Om innlegget "Testet sambo som "steforelder".......

[Anonym bruker]

http://www.barnimagen.com/forum/thread/138541316

 

Kanskje flere som husker dette innlegget. Jeg syns i alle fall ikke det var noen dum idé, for heller ikke min mann skjønner hvor tøft og slitsomt det noen ganger kan være å være stemor.

 

Jeg har lenge tenkt at jeg kanskje skulle la han lese innlegget i håp om han kanskje skulle få litt mer innsikt og forståelse for mine tanker og følelser. Jeg har nemlig store problemer med å forklare han hvorfor det er slitsomt til tider. Han skjønner det ikke. Gutten hans er jo en liten engel egentlig. Men det har jo noe med at gutten ikke er MIN. Jeg er ikke mamman hans, og jeg klarer ikke å "late" som jeg er det heller. Og dette klarer jeg ikke å forklare han, og han klarer ikke å forstå det.

 

Jeg har latt være å vise han innlegget - helt til i går. Da lot jeg han lese det - litt fordi jeg har en dårlig periode nå, og er fryktelig sliten, siden jeg tar veldig mye ansvar for sønnen hans. Men det var visst ikke så lurt å vise han dette. For hva skjer? Jo, nå tror han at jeg hater sønnen hans og vil ha han ut av huset. Herregud! Er det mulig! Han lurte på hvordan han skulle tolke det at jeg ville han skulle lese det. Han skjønte ikke poenget med å teste noen som steforelder. Så nå har jeg visst vært dum. Det hjalp ikke i det hele tatt å få han til å lese det. Han har bare null forståelse for meg og mine følelser.

 

Saken er at mannen min skal jobbe langt borte hjemmefra de neste ukene, kun med helgene hjemme, og planen var at stesønnen min skulle være hos oss fra onsdag til onsdag, og hos moren den neste uka. På den måten slipper jeg å være alene med han 5 kvelder på rad i ukedagene. Når vi deler uka på onsdagene, så blir det 2-3 kvelder alene med han før han drar til moren sin. Dette syns jeg var en ok plan som jeg selv hadde vært med på å lage, selv om jeg egentlig har gruet meg litt. Er 5 mnd på vei, og veldig, veldig sliten om dagen. Men jeg har likevel vært innstilt på at det blir sånn fremover.

 

Men nå - etter at mannen min leste dette innlegge, så har han bare snudd tvert om, snakket med biomor og ordnet så gutten skal være hos henne HVER dag han selv er utenbys. Skikkelig demonstrativt har han bare endret på alt, og nå sitter jeg med verdens dårligste samvittighet, fordi han tror jeg ikke vil ha gutten hans hos oss/meg.

 

Men jeg gidder jo ikke å krangle med han, så jeg lar det gå for en periode. Når ting roer seg litt, så kommer det sikkert til å gå tilbake til opprinnelig plan.

 

Huff! Et lite tips til dere andre stemødre som evt. vurderer å vise mannen deres hva andre stemødre tenker og føler - IKKE gjør det! Han kommer garantert til å tro at du hater barna hans og helst vil ha dem til helvete ut av huset.

[Anonym bruker]

Altså.. Hvis du er denne "steam-dama lenger ned med meter-lange inlegg, så kan jeg ikke si annet enn at jeg skjønner samboer godt jeg.

 

Makan til styr det er på deg da! Du lager jo så mye greier ut av ingenting! Sånn! Vis denne til samboer også du! God helg!

[Anonym bruker]

HEHEHEHE!! jeg tenkte det samme! Fader, gnåler hu igjen liksom!!

[Nordhagenjentene :)]

Hjelpes... Om ikke dere orker å høre på det såkalte "gnålet" hennes, la nå være å lese innleggene da!

 

Dette er et forum hvor man kan få ut litt damp, noe jeg jgorde da vi hadde det tøft, og noe hun gjør fordi hun har det tøft nå.

 

Og for guds skyld; tør å være uanonym. Men det er kanskje ikke så moro å være frekke og stygge i kjeften da?

 

God helg!

[Nordhagenjentene :)]

*ler* Og ja, det er mannen din jeg ler av. ;P At det er mulig...

 

Men; det er IKKE moro å få kritikk av seg selv eller sine barn, så jeg kan forstå at han reagerer, men jeg synes han reagerte litt mye.

