eksen til typen...

[Anonym bruker]

har verdens beste kjæreste egentlig. vi ble sammen første (!) gang da jeg var 17, så var min første "seriøse" kjæreste, og første jeg hadde sex med. vi holdt sammen i 1.5 år , men krangla for mye.. lang historie. så ble enige om å gjøre det slutt. så etter et par mnd får jeg høre at han har rota med en jeg trodde var venninna mi. jeg fant da det for godt å "ta igjen" ved å rote med fetteren hans. ja jeg vet, teit... så ble det et stort helvete ut av det og jeg fant ut at det var best å få det hele på avstand og flytta til utlandet et halvt år. i mellomtida rakk han å bli sammen med ho "vennninna" mi da..ikke veldig seriøst har jeg forstått, ho var vel mest rebound for han, var kanskje sammen 1 dag i uka eller noe.. ihvertfall, jeg på min kant, klarte ikke å bli sammen med noen ny, hadde vel fremdeles følelser for han..

 

så da jeg finner ut at det er slutt mellom de, og det er en konsert vi begge skal på, blir det jo veldig spennende å se hva som skjer da! og det måtte jo ende opp med roting det=P og eksen hans "venninna" mi, finner ut av det og blir fly forbanna.. veldig fornøyd med det da=)

 

vi ble sammen igjen et par mnd etterpå, og 3 mnd etter det igjen fant jeg ut at jeg var gravid. vi ble begge nokså "sjokkerte" , men ville begge beholde det.

 

problemet mitt, er at jeg sliter med å "godta" at ho ble sammen med typen MIN, ho var på han omtrent før det ble slutt. drømmer stadig om at ho kommer og prøver å si unnskyld for det ho gjorde og sånn... blir sliten av det, for føler det ligger i underbevisstheten hele tiden og ødelegger for forholdet... han var dum som ble samme ho, men e vel mest skuffet over ho, som alltid var enig med meg om å ikke rote med andres ekser...

 

lurer nesten på om det hadde vært lurt å snakka med en psykolog eller lignende for å bli ferdig med det. det er IKKE noen fare for at han skal bli sammen med ho igjen eller noe, ho har ny type (en eks av en annen venninne... ) og han ville ikke tatt i ho med ildtang engang. så er ikke redd for det, men sliter med å godta det som sagt.. syns bare det er litt barnslig å skulle mislike noen så sterkt at man går lange omveier i byen dersom man ser kjerringa...men sånn er det nå da...

 

det her ble langt.. noen andre som har hatt det på samme måte eller lignende??

[Anonym bruker]

Ja opplevd noe lignende. Heller ingen fare for at han skulle gå tilbake til henne.

 

Vi er jo forskjellige da, men for meg gikk det over med tiden. Godtok at han hadde gjort en "tabbe". Jeg er jo ikke feilfri selv heller.

 

Det virker som du har god selvinnsikt. Tror nok du kommer deg over dette greit ettersom du er så bevisst på følelsene dine og situasjonen deres.

 

[Anonym bruker]

Et godt råd; la det ligge til du blir minst 5 år eldre og kjen etter da.

 

Du har egentlig ingen bekymringer, selv om du føler de er store nå.

[Anonym bruker]

takk for hyggelig svar=)

 

får håpe det "går" over snart ja. er slitsomt å gå rundt og irritere seg over noe som egentlig burde vært glemt for lenge sia. han klarer tross alt å være i samme rom som fettern sin... selv om jeg VET han ikke akkurat syns det er veldig moro...

 

 

[Anonym bruker]

Om hun føler det slik så er det jo en stor sak for henne. Synes ikke man skal bagatellisere andres problemer.

 

Det er alvorlig nok for henne det gjelder. Synes ikke hun skal la det ligge, men bare ta et oppgjør med følelsene sine slik hun gjør nå. Hun bearbeider de faktisk ved å snakke om det, selv om det er på et forum.

 

Tenke er lov før man snakker... Eller skriver da...

[birrisj05.02.09]

Til anonym

Man lever jo NÅ og ikke om fem år liksom!

Men til HI, jeg ville ikke brukt energi på henne.. selv om det i bunn og grunn er barnslig å holde på sånn, hvis dere virkelig var gode venninner.. men skjønner deg veldig godt!