Blir det meldt til barneværnet?

[Anonym bruker]

Hvis skolen får mistanke om overgrep, hvem varsler de da når saken går videre?

Det vil si når barnet blir undersøkt nedentil og evt psykolog time.

[Anonym bruker]

Hvorfor lurer du på det?

[Anonym bruker]

Hvis skolen har mistanke om overgrep skal de melde fra til barneværnet. De har opplysningsplikt! De skal ikke ta det opp med foreldrene. Vidre er det opp til barneværnet.

[Anonym bruker]

Jeg er anonym 21:49, glemte å skrive at de må være ganske sikre i sin sak før de melder i fra til barneværnet. Hvis de får mistanke så må de observere rundt dette. Og det må ofte flere tilfeller til for at de melder fra til barnevernet.

 

Om barnet sier f.eks noe som kan mistenke om seksuellt overgrep, så skal det mer til enn bare et engangstilfellet.

[Anonym bruker]

Huff ja, hvorfor lurer jeg på dette. Skal vi se...

 

Jeg ble som barn (over lengre tid) misbrukt av min egen bestefar, ingen som viste dette før i går (av familie) samboer og noen nære venner vet.

 

Og min mor har sagt tidligere at jeg har blitt undersøkt nedentil og hatt konusltasjon til psykolog i en alder av 7-8 år, og derfor lurer jeg på hvor jeg kan innhente denne informasjonen.

Skal anmelde bestefaren min. Og vil gjerne ha all mulig bevis mot denne mannen.

Så derfor lurte jeg på om dette blir meldt til barnevernet eller evt andre instanser.

 

 

[!!!!]

Jeg ønsker deg all mulig lykke til. Journalene skal oppbevares i 10 år, men mange psykologer oppbevarer de lengere en dette. Håper du finner beviser i massevis. Hadde en klient som var misbrukt av sin far, hennes datter ble misbrukt av samme mannen så pass for gudsskyld på barna dine. Husk at du oppi allt dette ikke bare søker rettferdighet for deg selv, det er kjempefint at du orker å ta opp kampen for alle de andre som kanskje slipper å bli offer for samme overgriper. Tvi, tvi

[Anonym bruker]

Skolen varsler barnevernet, som tar kontakt med politiet. Eller skolen kan varsle politiet som tar kontakt med barnevernet. Begge instanser SKAL kobles inn.

 

Barn blir ikke lenger lagt på benken og "åpnet", de har visst mer humane metoder nå. En gynekologisk undersøkelse avslører heller ikke alle slags overgrep.

[Anonym bruker]

til anonym 21:49. man trenger IKKE være sikker i sin sak for å melde en sak til barnevernet! det er faktisk motsatt. har man den minste mistanke SKAL det meldes ifra til barnevernet. jeg jobber i barnehage, og vi har jevnlig møter med barnevernet hvor vi får refs for at vi melder ifra altfor sjelden om saker! dette sier de ikke for at de har for lite å gjøre, men i de siste årene har de sett en økning av saker ,når de barna som sklir gjennom fingrene på oss i barnehagen, kommer lengre opp i trinnene. spsielt ungdomsskolen. vi er altfor redd for å melde inn saker til barnevernet! noe vi ikke burde være, for de er der for å hjelpe oss:)

[Dunder]

Man trenger IKKE være sikker for å melde mistanke om overgrep til barnevernet. Faktisk er det motsatt: Man har PLIKT til å melde mistanke, og kan miste jobben hvis man ikke gjør det.

 

Det sier seg selv at ikke en skole skale tterforske overgrep før de melder det videre. Skolen er en utdanningsinstitusjon, ikke et politi.

[Anonym bruker]

Slik jeg forstår deg, er det du som ble misbrukt som barn, og ønsker nå å anmelde overgriper.

 

Om det er slik at du skal gjøre dette kun for din del, og ikke har mistanke, eller det er grunn til mistanke om at dine egne barn er utsatt, er dette problematikk som dekkes av taushetsplikten.

