Er hodepine og kvalme konstant ved svangerskapsforgiftning?

[Gjest Tale30]

Med fare for å gnåle om samme problem dag ut og dag inn, legger jeg inn et innlegg jeg forsøkte meg med på anonym. Det gjelder svangerskapsforgiftning, noe jeg har snakket om også tidligere så jeg håper ikke noen blir drittlei

 

Hei

 

Jeg har vært uggen nå siden mandag. Ble hjemme onsdag og torsdag fordi jeg virkelig trengte å sove. Hodepinen og kvalmen (ikke kjempekvalm men uggen) forsvant i går og på kvelden i går var jeg helt fin. Men nå når jeg sto opp tidlig for å dra på jobb ble jeg kvalm og fikk vondt i hodet igjen.

 

Dersom det skulle være tegn på svangerskapsforgiftning, kan problemet komme og gå slik avhengig av om man får nok søvn eller ikke? Jeg hadde supert blodtrykk og ingen protein i urin eller ødem hos jordmor forrige fredag, og hun mente at det ikke skulle være noen overhengende fare for at dette skulle ha endret seg så raskt når jeg har vært stabil hele veien. Jeg får ikke komme til hos jordmor før på tirsdag. Bør jeg ringe til lege og få komme inn før helgen? Eller kan det være en konsekvens av at jeg er i uke 30 og at jeg begynner å bli sliten?

 

Nå vet jeg jo at dere ikke kan stille noen diagnose da.. men hvis noen har erfaring med dårlig form etter uke 30.. Jeg har fått noen svar tidligere angående kvalme etter uke 30 men blir veldig lettet hvis noen kan dele sine opplevelser av svangerskapet denne siste delen med meg..

[Gjest Tale30]

Forresten..

 

Jeg har ringt lege og jordmor for å høre om jeg kunne komme inn til sjekk, men ingen hadde time før neste uke. Så ringte jeg til føden for å høre når man skulle komme til dem, hva man skulle se etter. Hun jeg snakket med mente at jeg ikke skulle komme om jeg ikke hadde hevelser eller hvis det gikk over når jeg hvilte meg.

 

Blir litt frustrert altså, for når de sier at jeg får komme om det blir akutt så er jeg fryktelig nysgjerrig på hvordan en førstegangsfødende skal kunne bestemme om det er akutt eller ikke. Jeg får bare avvente til jordmortime tirsdag og håpe på at den dårlige formen er vanlig i siste del av svangerskapet eller at jeg har fått en virus.

[HegeAE]

For nokre dager sidan låg Norge over Sverige når det gjalt mor som døde underveis i svangerskapet. Da med diagnose svangerskapsforgiftning. Her ventes det lenge og vel før ein setter i gang fødselen evt keisersnitt viss det haster veldig. I Sverige er dei mykje kjappere.

 

Viss hovudsmerten sit midt i panna da er det mest sansynsleg teikn på svangerskapsforgifting. Ja, ein kan vere kvalm og.

[Mamman_til_Adine <3]

Heisann :-)

 

Jeg er selv i uke 38+5, så er litt lenger på vei enn deg. Men jeg har blitt plaget med mange av symptomene nå de siste ukene. Jeg hadde hodepine, kvalme, protein i urinen og gikk opp 2 kg på en uke i vann, men ikke høyt blodtrykk!

Jeg ser du skriver at dette var fint FORRIGE fredag, nå har det seg sånn med svangerskapsforgiftning, at det kan skje på en dag. Det sa de til meg vertfall. Om jeg ikke har høyt blodtrykk nå, kan jeg ha det om et par timer.

 

Jeg har en far som jobber sammen med ei som hadde de samme symtomene som meg. Hun mistet sønnen sin før jul ifjor(ikke bli skremt), hun sier at du skal dra på føden når DU føler deg utrygg. Om du får komme dit en tur, tar urinprøve, blodtrykket og en CTG, så kan du jo i allefall ha ei bekymringsfri helg? Jeg synes du skal gjøre det som gjør at du blir lettere i kroppen din, ikke la de jordmødrene/legene bestemme hva DU føler, for det vet de ikke. Jeg synes det rett og slett var dårlig gjort å ikke ta deg inn, når du er utrygg.

