Gå til innhold

Nå fikk jeg litt "angst"


Anbefalte innlegg

Skrevet

Angst er vel ikke helt rette ordet, men fant ikke noe bedre. Har i noen uker hatt murringer i korsryggen og tillagt det bekkenløsninga. Men i dag er det verre, og nå er det jaggu ganske slimete utflod som kommer her også... Kanskje ting snart er i gang og at det er slimproppen som begynner å takke for seg?

 

Så nå må jeg si jeg fikk litt noia for hva som venter med smerter og det hele. Har ikke grua meg noe før, men nå når det plutselig (kanskje) er litt nærmere fikk jeg litt klump i magen. Men men, det finnes nå de som har overlevd dette før, så da gjør jeg vel alltids det jeg også ;)

 

Tenk at dette kanskje er siste fredagskvelden/helgen sambo og jeg har alene... Shit, det er litt skummelt :)

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Å, så spennende :-)))

 

Nyt siste fredagskvelden alene. Spis god mat, slapp av og legg deg tidlig.

Pass på at du får mye hvile fremover, for en fødsel krever at du er opplagt og full av krefter!

 

Ikke tenk så hardt på smertene, de kan ikke sammenlignes med andre smerter ... når du vet det er rier tåler du plutselig mye mer enn før bare fordi du vet at nå har du snart gullet ditt hos deg. Du blir litt Supermamma under en fødsel. Og husk at blir det for mye så fins det mange former for smertelindring som gjør det hele tålelig!

 

Gled deg til alt det spennende som ligger forran deg, og samle det du har av krefter til den store dagen :-)

 

Lykke til!

Skrevet

tenk så spennende å nærme seg målet da:)! nyt helgen sammen:) og la kroppen gjøre det den skal. jo nærmere du er fødsel jo nærmere er du å være ferdig med all smerten også.. ( om en kan si det sånn:p)!

 

lykke til:)! god helg:)

Skrevet

Tusen takk for støtte begge to :) Ja, jeg gleder meg jo som bare det til å ha frøkna i armene. Får nesten tårer i øynene bare av tanken på at hun skal ligge på brystet mitt og knirke. Og så godt å endelig kunne dele henne med sambo på ordentlig da.

 

Fødselen går nok sin gang med smerter og det hele. Det skal vi nok komme oss gjennom. Men alt ble plutselig så mye mer virkelig nå som det kanskje nærmer seg :)

 

Tror jeg må sette pizzadeig snart så det blir hjemmelagd pizza på oss i kveld. Kan jo fort bli noen uker til man gidder sånt igjen ;)

Skrevet

Så spennende kjerstipusen! Jeg har stadig mensaktig vondt i korsryggen, men det tar seg jo liksom ikke opp for min del ... kommer vel i gang etterhvert jeg og.

 

Skjønner godt den der plutselige "noia-følelsen" av at noe er på gang til å skje - trodde vannet gikk natt til forrige lørdag, og hadde puls i hundre mens jeg ventet på videre utvikling. Hehe. Er fortsatt storgravid.

 

Lykke til med fredagskvelden din - skal se knøttet snart er ute, helt utrolig å tenke på eller hva?

 

Skrevet

Ja, er veldig spennende dette her. Tror kanskje jeg hadde min første lille ri ista også?? Var hvertfall mye vondere i korsryggen og nederst i magen plutselig, også ble magen helt steinhard. Ga seg etter en liten stund da. Rakk liksom ikke helt å tenke over at det kanskje var en ri før den var over. Bare lå her på sofaen og lurte på hvorfor i alle dager det plutselig skulle bli så mye vondere... Nå er det ikke vondt i magen lenger, men murrer fortsatt i ryggen. Får vel bare vente og se om det blir noe mer utav det. Håper virkelig det altså, man har jo skjønt at ting kan ta tid!

 

Måtte legge teppe under meg på sofaen etter dette jeg, bare sånn tilfelle vannet skulle finne på å gå ;)

 

Håper det snart skjer noe med deg også, bønni!! Er det lenge til termin eller? Jeg har termin på onsdag jeg, men hadde menstermin 13...

Skrevet

Jeg skjønner litt hva du mener. Jeg har ikke gruet noe for fødsel, tenkt at dette må da jeg også overleve, mange har gjort det før meg. Er på overtid nå.... Men i går kveld kom tankene. Jeg må jo være syk som "ser frem" til flere timer med smerte!! Og ting har bare bygd seg opp, så i dag har det vært en elendig dag, både fysisk og psykisk. Nå tenker jeg til og med at det er feil å sette denne ungen til verden. Og jeg gruer for alt, for fødsel, for amming, for å komme hjem, og til å tilbringe livet sammen med mannen min.... Og helg frister lite, jeg har bare lyst til å legge meg og våkne om en ukes tid, og alt er over...

