Er jeg urimelig ?

[♡ Mors-lykke ♡]

Hei

 

Jeg er i en situasjon der jeg er usikker på om det er jeg som er urimelig, eller hvordan det er. Kan begynne med å si at jeg er i uke 17 (16 + 4), og er førstegangs.

 

Samboeren min har en sønn fra et tidligere forhold, som går på skole. Vi har sønnen en dag i uken og annenhver helg, Vi har fått beskjed fra skolen at det går meslinger på skolen der. Jeg konfererte med min lege, samt en barnepleier, hvordan jeg/vi bør forholde oss til dette. Begge svarte at gutten kan være smittebærer, uavhengig av om han selv blir syk, og at vi derfor ikke bør ha ham så lenge det er smittefare. Dette fordi meslinger jo er svært smittsomt, og hvis jeg får det vil jeg bli svært syk. Det er også stor fare for infeksjon hos fosteret, som i verste fall kan føre til at fosteret dør.

 

For oss var dette en "no-brainer" - vi bør ikke ha ham før smittefaren er over, fordi risikoen er for stor. Det hjelper heller ikke om jeg holder meg unna når han er her, for hvis samboeren min blir smittet, eller blir smittebærer, så er vi jo like langt... Vi forklarte derfor situasjonen for sønnens mor, og spurte om hun kunne hjelpe oss her.

 

Men, MOREN til denne gutten har satt seg totalt på bakbeina, og nekter å hjelpe oss. Hun har absolutt ingen forståelse for situasjonen, er totalt kompromissløs, og sier at dette er vårt problem; at vi bare må finne en løsning for samvær. Samboeren min har prøvd å forklare alvoret hvis vi blir smittet, men dette preller av henne som vannet på ei gås... Jeg blir skikkelig sinna og fortvila, og mener at hun burde være litt imøtekommende i denne situasjonen. Selvsagt er det en ugrei situasjon, men vi vil jo ikke risikere å miste barnet vårt !! Akkurat nå føler jeg en intens hatfølelse mot henne, og en enorm fortvilelse og frykt for å bli smittet... Hvis det verste skulle skje, hvis jeg skulle bli smittet, og fosteret bli infisert og dø, så vil jeg aldri noensinne kunne klare å tilgi henne. Og jeg vil få et særdeles dårlig forhold til henne. Jeg ser at det da vil komme en konfrontasjon som vil bli særdeles lite hyggelig og "pen", for å si det sånn...

 

Man skal selvsagt ikke tenke det verste, men meslinger ER særdeles smittsomt... Jeg forstår ikke hvordan vi skal klare å beskytte oss mot evt smitte når vi nå MÅ ha sønnen hans, selv om han kan være smittefarlig. Ja, vi kan gå til innkjøp av sånne masker (sånn som Michael Jackson pleide å gå med ute), og vi kan være ekstremt nøye på hans håndhygiene osv, holde hans tannbørste unna vår, vaske rundt omkring hele tiden mens han er her, holde ham på fysisk avstand fra oss - men det jeg tenker da, er: på hvilken måte er DET bedre for gutten, enn at han blir hjemme hos moren sin isteden ? Jeg tror jo det vil være verre for ham at vi må ta så mange slike forholdsregler, enn at han ikke kunne komme hit på en stund... Men, kanskje er det jeg som er urimelig ?

 

Det hører forøvrig til historien at moren ganske nylig har fått seg kjæreste, og at hun tydeligvis har et sterkt ønske om selv å bli gravid. Det er kanskje stygt av meg, men jeg må innrømme at jeg har en følelse av at det er sin egen alenetid med sin nye kjæreste hun er redd for, og ikke det at sønnen ikke får se faren på en liten stund. Det kan jo også være en faktor av sjalusi her, over at vi skal ha barn, mens hun inderlig ønsker det samme... Igjen: kanskje er jeg urimelig, men det er veldig vanskelig å være objektiv her...

 

Hva syns dere ?

[Hormonelle Frikadelle]

Jeg synes overhode IKKE du er urimelig. Synes du har helt rett jeg. Hun andre høres jo direkte umoden ut. Greit nok at man kan være sjalu, men ditt barns helse bør være viktigere for henne enn hennes sjalusi. Så stå på du =)

[Phu]

forstår din fortvilelse her ja.

