vet ikke helt lenger..

[Anonym bruker]

Er høygavid, og bare 38 dager igjen til planlagt keisersnitt. i det siste har samværet med datteren hans kommet igang, og dette er langt vanskligere enn jeg hadde forestillt meg. Jeg prøver å ha det fint med henne når hun er her annen hver helg, men nå føler jeg ting har låst seg litt. Komunikasjonen mellom meg og samboeren min er ikke noe god lenger, han snakker i munnen på meg, og jeg får ikke lengere noen god følelse etter å ha snakket ut med han som jeg kunne føle tidligere.Når hun er her, vil hun styre alt her, og jeg kjenner etter bare 2 helger at jeg virkelig gruer meg til hun kommer neste helg. Jeg føler at det er virkelig vanskelig nå

[Anonym bruker]

Hei

 

Har dere ikke hatt samvær tidligere i det hele tatt? Da skjønner jeg at det kan bli tøft og utfordrende for deg/dere.

 

Hva er det du syns er så vanskelig da? Hvor gammel er jenta? Har dere bra forhold til mor?

[Anonym bruker]

han har hatt samvær uten at jeg har vært med, hun er 4 år, han har bare et hei og hade forhold til henne, de snakker ikke sammen om grenser og ting de burde. Så dette sliter virkelig. Tenkte alt skulle gå så fint, han har jo bare snakket om hvor søt og snill hun er, så jeg tenkte vel bare på mere sånne ting som hva vi kunne finne på når hun var her, så vi kunne ha det hyggelig. Men dette tærer nå noe fryktelig på meg, for jeg har problemer med å like henne , det er jo ikke riktig av meg, for hun er jo bare så liten, men jeg blir så sint når det ødelegger så mye. Føler at kjæresten min ikke hører på følelsene mine. Da vet jeg jo selv at det jeg gjør for henne gjør jeg med et tungt hjerte, og det vil jeg ikke at hun skal merke. huff..

[Anonym bruker]

Dette kan være vanskelig. Du må nesten bare "tvinge" samboeren din til en samtale om dette. Viktig å først legge fram at du IKKE har noe i mot ungen hans, men..

Dere må finne fram til felles regler/grenser når hun er hos dere, og hvordan ting skal legges opp. Også er det viktig at du også kan si fra til henne dersom ting ikke er ok..

 

Husk at dette blir EKSTRA viktig når dere nå får fellesbarn. Er jo vikig at barna har felles regler hos dere. Ok, at det ikke vil gjelde for den lille riktig enda, men dette bør være på plass på forhånd. Hvordan vil dere at barneoppdragelsen skal være? Blir jo litt feil nå om det meste er ok, så skal felles barnet ha regler.. (sier ikke at det er sånn, bare et eks.)

 

Slike ting kan være vanskelig å ta opp, og bioforeldre har lett for å tolke at vi ste "angriper" barna deres +++ Selv om man bare forsøker å få på plass felles regler som skal gjelde for alle. Er vel slike med barna, man er "redd" for å få kritikk og er litt sårbar. Start derfor med at du IKKE har noe i mot ungen, ikke har noe i mot at hun er hos dere..

 

Viktig at dere blir Enige, også der dere er uenige. Gi og ta, som man også må med fellesbarn. Viktig at den ene ikke "overkjører" den andre med regler.

[Nordhagenjentene :)]

Menneh.... Hvorfor har dere ikke hatt felles samvær før nå...? Dere har jo tydeligvis vært sammen i hvertfall 7 mnd, så hadde vel vært greit å bli bedre kjent før du ble høygravid og skal få barn selv...? Men... Det er ikke min ting å si, det var bare min første tanke.

 

Synd at mor og far ikke snakker om grenser, de elsker henne ubetinget vettu, så de godtar det meste. Det er verre for en som kommer inn og ikke har et forhold til barnet.