jobb i barnehage

[heisand?]

hvor barnet ditt går? noen som gjør det? er det slitsomt, med tanke på ungen din henger på deg hele tiden? er dette koselig, å jobbe samme sted som ungen går?

[fox`y]

jeg kunne tengt meg å jobbe på samme bh som barna,men ikke samme avdeling tror jeg. mine går i 2 forsjellige bh og jeg jobber et godt stykke unna de barnehagene, så for å slippe alt stress så har jeg absolutt kunne tengt meg d:)

[heisand?]

jeg har egentlig tenkt å gå hjemme til min er 2år, og fordi jeg vil gjerne ha med hans første skritt alene osv... så tenkte en god ide var å jobbe i barnehagen hvor han vil få plass så jeg får med meg alt. og at han får sett og lekt med unger på sin alder. han er 14måneder

[jordbærsjokolade]

Jeg tror det skal gå bra jeg, men pass bare på så du ikke jobber i den samme avdelingen til barnet ditt. Det kan fort bli litt dumt både for deg og for barnet som ikke forstår forskjell på jobbe - mamma og hjemme -mamma:) Men, alle barn er jo forskjellige!

[*gruffalo*]

Jeg har gjort begge deler. Kjekt i samme bhg pga får med meg mye av dagen, og mindre stress ift henting/levering. Har byttet til en annen bhg nå, og jeg nyyyter det. Det er deilig å bare være mor, ikke en kollega. Det er deilig å slippe å ha en trass-unge (i de periodene) hengende etter seg på jobb og ettermiddag, og ikke minst er det deilig å kjøre frem og tilbake på jobb uten unger i baksetet. Er liksom "friperioden" min i løpet av dagen, hehe;)

 

Ellers tror jeg du skal tenke godt gjennom hva du vil og hvorfor. Hvis det er for du skal få med deg alt ift barnet ditt tror jeg faktisk det kan bli vanskelig. For du kan jo ikke være med ungen din hele tida... Du må også kunne takle at andre hjelper barnet hvos det gråter, du kan ikke springe inn med en gang. Og andre må kunne irettesette barnet uten at du blander deg inn...

 

Hvis du får jobb der tror jeg det er viktig å snakke med kollegaer med en gang ang forventinger slik at ikke de synes det er vanskelig hvordan de skal forholde seg til barnet. Jeg sa f.eks at de ikke måtte være redde for å irettesette barna mine selv om jeg var der. Sa også at det var opp til de når de ville at jeg skulle komme inn hvis det hadde skjedd noe, slik at ikke jeg kom inn hver gang de gråt.