Jeg synest ikke du er urimelig jeg hadde ALDRI tilgitt henner eller meg selv og jeg hadde mistet eller fått et sykt barn etter en slik episode.

Forstår veldig gått din frustrasjon her.

 

men du har ikke mulihet for å reise bort en stund da for din egendel slik at du har mindre mulighet for å bli smittet iallefall

 

Lykke til håper at alt ordner seg til slutt og at ingen blir syke....

[Anonym bruker]

hva skulle du gjort hvis det var deres felles barn, hvis han var din sønn og ? Fått andre til å passe han? I så fall må jo den muligheten finnes nå også. Skjønner at du er redd for smitte for det ønsker jo ingen, men det virker jo ikke som moren vil samarbide her.... vanskelig situasjon det der.

Håper det ordner seg for alle parter

[♡ Mors-lykke ♡]

Tusen takk ! Man blir jo litt i tvil, når hun så utrolig kompromissløst står på sitt...

 

Jeg synes jo også at dette er umodent av henne, og ganske uforsvarlig. Har mest lyst til å spørre henne om hun ønsker å leve med det ansvaret resten av livet, hvis dette går galt...

 

Men, vi får se. Kanskje hun tar til vett når hun får tenkt litt på det. Det jeg håper på, er at hun tar det opp med flere andre, og at de forteller henne at det er hun som er urimelig. Men jeg tror ikke hun er typen til å høre på andre i det hele tatt.

 

Takk iallfall, for at du forstår meg ! :-)

 

 

[♡ Mors-lykke ♡]

tusen takk... !

 

jeg har dessverre ikke mulighet til å reise bort - all min familie (og hans, for den saks skyld) bor ganske langt unna, og jeg må jo på jobb hver dag. Og hvis jeg skal være borte til skolen er smittefri, så snakker vi en måned til halvannen. Jeg kunne jo reist bort for en helg eller noe, men ikke så lenge.

 

Dessuten hjelper det jo lite at jeg reiser bort, hvis samboeren min blir smittet. Da kan jo han føre smitten videre til meg også...

 

Nei, jeg vet ikke jeg... Syns dette er fryktelig vanskelig.

 

Ja, jeg håper selvsagt også det beste :-)

Takk igjen, for svar , forståelse og råd !

[♡ Mors-lykke ♡]

Hva jeg skulle gjort hvis det var vårt felles barn, vet jeg ikke... Jeg har jo tenkt den tanken jeg også, men situasjonen nå er at han ikke bor fast hos oss, og det er den situasjonen vi må forholde oss til. Ingen av oss har familie så nært at vi enkelt kan få andre til å ha ham når vi egentlig skal ha ham. Nærmeste familie han kan være hos en helg f.eks bor 4 timer unna. Og ukedagen vi skal ha ham, har vi ikke noe alternativ... Det eneste alternativet, er egentlig moren.

 

Nei, moren er helt klart ikke interessert i å sambarbeide, det har hun gjort så klart som det overhodet er mulig å gjøre det. Jeg har dessverre vanskelig for å forstå det. Hadde situasjonen vært omvendt, ville vi ikke nølt med å stille opp for henne... Ikke når man vet hva "worse case scenario" innebærer. Men, man er forskjellige...

 

Takk for svar ! Jeg håper selvsagt også at det ordner seg, for alle parter.

[mini nr to på vei]

Hei!

Syns ikke du er urimelig i det hele tatt.. men moren til gutten derimot... Jeg hadde prøvd å få barnevakt til gutten de dagene dere skal ha han. Veldig dumt å måtte balnde inn andre...men så får kanskje moren til gutten øynene opp og ser at uansett hvor mye hun prøver å være vanskelig, så får hun ikke gleden av å ødelege for dere! Ville ikke brukt mer energi på å prøve å få henne til å forstå!

[♡ Mors-lykke ♡]

Eh - dette var svar til Famy, ikke til Anonym...

[♡ Mors-lykke ♡]

Hei, og tusen takk ! :-)

 

Dessverre er det å få barnevakt til ham når vi skal ha ham ikke så enkelt. Begge har familie langt unna, og de vennene vi har, har selv barn. Kan ikke utsette de for smittefare heller... Det eneste reelle alternativet vi har i hverdagen er moren. Og hun har jo gjort det klinkende klart at det er helt uaktuelt at hun har ham...

