Flytte ut rett etter fødselen?

[Anonym bruker]

Ja, det vurderer jeg faktisk... Hjem, til mamma og pappa.. I hvert fall for en stund... Saken er at vi har en sokkelleilighet i eneboligen. De som leide, flyttet nettopp ut, og det har lenge vært snakk om å pusse opp leiligheten. Da passet det jo forsåvidt bra å gjøre det nå. Jeg sa at det hastet nå ikke med å leie den ut igjen (til tross for finanskrisen, så har vi det økonomisk greit , så om det ikke ble før på nyåret, så gikk det greit. Men mannen min kunne tenkt seg å leie ut fra 1. nov.

 

I forrige uke så jeg kan knapt, da han var på jobb, og etterpå holdt på å rive i leiligheten. Han har sagt han skal leie folk til å bygge opp igjen, og har fått tak i en som muligens starter til uka. Jeg hadde termin i uka her, og kan jo føde når som helst. Dette er vår første, og jeg tror nok utfordringene står i kø både her og der etter fødselen. Og når jeg da vet at når jeg kommer hjem, så er det bare noen planker og litt glava som skiller oss fra en snekker, som kommer til å banke og jobbe hele dagen... Og hvor tror dere mannen min kommer til å være i permisjonsuken sin???

 

Jeg ser kanskje litt mørkt på ting her, men vet jo at første tiden hjemme ikke trenger å være noen dans på roser. Jeg er allerede sliten, alt husarbeid har falt på meg, han har jo holdt på å rive. (Han har ikke gidda vasket av kafferinger etter kaffekoppen sin en gang!!!!) Jeg føler at han forventer at jeg skal holde huset i stand, vaske klær og kopper og fli, går tur med hunden, selv om han sier at han ikke gjør det. Ikke rart jeg føler det da, når han vekker meg om morgenene (han er A-menneske, og jeg sliter med å få sove, så klokka blir gjerne 3-4 før jeg sovner. I dag sto han opp halv ni, og slamrer med dører, slik at jeg ikke fikk sove mer...) og snakker om ting som skulle vært gjort...

 

Jeg har prøvd å snakke med han mange ganger, men det er like greit å sette en trestokk foran seg...

Noen råd??? Har stort sett grått i hele dag, sliten, trett og irritert...

[Snuppa_00:13 og Gutt_16:28]

Tror nok du er veldig hormonell og det er ikke rart. Slutten på svangerskapet er den verste og alt er ork. Du skal være glad du har en mann som gidder å gjøre noe siden det er mange som ligger og ser på tv enda kona vasker kafferinger

 

Mannen min jobber mye og nå hjelper han broren med å pusse opp nesten hele huset. Vi har en på snart ett år og jeg er 22 uker på vei med masse plager og komplikasjoner. Jeg blir veldig sinna når snuppa vil bare til meg på kvelden og han ikke hjelper stort, men jeg har forståelse for han også. Han jobber og hjelper broren etter jobben og det er helt greit siden vi bor så nært og de hjelper oss masse både med unge og ellers ting som skal gjøres.

 

Alt blir bedre når ungen kommer og du ikker så hormonell og sliten. Jeg personlig ville aldri flyttet hjem til mor og far eller svigermor som er verdensbeste. Plassen min er ved siden av mannen min som jeg elsker overalt på jorda men hater han også noen ganger (heldigvis kortvarig).

[Gjest]

Kanskje en liten flyttetut hjem til mamma og pappa hadde fått han til å våkne opp litt? Mannfolk har ikke alltid antenner ovenfor oss gravide kvinner. Da skjønner han kanskje alvoret. Tror det er viktig å sette hardt mot hardt, og gjøre alvor av truslene, ikke bare komme med de.