Barnevernet blir mao ikke koblet inn dersom du som voksenperson skal anmelde din tidligere overgriper.

 

Det du imidlertid bør være forberedt på, er at dette kan åpne sår, og sette igang prosesser som kan gjøre livet vanskelig en periode. Dette kan igjen påvirke dine egne barn. Det er alltid vanskelig i slike prosesser å vite hva en skal gjøre. Du må vurdere om kostnaden for å gjøre dette veier opp imot kostnaden ved å ikke gjøre noe. Mange blir skuffet og opplever at man ikke får støtte eller forståelse fra familie, mange opplever at familie snur en ryggen, mens andre igjen opplever full støtte.Dette vet du ikke før du står oppe i det.

 

Lykke til med valget ditt, du er modig og sterk som makter å gjøre noe med situasjonen!

Hilsen hu som lurte på hvorfor

[Anonym bruker]

du får ha lykke til

 

Har en mor som ble misbrukt av sin morfar. MIN oldefar. Da hun fortalte det til meg, så ble jeg helt kvalm innvendig.

 

Hun sa at hun trudde kanskje legen hennes hadde en mistanke om at hun har blitt misbrukt som lita, for han så arr i kjeden hennes under en GU som voksen.

 

Hun fortalte det ikke til noen før hun fikk min bror. Da åpnet hun seg for pappa. Sikkert fordi han var en gutt, at hun kanskje føkte det litt rart ..aner ikke spurte ikke. For hun fikk jenter før hun fikk gutten.

 

Samme da min søster fikk sin sønn da fortalte hun det til min søster.

 

Jeg fikk bare tilfeldig vite det for jeg drev å pratet om de som banker opp damene sine har som oftes blitt vokst opp med en voldelig far. Vi hadde en nabo som eks der da..

Og da kom jeg inn på insest da..da fortalte hun det..

 

Jeg greier knapt å tenke på det..hun ble nok misbrukt fra hun var ganske så liten..hun har ortrengt veldig mye og husker ikke så mye av det..

 

Så jeg ønsker deg lykke til, og håper du får dømt den jævla bestefaren din..Sånne skulle fått penisen kuttet av!!

[Anonym bruker]

Ja, vet jeg skal passe på barna mine! Har egentlig ikke noe forhold til de etter jeg ble voksen! Så han/de så kun dattra vår i navndagen.

 

For 5 år siden begynte jeg å slite veldig med alt som hadde skjedd og klarte ikke lengre å fortrenge det hele! Så nå har jeg tatt steget... (legen min, 2 venniner og min samboer har vist i flere år men ingen i min familie). Før på tordagen.

 

Jeg hadde skrevet et brev til min bestefar at jeg nå slet veldig og vurderte å anmelde. Plutselig sender min far meling om at han har det svært vondt og støtter meg i alt og at han er veldig gla i meg!

Da har tydligvis mine besteforeldre og søstra til pappa (har lite kontakt med alle 3, det er bare de 3 og pappa) fått pappa til å lese brevet og skulle få han på sin side.

Men han støttet meg og sa til meg at han hadde sagt hade til søstra og sine foreldre for siste gang.

Søstra til pappa sendte selvfølgelig meg en kvass meling om at hun skulle ikke være i slekt med meg og min datter om vi ikke kom på bedre tanker. Og spurte om jeg ikke var rett og hodet. Virket som hun prøvde å skremme meg til å ikke anmelde.

Må si jeg bryr meg ikke om hva hun sier, har ikke noe forhold til den familien, har egentlig aldri hatt. Så lenge jeg har pappa og samboer og vennene mine så har jeg det bra!

 

Setter utrolig stor pris på støtten av dere her inne!!

 

Ang det med journalene, så er det vel nesten 20 år siden men hva med helsejournaler, tror jeg var på sykehuset på gu.

