Min historie

[*Hønemor81*]

Hei jenter,

 

Vi er alle i dette forumet i samme situasjon: Vi ønsker oss et lite barn. Og det som skal være den mest naturlige ting i hele verden å få til, viser seg å være en mye større utfordring enn hva vi hadde forestilt oss på forhånd.

Mannen min og jeg begynte å prøve i januar, og jeg forventet jo selvfølgelig at dette skulle gå ganske så kjapt. Allerede første måneden ble jeg skuffet da mensen kom, og de påfølgende månedene var preget av masse humørsvingninger. Da jeg endelig ble gravid i juli, var jeg derfor overlykkelig, og svevde på en rosa sky i 6 uker, da jeg plutselig spontaborterte. På noen timer gikk jeg fra himmelen og tilbake til prøvehelvetet..

 

Man hører jo at folk ofte blir gravide rett etter en spontanabort, så vi tørket tårer og satt igang igjen ganske raskt. Men nå syklusen plutselig hopper til nærmere 40 dager og du ikke aner når EL kommer, blir ting ekstra komplisert. Min stakkars mann ble beordret til sengs annen hver dag i fire uker (slik at det skulle klaffe), noe som ikke akkurat gjør underverker for verken forhold eller sexliv. Nå har jeg hatt to lange prøveperioder igjen uten treff og med masse tårer, og brukt økonomiske midler tilsvarende bruttonasjonalproduktet til Uganda på ulike tester.

 

Og idag sa det stopp. Sykemeldt ut neste uke med diagnose psykisk ubalanse/stressreaksjon og beskjed om å kaste alle EL-tester og diverse prøvekitt i dass, og helst ikke ta det frem igjen før over nyttår. .

Nå skal det legges til at jeg har en bror som nettopp har blitt alvorlig kreftsyk, og at det har vært en viktig faktor oppi det hele. Men, min besettelse av å bli gravid har altså også bidratt til å gjøre meg syk. Og jeg som alltid har fått til ting og vært så ressurssterk; fullførte mastergrad, fikk meg god og godt betalt jobb, giftet meg meg mannen i mitt liv og har en fantastisk familie og vennegjeng. Tenk at jeg ikke får til det som alle snakker om det mest naturlige i hele verden!

 

Den neste uka skal tilbringes i sofaen med en god bok eller på tur i Marka. Jeg fikk beskjed om å holde meg langt unna kafeene på Grûnerløkka som er proppa med barnevogner inntil videre, ihvertfall på dagtid.

 

Grunnen til at jeg valgte å dele min historie med dere er at jeg vet at det er mange her inne som er i samme situasjon som meg, og som synes dette er utrolig vanskelig. Prøv å ikke gå i samme fellen som meg; gi det tid, ikke vær så opptatt av tester, slapp av og kos dere. Jeg vet at det er utrolig vanskelig, men stress gjør dessverre bare vondt verre.

 

Det blir vår tur en gang!

 

Stor klem fra meg

[min tur snart?]

Takk for at du delte tankene din her med"oss".Ønsker meg selv veldig nr.2,har en datter på 6 år nå,og begynner å bli desperat for at ho skal få en søster eller bror,tenker at det snart er forseint,men jeg vet jeg ikke må tenke sånn,men det er utrolig mange tanker som går gjennom et hode i vår situasjon,føler liksomat ALLE andre rundt meg blir gravide og får barn. Snuppa vår var ikke helt planlagt,men absolutt ønsket,men denne gangen så har det tatt lang tid,snart 1 år,og jeg blir like frustrert hver mnd den jæ.... mensen kommer. Jeg ønsker oss alle som prøver masse lykke til,det blir vår tur også:-) Klemmer tilbake

[Egget/pfeew med lille nurk]

Stooooor klem til deg!!!!! Huff...det er ikke alltid så lett å være prøver... Og jeg tror nok broren din samt SA'en har gjort det enda verre...

 

Jeg lurte på hvor du ble av..så jeg etterlyste deg her i går..

 

Du må nyte livet litt nå og stresse ned! Ta deg en tur på spa å få massasje eller hudpleie..det hjelper på humøret ;-)

 

 

[*Hønemor81*]

Takk for støtten du! Får prøve å roe ned prøvingen litt så kanskje ting blir bedre da. Og spa eller massasje hørtes ut som en strålende ide! Hvordan står det til med deg? Snart IKM?

[Dotten]

Kjempeflott skrevet og snilt av deg å dele dette med oss!

 

Ønsker både deg og din mann masse lykke til med babylaging og krysser fingre for at alt går bra med din bror.

 

Har selv ei søster som nettopp har fått vite om brystkreft. Mest sannsynlig har hun gått med det i over ett år, så vi får bare håpe på det beste.....

 

Er selv i min 28. pp!! Så skjønner din frustrasjon godt. Har ikke hatt SA/MA, har heldigvis ei jente på 3 år fra før, men man har lov å bli frustrert osv. når ting ikke klaffer!

 

Lykke til!

[Egget/pfeew med lille nurk]

Hei igjen snuppa!

Jeg kan anbefale Afroditeklinikken på Torshov. God service og ok priser :-) Jeg tok ansiktspleie der og det var helt nydelig! Hadde ei som het Christina tror jeg. Hun var superhyggelig.

Jeg har ikm i morgen tror jeg. Testet negativt i går. Synes jeg kan kjenne at mensen bygger seg opp nå. Murret litt i går og i dag. Og har ømme pms pupper.

Men, jeg er ikke lei meg! Gleder meg bare til hunden vår kommer om fire uker! I dag har vi fått hvilken valp som blir vår :-)

Hva skal du i helgen?