 

 

Her hadde vi en episode hvor jeg sa "ja, ha og ok" selv om jeg aller helst ville skrike NEI! Og etterpå forklarte jeg at dette var siste gang det ble slik, det er alltid jeg som må si nei, og da blir jeg sett på som bitchen, og som sitter igjen med dårlig samvittighet. Men jeg har sagt at jeg ikke orker å si ja hele tiden. Jeg kan ikke gjøre som alle andre vil, når jeg ikke vil, bare for å være snill...

[Anonym bruker]

Hei!

Det var jeg som hadde innlegget med det å teste sambo som steforelder. Nå har jeg ikke vist han mitt innlegg, men hver gang vi forsøkte å ta opp dette stebarnsproblematikken og det at å forholde seg til andres barn ikke er like lett, han blir helt stiv og kald i ansiktet og utelot meg for dager i strekk. Kom med helt irrasjonelle argumentasjoner tilbake. Da var jeg helt forferdelig som brakte noe slikt på banen. Rett og slett overfølsom.

 

Resultatet er at han kommer til å bli singel om kort tid, jeg har bestemt meg :-)

 

 

[Nordhagenjentene :)]

Jeg har vært heldig som har en mann som skjønte meg. Selv om han ikke likte det han hørte, forsto han meg. Og derfor ahr vi også fått det til å fungere. Hadde han ikke det, hadde han også blitt alene.

 

Lykke til videre!!!!

[Anonym bruker]

Jøss, jeg synes du er snill jeg,

Hjemme hos oss er det mor og far som avtaler samvær mht når de selv kan ha samvær. Selvfølgelig stiller jeg som steforeldre opp alene hvis mannen min ikke kan og biomor ikke ønsker/har mulighet for å bytte evt. forskyve. Men det skjer sjelden. De ordner opp dem i mellom eller sørger for at barna kommer foran jobben. Det er jo dem som er foreldre til barna og dem barna skal være sammen med? Jeg er selv nettopp blitt mamma og er sliten nok som det er. Det skjønner mannen min og hans foreldre stiller opp for sine barnebarn hvis de har anledning og min mann har behov for det. Men som sagt så prøver han å innrette både fritid og jobb etter når han/vi har barna.

Biomoren er helt grei å forholde seg til og barna er fine, snille barn men jeg har ingen behov for å ha regelmessig "enesamvær" med dem. Og skulle jeg selv vært "skilsmisse"barn så hadde jeg nok synes det var rart om min far overlot meg til stemor istedenfor å bare la meg være hjemme hos mor.Selvfølgelig en natt elle to hvis noe spesielt dukket opp, men at det blir planlagt regelmessig slik synes jeg er rart.

 

Det er en stund siden jeg var inne på disse sidene....men jeg synes å huske at det var en del stemødre som var veldig frustrert over at de rett og slett ble "brukt" av biofar som barnevakt i fars travle liv. Og det var systematisk bruk, ikke bare innmellom. .Da synes jeg at far burde revurdere sin samværsavtale med biomor.....og ikke bruke stemor.

Stebarn er en kjekk bonus som hører med mannen du har valgt, ikke at du skal sitte igjen med dem alene. Stemor har tross alt ett eget liv også.........

[Anonym bruker]

Helt enig :-)

[Anonym bruker]

Helt enig med deg over her!

Jeg har også lagt merke til at det er veldig mange her inne som har veldig mye ansvar og alenetid med stebarna sine.

Noe jeg ikke skjønner helt.

Er det ikke mor/far de skal besøke da?

Mener ikke at man som steforelder aldri skal stille opp og hjelpe til, men synes det er så langt fra riktig at samværet omtrent belagres på at stemor/far stiller opp !

Om det blir sånn her i huset at far ikke "takler" sitt samvær med ungen sin, pga. jobb, tid etc. Så får han vel for pokker finne en annen løsning med biomor !

 

[Anonym bruker]

Om en ikke skjønner at andre kan bli trøtt av ungene sine, så har en ikke særlig stor evne til empati. Selv kan jeg bli temmelig trøtt av mine egne unger, og jeg elsker dem høyere enn noe her på jord.

Men slitsomt det kan det være, ingen tvil om det.