[Anonym bruker]

Hmmm.... lurer på hvorfor det er så mange alenemødtre her i verden

[Anonym bruker]

:-)

[Anonym bruker]

jeg synes mannen din høres ut som en flott fyr! se det fra hans side: han vil gjerne ha mest mulig gjort før babyen kommer:) kanskje?? jeg kan love deg at det blir ikke akkurat mye tid til overs når den lille kommer. han er nå hvertfall hjemme. hvis fødselen skulle settes i gang mener jeg. skjønner at det blir mere å gjøre på deg av husarbeid, men bit sammen tennene. kanskje det er til det beste å få ferdig mest mulig? når den lille kommer tenker jeg han har lyst til å være sammen med den så mye som mulig:) ikke lag problem utav noe som ikke er det. synes du han bruker for mye tid på oppussing etter fødselen så ta det opp med han da. det er godt mulig du blir irritert på meg nå, men vi er litt i samme situasjonen. her har det vært oppussing siden i sommer nå. riktig nok i leiligheta der vi bor, men mye synes jeg har vært helt unødvendig å gjøre kakurat nå. kunne heller ha venta til den lille hadde kommet. men nå som det er bare ei uke til termin er jeg glad for at nesten alt er gjort unna! selv om all klesvask, støvtørking, middagslaging++++ har falt på meg.

 

lykke til med barnet og håper alt ordner seg for dere. men må si jeg synes dette overhooooodet ike var en grunn til å flytte hjem til dine foreldre! det kommer større problemer! hva gjør du da?

 

[Ludviginne - mamma!!]

Dere har misforstått meg litt her... Jeg tenkte ikke flytte ut permanent, men mens snekkeren var her. Vet ikke hvordan det vil være å komme hjem med en baby, hvor det foregår dunking og banking stort sett hele dagen.... Vil ungen sove i sånt bråk? Jeg kommer ikke til å få sove, er veldig var for lyder. Og vet jo at det blir våkennetter også, så ser for meg at det blir lite søvn på meg...

Alt det andre, med lite tilstedeværende mann og mye husarbeid på meg ble bare ekstra utblåsning

[Lilje74]

Hei,

 

jeg holder med deg jeg. Herlighet ...en uke hjemme hos mamma og pappa for litt pleie når du kommer hjem med babyen - hvis arbeidene i leiligheten ikke er ferdig ennå...

 

Dette er min andre fødsel og denne gangen er jeg forberedt på at det ikke er noen dans på roser etter fødselen... Da trenger man pleie slik at man kun kan konsentrere seg om å få til amming og til å restituere kroppen sin etter fødselen. Mannen din bør være forberedt på å ta husarbeidet etc. når dere kommer hjem...

 

Det er ikke umulig at han også vil synes det er en god idé med litt hjelp fra svigers for en kort periode....

 

(Selvsagt er det aller best om den nybakte familien får vært mye alene og får vennet seg til hverandre... men hvis mannen din likevel har tenkt til å sjaue... så kan det kanskje vente litt ;-) Enhver får finne ut hva som passer best for egen situasjon :-)

[Snuppa_00:13 og Gutt_16:28]

Hvis det ikke er permanent så kan jeg skjønne deg litt men ikke helt ))) Når baby er så små så hører de ikke mye og de sover tungt. Jeg vekket babyen min til å begynne med og ble kjempe redd hvis jeg snakket til henne mens hun sov og hun ikke hørte noen ting ikke støvsuger en gang. Tok det opp med legen og hun bare lo av meg siden babyer sover tungt den første tiden. Babyen blir ikke forstyrret av snekker men du får ikke fred og ro etter fødsel som du kommer til å trenge. Lykke til med fødsel og uansett hva du bestemmer deg for,

[Katsi]

Det hadde kanskje ikke vært så dumt, men da synes jeg at det er noe dere begge må bli enige om...

Vi holdt på å pusse opp leiligheten vår da vår eldste ble født. Var mye dunking og hamring for ikke å snakke om de problemene som kommer når du bor midt i en byggeplass... Foreldrene mine bodde ikke i nærheten men tror ikke jeg hadde flyttet til dem om de hadde gjort det. Det var en veldig koselig tid likevel:) Babyen sov veldig godt, mye bedre enn lillebroren som ikke opplevde bråk som dette.

Du må selv avgjøre hva du tror kommer til å være best, men det hadde kanskje ikke vært så dumt å prøve? Så kan du heller flytte til foreldrene dine for noen uker hvis det blir for mye for deg? Høres ut som en aktiv mann du har og kanskje han kommer til å bruke det meste av energien sin på deg og babyen etter fødselen, fedre blir jo helt tussete etter de små de også