at det går an...

[den satt! er beyond Fødeklar]

jeg har en sønn på to år som ble unnfanget på første forsøk etter prevensjonspause, ble deretter ved et uhell gravid da han var 6mnd.Vi gledet oss veldig til denne gutt nr 2 etterhvert som vi vennet oss til tanken, men dessverre mistet vi i uke 23. Jeg ble så gravid raskt igjen,men rakk så vidt å få Hcg stigning før den blødde ut(en veeldig tidlig SA) Altså: jeg er blitt så lett gravid tidligere.Men NÅ sliter vi som bare det. prøvd EL test,selv om jeg alltid tidligere har kjent det på dagen når jeg har EL. Begynner nesten å miste motet, man blir jo helt utslitt av så hard jobbing hver syklus. En ting er mye sex, men det sliter jo mentalt også.Blir tussete av å gå å tenke på det hele tiden...Vi har vel prøvd et år nå.

Måtte bare lufte min historie litt...

[Tryne_ nr.3 på vei]

Først av alt vil jeg si at det var veldig trist at du mistet i uke 23, slikt kan nok ikke beskrives med ord. Jeg selv mistet nesten jenta mi magen, hun var underærnært og var berre 1870 gram da hun kom til termin. Hun døde nesten under fødselen også.

 

Jeg slet med nr.1, prøvde 2 år. Hadde da fått beskjed om at vi ikke kom til å bli foredlre fordi jeg var i tidlig overgangsalder (var 18 år da). har nå prøvd 2 år på nr.2. Å ja, det sliter, det sliter noe helt forferdelig. Synes at det er trist at du må gjennom dette, unner virkelig ikke min verste fiende dette en gang.

 

Men du skal da vite at vi er her for dg.

[Vifikkiaugust]

Er så leit å høre slike historier. Vi har bare prøvd i et halvt år nå og jeg syns det er lenge, men sammenligna med deres historier skal jeg så visst ikke klage. Så trist å høre du mista i uke 23 Joyful. Det må være helt ubeskrivelig vondt å måtte gå igjennom.

 

Håper det lykkes snart for dere begge. **klem**