Kan dette kalles en depresjon?

[mammaruska]

Har vert tung til sinns i et par år nå. Verre siste året. Føler meg skjelden eller aldri glad, og kan ikke huske sist jeg gledet meg til noe. (har i grunn mye å glede meg over). Føler meg deprimert.

Må sies at vi har 4 barn, to av dem tenåringer. Den eldste (17 år) hadde en slitsom "pubertetstid" da hun var sint, sur og lei seg, og hele tiden testet grenser. Det var slik at jegvirkelig gruet for å komme hjem fra jobben, for hjemme ventet som regel diskusjon med henne, som ofte endte med at hele familien kranglet. Vi kom oss heldigvis gjennom dette og jenta er blitt seg selv igjen, god og snill. Men så kom jente nr. to (15 år)i tenåringsopprør, når førstemann nettopp var ferdig. Med henne er det enda mer slitsomt, da hun sliter med depresjon (hun får hjelp av psykolog) . Hun krever mye, er sint og lei seg mye, trenger å snakke mye med meg, noe jeg gjerne gjør. Men jeg er virkelig utslitt. Jeg er alltid bekymret for henne, tenker på hvordan hun har det. Alltid dårlig samvittighet forhenne og de andre barna som jeg også skulle stilt opp for mer. Føler all energi blir sugd ut av meg. Tror det er alle de åra med bekymring, og styr i heimen som er grunnen til at jeg har det sånn. Jeg og mannen sliter også litt med forholdet til tider, ser at det nok kommer seg av at vi begge er slitne, og det blir en del krangel. Gutten på 10 år gruer seg til å komme hjem, for han vet aldri når noen krangler hjemme.

Har seriøst vurdert å slutte jobben eller søke permisjon for å få alt på rett kjøl igjen. Problemene vi har kombinert med "tidsklemma" som alle sikkert har kjent på, blir for mye.

Vurderer å reise til lege, kanskje få en sykmelding (vet ikke om det er noe de kan gjøre med dette ellers?) Men jeg er så usikker på om dette er noe å gå til lege med? Men jeg vet ikke hva ellers jeg skal gjøre heller?. Har venta ganske lenge og tenkt det sikkert går over, men det set ikke sånn ut. Var til lege for 1 1/2 år siden og ba om stoffsifte prøver fordi jeg var så lei og trist. men de var fine.

 

Dette ble lenger enn jeg hadde tenkt, håper noen gidder å lese.

[Gjest -<<-]

Ja, det kan høres ut som du har en slags depresjon. Uten at jeg er medisinsk kvalifisert i det hele tatt.

 

En sykmelding vil gi deg mer tid og kanskje mer overskudd, men ikke nødvendigvis kurere en eventuell depresjon. Samtaleterapi og eventuelt også medikamenter er vel det vanligste. Men ta i hvert fall en prat med fastlegen din - skriv gjerne ned hvordan du har det og lever det skriftlig om du synes det er vanskelig å forklare deg godt der og da.

[mammaruska]

ja får vel ta en tur til legen, kanskje. Men er litt redd for at det er for "lite" å komme der for.