Men, det blir bedre i morgen :)

Skrevet

Huff, stakkars deg. Er nok veldig vanlig å få sånne tanker, men ikke noe særlig moro fordet. Skjønner godt at de kommer da, det er jo ikke et lite ansvar vi straks får! Men du og mannen din kommer sikkert til å bli supre foreldre og kommer til å kose dere masse med knøttet som kommer!

 

Hehe-jeg skjønner veldig godt hva du mener med å "se frem til" timesvis med smerter ;) Men det er jo premien i enden av alle disse smertene som gjør det da. Bare tanken på at snuppa ligger på brystet mitt og knirker gjør at jeg kan takle hva som helst (tror jeg da-har jo ikke gjort dette før...)

 

Så dette skal nok gå bra. Folk har overlevd det før, så det gjør vi også!! Dermed basta ;) Lykke til da, håper det skjer noe for deg snart!

Skrevet

dette klarer du helt flott...det er ille der og da, ikke glemt rett etterpå for min del da, men absolutt verdt hver eneste rie!

 

Jeg kjenner meg masse igjen i situasjonen du forteller om, har nemlig også dette med bekkenet og korsryggen, og igår så det rett og slett som om musa mi var forkjøla(deilige detaljer:P)

så slimproppen tak nok siste rest igår for idag har det ikke kommet noe mer slim da...

 

Så spennende å se hva som skjer:)

Gjest Mammamoms
Skrevet

Det er fortsatt noen uker igjen for meg da, er 33+3 i dag.

 

Men et par ganger i løpet av den siste uka har jeg fått sånn forferdelig vondt tak i ryggen, rundt høyre side, og magen, ned mot bekkenet. Da det skjedde andre gang ble jeg klam i hendene, og tenke "Hjelpe meg. Hvordan skal jeg takle en fødsel?" Vet ikke helt hva disse smertene var...

 

Ellers har ikke jeg gruet særlig for fødselen, men kjenner at nå nærmer det seg!

 

Lykke til for dere som er "der" i disse dager!

Skrevet

Hehe, ja er det ikke rart hvordan terskelen for å diskutere litt ekle ting plutselig faller ganske mye når man er gravid ;) Kan definitivt si at slimproppen min har gått i kveld ja. Ista kom det jo den klysa - ganske ekkelt igrunn! Takk og pris for at jeg vet at det er noe som heter slimpropp for hvis ikke tror jeg at jeg hadde fått helt hetta der jeg satt på doskåla ;)

 

Murrer og murrer i korsryggen/magen her fortsatt, men ingen så konsekvente "rier" som den tidligere i dag. Liksom ikke så jeg kan si at DER begynte den og DER sluttet den... Blir spennende å se hva som skjer i løpet av natta :) Vet jo at det kan ta tid etter at proppen har gått også, men nå er det liksom så mye murringer her i tillegg. Stråler jo langt nedover beina til tider jo...

 

Krysser fingrene for oss alle da, kanskje vi er mammaer innen helga er over :) :) Får håpe det drøyer litt for din del da, mammamoms. Uke 33 er vel liiittebitt tidlig...

Skrevet

Ser at du fortsatt er hjemme kjerstipusen, men det later jo til at det langsomt tar seg opp og går riktige veien! Du trenger sikkert ikke være redd for at det ikke blir vondt nok etterhver *knis* ;-) (sier uerfarne førstegangs så eplekjekt, hehe).

 

Noen ganger må jeg si meg enig med anonym oppi her - angrer på hele prosjektet. Puh. Ikke så mye med tanke på fødsel - men å skulle forholde seg til pappan resten av ungens liv, uansett hvordan det skulle gå med forholdet. Jaja. Ingen grunn til svartmaling fra min side, vi har et utmerket forhold, men man blir jo litt overveldet av perspektiver når man i glimt kommer på hva man har satt i gang.

 

Jeg gikk med øm og verkende korsrygg og kynnere i hele går- mer enn vanlig. Men ikke noe som liksom kom i tak eller minnet om rier - mer som om ryggen og kroppen var dønn sliten. Helt klart at kroppen forbereder seg - men det kan jo ta to timer, to dager eller to uker før den plutselig bestemmer seg for at nok er nok ;-) Hadde termin i går, så lenge igjen er det jo ikke enten det blir sånn eller slik.

 

Kjerstipusen - er du den samme på tettinntil-forumet også? Jeg er der også, heter imy der. Har lest den spørre-og-grave-tråden din der med interesse ;-) Har gått til innkjøp av litt bukser og stæsj nå omsider.