 

Neida, jeg har ikke tenkt å bruke mer energi på henne, det er hun ikke verdt. Er bare litt godt å få luftet tankene, og få litt tilbakemeldinger fra andre. Man lurer jo litt, ikke sant, på om man selv er urimelig... :-)

 

Sånn det står nå, må vi prøve å gjøre flest mulig tiltak for å beskytte oss mot smitte når han er her, for det er det eneste alternativet vi har akkurat nå.

 

Takk igjen for svar ! :-)

[Mon69]

Hei

 

Det ser ut til at du har bestemt deg for å ikke urolige deg, og det er vel det beste. Tenkte jeg kunne berolige deg ytterligere. De fleste barn og yngre voksne er i dag vaksinert mot meslinger, og da skal det vel godt gjøres at man er smittebærer. Ta kontakt med Folkehelsa dersom du ønsker mer informasjon. Så får dere følge vanlige hygieneregler mens han er hos dere.

Lykke til, jeg ønsker deg et flott svangerskap

 

Aprilmamma

[Endeligtobarnsmamma]

Bare et spørsmål, er sykdommer som meslinger farlige å bli smittet av da? Er man ikke vaksinert mot dette og forsteret har de samme antistoffene som mor så lenge det er i magen?? Har i alle fall fåt beskjed om at alle sydommer jeg enten har hatt (vannkopper feks) eller er vaksinert mot ikke er farlig å komme i nærheten av.

[Mia29]

Hei!

 

Jeg trodde også MMR vaksinen de fleste av oss har fått på skolen (kusma, meslinger og røde hunder) skulle holde når det gikk meslinger. Kanskje den ikke beskytter barnet i magen?

 

Ellers må jeg si jeg skjønner deg veldig godt. Jeg har droppet opptil flere familiebesøk for å unngå vannkoppsmitte da jeg aldri har hatt dette og ikke vil utsette meg eller barnet i magen for det.

 

Så jeg skjønner eg veldig godt. Men kan jo være greit å høre med helsestasjonen hva de anbefaler familier som har barn fra før av som får kusma mens mor er gravid...

 

Når det er sagt ville jeg ikke kastet bort mye energi på å være sint på ex.en til samboeren din. Hun har sikkert bare masse leie følelser fordi ha skal få barn med en annen. Slik er alltid kjipt selv om bruddet har vært aldri så greit.

 

Men lykke til. Håper dere finner en god løsning!

[Stine:-)]

Hei på deg.

 

Dette høres ikke greit ut, men det kan løses ganske hurtigt

 

Jeg hadde tantebarn som kom hjem fra ferie med smitte i sommer. Hun var ikke vaksinert, da hun er født i utlandet.

 

Jeg var ikke sikker på om jeg var vaksinert, eller om jeg hadde antistoff i kroppen. Har man det, er man beskyttet, og det er og barnet i magen. Generellt sett, er du født etter 1970, er du vaksinert.

 

Ett lite stikk på legekontoret, kunne fortelle meg at jeg hadde antistoff i blodet, og jeg kunne derfor fortsette å kose meg med tantebarna mine.

 

Det er trist når skal bli så vonde følelser, og konflikter rundt omsorgen av ett barn, og denne gutten har jo like sterke følelser og bindinger til sine foreldre, som du har til barnet i magen.

 

Håper det ordner seg for dere, for er der først smitte i omløp, og du ikke finner ut om du har antistoff, kan du komme til å være engstelig veldig lenge.

 

Håper det ordner seg for dere

 

 

[♥Kristoffer&Harald♥]

Hei....

Vil sikkert få høre dette men jeg mener at hvis far ikke kan ha samvær så er det fars ansvar å finne noen han kan være hos.

Tenker da på ved sykdom, jobb ect.

Men igjen så spør dere jo mor og det å kunne være fleksibel er jo en del av det å ha barn med noen! Nå vet jo ikke jeg noe om deres samværs historie, om den har vært bra og problemfri eller turbulent og mye diskusjon/krangling.

Dere spør jo om dere kan la være pga fare for et ufødt barn og det er noe en hver (vil si normal) mor vil ha forståelse for og som du sier at hun har fått seg kjæreste og ønsker barn selv kan nok ha noe å si for denne personen.