 

Det er det jeg er redd for, at han gjort dette mot andre barn i området, håper da i tilfelle han er anmeldt tidligere, For da står min sak sterkere.

Tror også han datter har opplevd dette, men er helt hjernevasket....

 

Jeg har en flott advokat på min side.

 

Tusen takk for støtte!!

 

[Anonym bruker]

Det er nettopp derfor gynokologen ikke fant noe på meg. Han penetrerte aldri meg. Men gjorde alt annet desverre....

[Anonym bruker]

Ja, det er jeg som skal anmelde for overgrep jeg har vært utsatt for.

Dette er ikke noe jeg bestemte meg for på en dag... har grublet over dette i over 5 år nå, så det er en veloverveid avgjørelse. Og det vil bli tungt og vanskelig men i det lange løp vil jeg ha det mye bedre, for nå sliter jeg med depresjon o.l så begynner behandling til psykolog og skal anmelde.

 

Jeg tror min familie har mange uløste spm ang meg i barndommen og nå som nå går opp.

Så har min bestefar prøvd seg på min lillesøster som sa i fra til tante så de hadde vel anelse..... Så de stoler på meg og støtter meg fult ut!!

 

Det er mulig barnevernet ble innblandet da jeg var lita siden skolen hadde mistanke men fant ingen fysiske bevis og til psykologen nektet jeg alt for desverre.

 

Nå står jeg opp i det med begge føttene... så det blir spennende fremover.

 

Tusen takk for all støtte! Setter pris på det!!

 

 

[Anonym bruker]

Er veldig enig med deg i den siste setningen. Han er en syk syk man og tipper til det psykotiske for han eier ingen empati følelse.

 

Det har tatt meg 10 år å få sagt det.

 

 

Tusen takk for all støtte!!

[Anonym bruker]

Jeg kan fortelle grovt hvordan det har seg... (godt å få skrevet ned).

 

Det begynte tidlig. 5 års alderen. Han har gjort alt utenom å penetrere meg. Det var han som la meg ned til å sove de gangene jeg lå over der.

(så jeg tror min betsemor vet om alt). Han satt og befølte meg, spyttet på fingrene ... og befølte, GRØSS!!!!

 

Og alle de gangene jeg var med å hente min far på flyplassen (far jobbet offshore) så måtte jeg posere og kle av meg nedentil og beføle han. Og når vi kom fram til flyplassen (45min kjøring) så fikk jeg kjøpe meg det jeg ville om jeg ikke sa nå. Jeg ble rett og slett kjøpt. Får så vondt av det i dag... men har blitt fortrolig med at jeg var barn og viste ikke hva som var riktig og galt. Huff!

 

Alt dette holdte på til jeg var 11 år, han kunne fortsatt si slibrige ting, se slibrig på meg, prøve seg med å beføle og ta hånden min for å beføle han. Men jeg trakk meg unna. Dro aldri dit noe mer. Utenom når vi måtte.

Sendte han et brev når jeg var 11 år om han ikke skulle røre min søster som da ble født. Om han gjorde det ville jeg anmelde, så han har fått en advarsel.

 

Nå viser det seg at han har prøvd å beføle min lillesøster, har prøvd å vise fram underlivet sitt og har gjort jokkebevegelser til henne. Hun fortalte det til min tante som igjen har fortalt det til min mor, så søstra mi har ikke vært nedi der siden. Men det er fult mulig hun har opplevd mere og verre ting. For hun har mange av de samme symptomene som jeg hadde på at noe er galt!!

 

Har vært deprimert en stund nå (har det veldig fint mesteparten av tiden men isolerer meg, har det tungt osv innimellom) og for 2 år siden fortalte jeg dette til min lege via et brav (vanskelig å snakke om).

Skal nå begynne behandling hos psykolog og er allerede i kontakt med advokat og vi har fått time til å anmelde.

 

Har holdt dette inne i mange mange år, og trodde at jeg kunne fortrenge det hele og aldri behøve å si noe til min familie. Men har desverre begynt å slite mer og mer og minnene har blitt for sterke.