 

Blablabla fra meg på morgenkvisten. Hehe. Ble visst skravlete jeg :-D Er ganske asosial for tiden, kjenner meg så stor og rar at jeg ikke orker være spes sosial, dessuten er jeg så enspora at jeg ikke riktig orker plage vennene mine med det. Og de venner og familie som mer enn gjerne vil snakke om meg og min kropp vil jeg ikke snakke med det om - vrang jeg - jepp!!! Haha :-D

 

 

 

 

Skrevet

Nei, bønni-jeg trengte ikke å være redd for at det ikke skal bli vondt nok etter hvert. Nå kommer riene med 5-6-7 minutters mellomrom, og de begynner å bli VONDE!! Ingenting å trakte etter, det skal jeg love deg ;) Hvor er den forbaska angreknappen?? Og verre skal det garantert bli :S Jaja-det blir nok baby på oss i dag da, får trøste meg med det :) :) :)

 

Jepp-det er jeg som driver og spør og graver innpå tettinntil-forumet også. Jeg har bestemt oss for at vi skal prøve tøybleier ;) Hehe, sambo er enig da, men jeg er nok hakket mer entusiastisk. Bare syns det virker så utrolig mye bedre for ungene å ha tøybleier inntil huden... Tenker på hvor lei jeg er av bind etter en uke med mensen, så unner jeg ingen å gå med sånt 24 timer i døgnet :S

 

Kjenner meg forøvrig veldig igjen i det du skriver med å ville og ikke ville prate med folk. Jeg har heller ikke vært sånn kjempeinteressert i å snakke med folk som vil snakke om meg og min kropp. har bare svart så kort som mulig og prøvd å dreie samtalen inn på noe annet ;) Og i og med at det ikke er noen av mine venner som har/skal ha barn så prøver jeg å ikke overøse dem med sånt snakk heller. Nå er vi heldigvis en gjeng med jenter fra bekkengruppa som har pleid å gå ut og spise lunsj etter trening, så jeg har fått prata fra meg litt der. Er liksom så mye bedre å prate med de som er midt oppi det selv :)

 

Hehe-ble en del skravling fra min side her også. Håper virkelig disse murringene resulterer i noe for din del også, bønni! Selv om de smertene her unner jeg faktisk ingen :S Får prøve å holde fokus på premien :D

Skrevet

hvis de har blitt vondere så er det nok helt sikkert noe mer på gang;)

 

Kjempe spennende...fra 1 til siste rie er det enutrolig stor forskjell på smertene, men du kommer hele tiden nærmere og vil vende deg til dem gradvis...Husker jeg sa at jeg ikke synes det var så ille,men etterhvert når de hadde 2-3 min mellom så var det tungt...

Men dette går helt flott...tenk ikke lenge før du får holde nurket:)

 

LYKKETIL:D

Skrevet

Takk for det :) Venter så lenge som mulig med å reise inn til føden, har kort vei til sykehuset, så det er deilig! Er jo tross alt bedre å ligge her hjemme på sofaen og offe og akke seg enn å dra på sykehuset for så kanskje å bli sendt hjem igjen. Eller bare bli liggende der med masse rier uten at man føler at det skjer noe særlig...

 

Takk og pris for riepauser sier jeg bare. Selv om det bare er pauser i 2-3 minutter så trenger man virkelig den tiden til å puste og lade opp til neste ri... Prøver jo så godt jeg kan å puste meg gjennom riene her også, men det er ikke bare lett å slappe av i kroppen når det er så vondt altså...

 

Og sambo går bare rundt og gliser... Tosk ;) Neida, han er verdens søteste-gleder seg så fælt til å bli pappa atte. Laget frokost og serverte på sofaen, og nå driver han og tørrtrener på bilsete... Rydder og årner og styrer. Nei-jeg er heldig som har en som bryr seg så mye :)

Skrevet

Hallo Kjerstipusen, var en tur innom her jeg, og så plutselig at det skjer saker og ting :-) Du får ha masse lykke til!!!! Personalet på Ahus er så utrolig flinke og snille -og du får snart verdens beste premie i armene

;-)) Lykke til, så sees vi snart når du er oppe og går igjen :-D

Skrevet

takk, Turbo :) Må innrømme at akkurat nå skjønner jeg ikke helt hvordan man skal holde ut dette her... Men det går jo på et eller annet vis. Ikke at vi har så mye valg ;) Gleder meg uansett til å få hilse på tuppa! Håper det ikke er så aalt for mange timene til!

Skrevet

Hjelpes meg - nå må du snart komme deg på føden, ellers blir det vel baby direkte på forumet :-D

 

Lykke til i bøttevis, nå er jeg både litt misunnelig og litt glad det ikke er meg ;-)

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...