 

Hvis det hadde vært meg, og min bf som hadde sagt noe som det så hadde jeg nok sakt: jeg skal tenke på det og gi deg svar kjapt. Men det av den grunn til at min bf har vært vanskelig fra dag 1 og aldri forstått begrepet "gi og ta" men til slutt så hadde jeg sagt ja den er grei.

 

Men jeg vil si at jeg synes ikke du er urimelig som spør. Det er alltid lov til å spørre.

Men jeg trodde at meslinger ikke var så vanlig lengre. Man er jo smittet mot det. Og jeg fant dette: Tiden fra smitte til sykdommen bryter ut (inkubasjonstiden) er vanligvis mellom 7 og 18 døgn. Sykdommen er smittsom fra femte inkubasjonsdag til omtrent fire dager etter at utslettet kommer til syne.

 

Sykdommen begynner med rennende nese og øyne, hoste, feber (opp mot 40º C) og kraftig sykdomsfølelse. Inne i munnen, på innsiden av kinnet, kommer det fram små, hvite flekker (koplikske flekker). Flekkene forsvinner når hudutslettet kommer til syne.

 

Tre til fem dager etter at sykdommen begynte, stiger feberen på nytt, og meslingutslettet blir synlig. Prikkene er intenst røde, og flyter etter hvert sammen. De starter ved hårgrensen og brer seg gradvis nedover ansiktet, halsen, brystkassen og ut på armene og beina. Prikkene blir bleke hvis du trykker på dem med et glass. Sykdommen går som regel over fire-fem dager etter at utslettet begynte.

 

Meslinger kan oppstå hvis et uvaksinert barn har vært sammen med andre uvaksinerte barn som senere har blitt syke (gjerne barn fra andre land). Diagnosen stilles med prøver fra spytt, hals- og neseprøve og blodprøve. Dersom noen får meslinger i Norge varsles helsemyndighetene samme dag for å iverksette smitteverntiltak - dette for å hindre at sykdommen sprer seg.

 

 

Så uansett lykke til

[♡ Mors-lykke ♡]

Hei, takk for svar :-)

 

Ja, det er riktig at de fleste er vaksinert, men det gjelder dessverre ikke dette barnet, og mange andre på skolen han går... Grunnen til at vi tok dette opp med moren var jo fordi jeg hadde vært i kontakt både med min lege, og en barnepleier, og fått råd. Begge to var veldig klare: dere bør unngå kontakt med dette barnet inntil smittefaren er over. Det var derfor vi kontaktet moren, og forklarte situasjonen.

 

Til å begynne med var hun som sagt totalt kompromissløs, men det kan virke til at hun har snakket med noen (muligens helsepersonell), og fått input fra andre. Hun snudde iallfall HELT, og har nå sagt at hun vil ha ham helt frem til smittefaren er over. Jeg må innrømme at jeg ble veldig lettet over det...

 

Takk igjen for svar, og beroligende råd :-)

 

Jeg ønsker deg også et flott svangerskap !

[♡ Mors-lykke ♡]

Hei

 

Ifølge min fastlege, og en barnepleier, er meslinger alvorlig å bli smittet av. Hvis jeg blir smittet blir jeg veldig syk, og dette vil uansett påvirke fosteret negativt. Fosteret kan også få infeksjon, og i verste fall dø. Det er selvfølgelig "worse case scenario", men hvem er villig til å ta den risikoen ?

 

Dessverre er det også mange foreldre som ikke vaksinerer barna sine mot meslinger, da det har blitt hevdet at det kan være sammenheng mellom vaksinen og utvikling av autisme blant annet. Moren til denne gutten er ganske "alternativ", og har ikke vaksinert ham. På skolen han går er det også mange andre elever som ikke er vaksinert, og spredningsfaren er sånn sett stor.

 

Jeg vet bare det jeg fikk beskjed om av legen og barnepleieren, og begge var klare: de sa at vi bør unngå kontakt med gutten inntil smittefaren er over...

 

(Moren har nå forøvrig snudd helt, trolig etter samtale med helsepersonell el.l og gjort en avtale med oss om at vi ikke skal ha sønnen før smittefaren er over)

[♡ Mors-lykke ♡]

Hei !