 

Ring føden, si du vil sjekke urin/blodtrykk. Eller du kan ringe legevakta, ta blodtrykket og urinprøve, viser den ingen protein eller du har normalt blodtrykk, så vil du jo utelykke det :-)

 

Håper du gjør det som føles riktig for deg, selv om det ikke er alltid like enkelt å stå for sin sak mot de legefolka. Skriv gjerne hvordan det går:)

[Gjest Tale30]

Takk for svar

 

Ifølge hun jeg snakket med på føden så var det ikke sannsynlig at det kunne bli akutt endring av blodtrykk allerede i uke 30, men at dette var noe som skjedde nærmere fødsel. Men man vet jo aldri.

 

Det er fryktelig vanskelig dette, for symptomene er så lugubre og de kan tilhøre så mange andre ting. Jeg vil ikke være hysterisk men samtidig vil jeg ikke komme for sent. Jeg skal legge meg nedpå litt når jeg kommer hjem, og heller se an formen. Blir det ikke bedre skal jeg ta en tur opp på sykehuset med en urinprøve og be dem måle blodtrykket.

 

Det er jo helt absurd da når blodtrykket kan skyte i været så raskt og situasjonen endre seg fra helt fin til akutt så raskt.. Man får jo aldri noen kontinuitet i sjekkingen av blodtrykket. Da er man jo så og si en tikkende bombe da. Min jordmor har liksom beroliget meg med at når man går til kontroll jevnlig så vil man gradvis kunne se faresignalene..

[Mamman_til_Adine <3]

Det viktigste du må gjøre om du tror du kan ha det, er å slappe av. legg deg ned på soffan, ikke sitt, LIGG Vær lat! Hehe:) Lykke til.

[Gjest Tale30]

Takk for omtanken

 

Jeg har kommet hjem fra jobb, og har spist masse god mat (matlysten er det ikke noe i veien med) så nå er hodepine og kvalme borte. Jeg tar sjansen på at det ikke hadde forsvunnet sånn når jeg fikk slappet av hvis det var akutt, og at det holder å gå til jordmor på tirsdag. Men jeg blir som sagt litt stressa av å ikke vite.. man kan bli litt kontrollfrik nå på slutten av svangerskapet har jeg på følelsen av (eller.. slutten og slutten da.. )

 

 

[Mamman_til_Adine <3]

Hehe :-) Tenk alle bekymringene vi har nå, men bare verre blir de når babyen er ute. Ja, du kan nok vente til Tirsdag om det ikke blir verre. Jeg har nyli vært på sykehuset IGJEN jeg, begynner å bli ganske kjent der kan man si. Men denne gangen hadde jeg rier da Men de gav seg, så nå skal jeg gå tur, hoppe i høyet å spise sterk mat. Kjøpe litt avføringsmiddel imorgen tenker jeg. Hihi Godt å være på vei mot slutten nå da. Å svangerskapsforgiftning så sent i svangerskapet bruker ikke å bli så alvorlige, men pass på fordi

[Gjest Tale30]

Oi, så du er virkelig igang du da.. så spennende! Skal følge med her inne Masse lykke til altså!

 

Jeg får bare forsøke å ta det rolig for jordmoren min har sagt hver gang at jeg er frisk som en fisk og at jeg ikke har noen tegn på svangerskapsforg. Jeg har vært redd for dette hele svangerskapet jeg da.. talte mine siste dager allerede i uke 14 Jeg er ikke så glad i helsevesenet, eller de er jo supre, men jeg vil helst klare meg uten dem liksom Jeg er en rimelig stabil person til vanlig altså, men når det kommer til symptomer som jeg ikke forstår meg på og til det å skulle passe på babyen inne i magen så blir jeg veldig spak kjenner jeg... alt er jo så nytt.

 

Får håpe det skjer noe med deg de nærmeste dagene da

[aug-mamma ble novembermamma!]