 

Sendte derfor et brev til min bestefar der jeg fortalte hvor vondt jeg hadde det, og hvor mye dette har tæret på meg osv. Og at jeg vurderet nå å anmlde...

Dette brevet har han da vist til bestemor, og deres datter (min tante)... så han har fått de på sin side, "tante" sendte meg en kvass meling der hun fortalte meg at om jeg ikke kom på bedre tanke var vi ikke i slekt lengre og hun ville ikke ta del i livet til mine barn og hun spurte om jeg ikke var riktig rett i hodet som kunne beskylde fattern som hun skrev for ting han overhode ikke hadde gjort.

Svarte ikke på meldingen. Og har ikke noe forhold til "tante" fra før av. Sees en gang i året hos mine besteforeldre på julelunsj. Ellers ingenting.

Men det viser seg også at de fikk min far til å lese brevet i håp om å få han på sin side, men det gjorde de ikke. Og pappa har sagt hade for siste gang til de. Han støtter meg fult ut og har det veldig vondt nå.

 

Var jo ikke på denne måten jeg ville han skulle finne det ut, men hva de tenkte med vet jeg ikke.

Det har jo tidlig vart mistanke om incest forhold når det kommer til meg. Skole fatet mistanke og jeg ble innkalt til gu undersøkelse og psykolog konsultasjon i en alder av 8 år men jeg nektet for alt og de fant ingen fysiske bevis. Så det ble ikke "etterforsket" mere...

 

Eneste som gjenstår å få vite nå er min mor, som er på fere i skrivende stund. Endelig er denne tunge hemmligheten opp i lyset....

 

Huff, dette ble langt! Men det er greit å skrive ned.

 

Tusne takk for all støtte:)

 

 

[Anonym bruker]

Lykketil..

Håper du kommer deg videre etter dette. Og kan finne mye glede med ditt barn og din samboer =)

[Anonym bruker]

Tusen takk for det:) Ja, har det godt med mannen og min babyen min! Det er de som er livet!

[Gjest]

uff jeg får så utrolig vondt langt inni hjertet mitt med tanke på at barn faktisk opplever slike overgrep. Håper du knuser han i en rettsak og synes det er flott at pappan din støtter deg. Masse lykke til!!!!

 

Vil bare legge til en ting i forhold til spm ditt. Jeg er usikker på om skolen var pålagt samme opplysningsplikt for 20 år siden som i dag....

 

Stor klem til deg fra meg

[Anonym bruker]

Ja, det er forferdelig trist at slike overgrep skjer, men desverre så skjer det i mange hjem verden rundt....

 

Tusen takk for støtte og gode ord.

 

Nei, det er det jeg er redd for, men de aktuelle lærerne kan vel muligens vitne. Om det blir rettsak, blir ofte ord mot ord i slike saker når det blir vanskelig med bevis. Men håper å finne de journalene og div. Så kanksje han får sine siste år i fengsel.

 

 

Takk for støtte!!

[Anonym bruker]

Modig er du!

Skolen og barnevernet har oppbevaringsplikt ut over ti år. Journalene dine skal oppbevarer i ti år, etter dette vil journalene oppbevares i et sentralt register. Det betyr at det skal være mulig å hente ut informasjon om deg fra da du var barn. Dette er fordi at 10-års "foreldelse" er for lite når det kommer til barn. (dersom dette skulle gjennomføres, ville jo dine journaler om mistanke slettes til din 18-års dag, og det er jo først da du er voksen)

 

Vær oppmerksom på at de kan ha byttet oppbevaringssysgtem, samt datasystem flere ganger på denne tiden, og at det derfor kan ta noe tid å få ut journalene.

Som jeg leser av et svar har du en god advokat. Få denne til å sende brev til alle berørte instanser, da kan det gå raskere å få ut informasjon =)

Lykke til!