

 

Men - jeg skal gjøre det beste ut av timene;)

[du og jeg og vi to]

Ja, her spør jeg som bare det, og virkelig krever at pappaen stiller opp. Men det kommer jo an på pappaen, hadde sikkert ikke gjort det hvis han var annerledes. Pappaen til ditt barn høres ikke ut som det går an å forvente så mye av dessverre...

 

Nå er det jo bare to uker siden han flytta, og jeg vet ting kommer til å endre seg - men han har faktisk vært her 2-3 timer hver dag. Nå som det liksom er "hans helg" synes jeg virkelig jeg kan kreve noe av han, men lurer jo på om jeg er for streng da. Men virker ikke som om folk synes det...

 

Jeg tenker at den dagen han slutter å stille opp - så får jeg ikke gjort noe med det. Jeg kan ikke tvinge han. Og som du sier, det er da han som går glipp av noe også. Men håper han alltid vil være der for guttungen, selv om samværet sikkert minsker litt ettersom ukene går.

[:::) Frøken Velferdsrett]

ja jeg tror det er lurt og være "streng". jeg var det i starten også. streng på at far skulle dukke opp når han skulle (han har i grunn alltid vært ganske flink til det) men man må jo sette standaren.

sier du at "siden du har vært her så mye uten om samvær så er det greit og droppe samvær" så blir det lettere til at han vil bytte og styre som det passer han. og du trenger jo også og kunne legge planer....

 

(men altså det var ikke meningen å få far her til og høres ut som en dårlig far, det vet jeg jo lite om)

[du og jeg og vi to]

Det gjorde du absolutt ikke! Bare lurte på om du synes jeg var litt streng;)

 

Sette standarden ja, jeg føler det er viktig. Han kan ikke velge bort sin sønn fordi han vil sove, når mora holder på å gå på veggen etter en uke med minimalt med søvn. I hvertfall ikke når han egentlig skulle ha ungen hele helga.

 

Han er vel ikke en dårlig far, men en far som har stilt veldig lite opp og som begynner å komme seg - men fortsatt trenger en fast hånd, etter min mening;)

[erteposen + 4]

He, he...jeg svarer ofte ja når dib damer spør om de er urimelige. Men nei, jeg synes ikke det. Moralsk burde han stille opp, men han mååå jo ikke. Er det rart om han overnatter hos dere?

[:::) Frøken Velferdsrett]

bra han begyner og komme seg :-) og det virker jo egentlig ut som dere har en ok tone dere i mellom. at dere kan snakke sammen og være i samme rom uten at det ligger tykke lag med dårlig stemning i luften. :-)

 

det blir himla mye lettere for deg når småen blir litt eldre og far finner seg et litt bedre sted og bo. sånn at du kan få helt fri noen dager. for å få besøk av far hjelper jo egentlig ikke så sabla mye. (ihvertfall klarer ikke jeg og slappe av med folk her, men dere kjenner verandre kanskje litt bedre en jeg skjenner folk.. hehe)

[du og jeg og vi to]

Hehe, da er jeg glad du svarte nei denne gangen!

 

Nei, han må ikke. Han er vel ikke tvungen til å ha gutten, eller til å stille opp når han er syk - jeg kan ikke tvinge han, men bare be om at han stiller opp, også for sin egen skyld. Heldigvis trenger jeg vanligvis (som om dette har vart så utrolig lenge, hehe, men inntil nå i alle fall) ikke dra han etter ørene for å få han til å stille opp.

 

Han kunne godt ha overnattet her, men han ville ikke det i dag. Hadde vel planer i kveld kanskje og ville heller sove lenge i morgen enn å ta seg av en unge som ikke er i form... Jaja, jeg skulle kanskje fått han til å sove her, men nå kommer han i alle fall i morgen ganske tidlig.

[du og jeg og vi to]

Tonen er grei, og vi snakker greit sammen fortsatt. Så samarbeidet er bra.

 

Vi kjenner hverandre veldig godt, naturlig nok, og det går veldig greit å ha han her. Jeg ble ufattelig irritert av det de første dagene, først flyttet han og så kom han tilbake og tilbake og tilbake igjen. Men jeg sa ingenting, synes det var bra for gutten vår, og nå takler jeg det fint. Og gjør bare mine ting selv om han er her. Det varer jo ikke evig, han kommer til å finne et annet sted å bo og da kan de være mer der. Men jeg synes det er rart å tenke på at min lille gutt skal være borte annenhver helg!! Er jammen ikke sikker på at jeg liker det, da er det bedre å tenke seg at de har base her;)

[du og jeg og vi to]

ja, det var svar til mortilgunnar

[:::) Frøken Velferdsrett]

ja jeg forstår deg godt! sånn tenkte jeg lenge også. og jeg tenker det vel litt enda. samtidig som jeg beyner og lengte litt etter å få litt fri. men det ser ikke ut til at det blir anden vær helg her med det første.

 

men 10 måneder er jo så lite, så jeg forstår følelsene dine utrolig godt. min er snart 2 og jeg føler fremdeles litt som du... hehe. men det går nok ganske så bra skal du se og dere begyner vel med 1 og 1 natt i starten uansett. så får dere se reaksjonene.