Hei:-)

 

Jeg hadde svangerskapsforgiftning i mitt første svangerskap. Jeg gikk på kontroll annenhver dag og det gikk ikke superfort selv om den utviklet seg til alvorlig grad på slutten (jeg merket aldri noe til at det var alvorlig). Når du først får påvist protein og økende blodtrykk så får du hyppige kontroller med en gang. Hodepinen er ikke som vanlig hodepine, den er som en klo mellom øynene. Kvalme og hodepine er ganske vanlig når vi har kommet så langt som der vi er nå. Synes du skal slappe helt av ift svangerskapsforgiftning, men skjønner bekymringene dine..jeg er også veldig redd nå på slutten for at noe skal gå galt.

 

Bare spør hvis du lurer på noe ift svangerskapsforgiftning..Tilegnet meg mye kunnskap om den diagnosen da jeg selv hadde den:-)

[Gjest Tale30]

Tusen takk for innlegg aug-mamma Syns å huske at du også har trådt til med beroligende ord i noen andre paranoide innlegg fra min side

 

Ja, det er litt skummelt det å ikke føle at man har kontroll på det som skjer med kroppen. Jeg er liksom redd for å søke hjelp for sent, eller å legge meg i kveld og plutselig få kramper og greier.. Jordmoren mente at det aldri vil kunne gå så raskt, mens jeg ser at den ene etter den andre har historier om at det har gått fra ingenting til akutt på timer..

 

Jeg har også tenkt med den logiske delen av hjernen at det er vanlig å bli sliten når man har kommet så langt og fortsatt jobber 100%, og at når jeg blir sliten fører det gjerne med seg hodepine og kvalme. Men så er det det problemet at jeg ikke vil være en av dem som tolker signalene til å være stress og utslitthet og som derfor ender opp med å skade seg selv og barnet.

 

Men det sier jo seg selv at når alt var perfekt forrige fredag, så kan jeg gå til kontroll på sykehuset i kveld eller i morgen, men hva da hvis alt er bra der? Hvor lang tid kan man da føle seg trygg før man lurer på hvordan det ligger an med blodtrykket igjen hvis det kan skje så fort? Fæl tanke syns jeg..

[aug-mamma ble novembermamma!]

Ja, jeg har sikkert svart deg før, jeg kjenner meg veldig igjen i deg:-) Jeg er ekspert til å plage meg selv med fæle tanker om hva som kan gå galt! Stort sett så går det veldig bra og det er så sjeldent en blir alvorlig syk av svangerskapsforgiftning, det blir fanget opp før den tid og da er du i de beste hender. Krampene kommer på et sent stadie langt frem i prosessen. Jeg fikk aldri kramper, det er svært sjeldent de kommer i forbindelse med svangerskapsforgiftningen siden vi bor i et land med så god svnagerskapsomsorg. Pre betyr før og eklampsi betyr kramper. Så et annet ord for svangerskapsforgiftning er før kramper. Du skal se du går klar hele svangerskapsforgiftningen:-)

 

Selv har jeg plaget meg med så mange unødige ting at en kan bli helt frustrert av seg selv. Først var det bekymringer for SA/MA, så var det bekymringer for at noe skulle være galt med den lille på UL. Så var det tidlig svangerskapsforgiftning, så tidlig at den lille ikke kunne reddes..Jadda, en finner alltid på noe å bekymre seg over;-) Vi har jo et stort ansvar men vi får prøve å ta dagene litt som de kommer å ikke kjenne alt for mye etter hva som kan gå galt:-)

[Gjest Tale30]

Vi er nok litt like på dette området ja Heldige oss.. hihi

 

Det er jo til en viss grad bra å bekymre seg litt slik at man er litt føre var, men av og til kan det virkelig ta helt av. Jeg har hatt det akkurat likt som du. i svangerskapet mht de ulike bekymringene på de ulike stadiene.

 

Vi får satse på at det går greit, og at de skrekkhistoriene man hører tilhører sjeldenhetene Det er jo viktig å få tid til å kose seg midt oppe i alt Også jeg som trodde jeg var en så jordnær og rasjonell person da