 

Ang vaksine, se tidligere svar :-)

 

Jeg har snakket med både min lege og barnepleier som begge var klare i sin dom: vi bør unngå kontakt med gutten til smittefaren er over. Så det er ikke bare rent "hysteri" fra min side, jeg har sjekket opp litt først, hehe :-)

 

Neida, jeg er ikke sint på henne lenger - jeg sluttet å være sint på henne etter en liten stund, var mest fortvilet egentlig. Ang følelser fordi han skal få barn med en annen, så tror jeg ikke det er så relevant. De har aldri vært sammen etter at sønnen deres ble født - hun ville ikke ha mer med ham å gjøre da hun ble gravid, og nektet ham opprinnelig å få se sønnen sin i det hele tatt. Han måtte kjempe for å få samvær faktisk. Så jeg tror vel heller det er det at hun også ønsker å bli gravid, men er i et veldig nytt forhold der baby kanskje ikke er det første hennes utkårede tenker på :-)

 

Til info så har hun forøvrig snudd helt. Det kunne høres ut som at hun selv har kontaktet helsepersonell og fått samme info som meg, og sier nå at sønnen er hos henne inntil smittefaren er over. Så det har heldigvis løst seg !

[♡ Mors-lykke ♡]

Hei Stine !

 

Takk for svar. Jeg må si jeg er overrasket over at legen min ikke nevnte det du forteller her, da jeg snakket med ham. Barnepleierne jeg snakket med sa heller ikke noe om den testen - de sa bare begge to klart fra at vi burde unngå kontakt med gutten inntil smittefaren er over... Ikke greit...

 

Ja, det er trist at det blir slike konflikter. Du har helt rett, samboerens sønn er selvfølgelig knyttet til begge sine foreldre. Men jeg tok ikke avgjørelsen på egen hånd - samboeren min var helt enig. Når vi får beskjed om at risikoen er så stor ved evt smitte, at vi i verste fall kan miste det ufødte barnet, så syns også samboeren min at det var et enkelt "valg". Denne gutten er en ganske stor gutt, snart tenåring, som man kan forklare ting for, og som kan forstå. Han gleder seg veldig til å bli storebror, og ville nok synes det var verre å være her i akkurat denne situasjonen. Dessuten blir det jo omtrent som i sommerferien, når han ikke ser faren sin på godt over en måned, så vi er trygge på at dette ikke vil være noe traumatisk for ham. Det ville være verre for ham om noe gikk galt og vi mistet barnet, for å si det sånn... (Worse case)

 

Heldigvis har det ordnet seg for oss, for moren har snudd helt. Det kan virke som hun har snakket med helsepersonell som har bekreftet det vi sa til henne, slik at hun snudde helt og sa at selvsagt skal ikke han til oss så lenge det er smittefare... Snakk om helomvending :-) Men vi er bare lettet og glad over det, så vi slipper å bekymre oss.

 

 

[♡ Mors-lykke ♡]

Hei, og takk for svar !

 

Jeg begynner å få dårlig tid, så må prøve å svare kjapt. I utgangspunktet er jeg enig med deg i at far må finne alternativer hvis han ikke kan ha samvær - hvis det er fordi HAN er syk el.l. Men når det er BARNET som er sykt, og sykdommen barnet har er svært smittsom, så mener jeg saken stiller seg annerledes. Spesielt når det i verste fall kan medføre at et ufødt barn dør...

 

Ang smitte etc, så har jeg jo vært i kontakt med både legen min og barnepleier som begge var klare på at vi ikke bør ha kontakt med barnet inntil smittefaren er over. Jeg går utfra at jeg kan stole på det de sier ;-)

 

Når det er sagt, har moren nå gjort helomvending. Mye tyder på at hun har snakket med helsepersonell som har bekreftet det vi sa, og hun har nå sagt at vi selvsagt ikke skal ha gutten før all smittefare er over. Så da har det ordnet seg, heldigvis.

 

Takk for svar, og for at du lette frem info på nettet :-)

God helg !

[Anonym bruker]

Jeg synes du er urimelig faktisk. Og heller kunne reist bort el noe så lenge.flyttet hjem til foreldrene dine hvis de bor i nærheten. Enn å nekte sønnen å komme til faren. Det kan jo gå kjempelang tid før han blir smittefri..

Hva med andre sykdommer da som han kan dra med seg når barnet kommer, som omgangssyke osv, skal du nekte gutten å komme da og?

[corleone]

Ja, er jo noe som du selv kan gjøre for å vite mer om det kan være fare for deg å bli "alvorlig syk". Er du selv vaksinert i barndommen og fått påfyll ved 13-årsalder, er sjansene store for at du er immun mot meslinger livet ut. Det beskytter også fosteret. Det er noe som du sikkert kan finne ut av på legekontoret, hvis viljen er der, selvsagt... Samme gjelder din mann. Han blir jo ikke smittebærer om han har immunitet mot dette.

[♡ Mors-lykke ♡]

Hei

 

Det er helt ok, at noen syns jeg er urimelig. Ja, jeg kunne kanskje flyttet ut i et par måneder, hvis jeg hadde noe sted å flytte til i en så lang periode. I mitt tilfelle har jeg dessverre ikke foreldre å flytte til, og ingen andre jeg kan "trenge meg på" over så lang periode. Jeg skal jo også på jobb hver dag, og kan ikke bo timesvis unna liksom (som ville vært det eneste alternativet)... Det ville jo også være sånn at samboer og jeg da ikke kan se hverandre før smittefaren er over (for han kan også bli smittebærer ifølge helsepersonell jeg har snakket med), og det er ikke vanskelig bare for meg, men også for ham. Da moren til sønnen hans ble gravid, fikk han ikke lov til å være delaktig, da hun gjorde det slutt med én gang hun fikk vite at hun var gravid... Så han fikk ikke følge sitt første barns svangerskap. Derfor er det ekstra viktig for ham å følge dette svangerskapet.

 

Jeg tror også du har misforstått meg - jeg har ikke NEKTET sønnen hans å komme på besøk, eller samboeren min å ha samvær med sønnen sin. Det ville jeg aldri gjort, verken mot sønnen eller mot samboeren min !!! Samboeren min og jeg diskuterte dette nøye, og i samråd med helsepersonell spurte vi moren om muligheter for en løsning på dette.

 

Når du videre spør om vi ikke vil la ham komme når han har omgangssyke osv, så vil jeg si du overdriver litt ;-) Omgangssyke er (normalt sett) ikke dødelig, mens meslingsmitte kan føre til at fosteret i verste fall dør, kan bli født med skader etc... Dette ifølge lege og barnepleier, som vel bør vite hva de snakker om... Jeg vil si det er LITT forskjell på det og en omgangssyke... Eller ?

 

Igjen, jeg har aldri NEKTET sønnen å komme. Vi forsøkte å finne en løsning med moren, som først var totalt kompromissløs. Jeg ble da veldig fortvilet, nettopp fordi helsepersonell så sterkt rådet oss til å unngå kontakt i den grad det er mulig. Når hun til å begynne med var totalt kompromissløs, begynte jeg umiddelbart (etter å ha grått fra meg) å forsøke å finne løsninger på det hele. Igjen, i samråd med helsepersonell fikk vi da en lang liste over ting vi måtte gjøre for å forsøke å unngå smitte. De tingene vi da måtte gjøre, ville neppe være lettere for gutten å takle. Blant annet måtte vi holde god fysisk avstand til ham - noe som også moren var enig i at ville være mye mer sårende.

 

Uansett, moren endret standpunkt etter å ha snakket med andre, vil hjelpe oss, og har full forståelse for at vi vil ta våre forbehold for å beskytte det ufødte barnet.

 

Du skal få lov til å mene at jeg er urimelig :-) Men jeg vil ikke ha på meg at jeg har nektet sønnen til samboeren min å komme til oss, for det har jeg ikke :-)

[♡ Mors-lykke ♡]

Som sagt mange ganger tidligere i denne tråden, så er det nettopp helsepersonell som har gått sterkt ut med råd om at vi forsøker å unngå kontakt med evt smittebærer (som i dette tilfellet dessverre er hans sønn) inntil smittefaren er over. Jeg kan ikke annet enn å stole på at de, som tross alt har både utdannelse og lang erfaring på feltet, vet hva de snakker om... og derav følge deres råd :-)

 

Dette har uansett funnet sin løsning, i det moren etter å ha rådført seg med andre, har snudd helt om og hjelper oss. Noe vi setter enormt stor pris på. :-)